Boggi under Di3 605, 10.12.2008
Fotograf:Markus Blidh
EXIF-data:
Canon, Canon PowerShot A700
5.8 mm - 1/50 sec - f/2.8 - ISO
Plassering i gallerierne:
Norge >
Diesellokomotiver >
Di 3 NSB/ JBV/ OBAS /Trainkos /SkJB >
Di3 boggi
Boggier >
Boggier på lokomotiver >
Skandinavia >
NSB Di3a
Bildepresentasjon i Postvogna:
Ytterligare tre lokboggier
Re: [SE] toget består av. Her med bilder
Re: [SE] toget består av. Her med bilder
Ytterligere info:
Behovet for kraftigere trekkaggregater har ført til konstruksjon av lokomotiver med tre-akslede boggier. Lokomotiv type Di 3 var det første lokomotiv med tre-akslede
boggier ved NSB.
Boggirammen som er av sveist utførelse med lukkede profiler, er opplagt på 6 akselkasser over skruebærefjærer. Akselkassene har sylindriske rulle lager. Videre har kassene
plane sideføringer.
Åpningene i boggirammen for akselkassene er nedentil lukket med kraftige, godt tilpassede tverrstykker av flattstål.
I midten av hver boggi er det en senterpanne som lokomotivkassen hviler i. Senterpannen danner også boggiens svingepunkt. Den er utført med en stor plan bæreflate og med
sylindrisk styring og er opplagt på (underdelen er innebygget i) et H-formet bolster, boggivuggen.
Bolstret er igjen opplagt fjærende på boggirammen i 4 puter over skruefjærer.
I senterpannen er det oljebeholder for smøring.
Forbindelsene mellom over- og underdel i senterpannen er sikret med klave på hver side og mellom bolster og boggiramme ved fire lenker .
Den anvendte opplagring av bolsteret på skruefjærer gir anledning til sideutslag av boggien under kjøring i kurver, og skruefjærene virker samtidig sentrerende. Sideutslaget er ved anslag begrenset til ± 38 mm.
Så vel under sideutslag som under fjærspill styres bolsteret av fire vertikale glideplan festet til boggirammen, og over disse glideplan overføres også trekkraften. Kraftoverføringen skjer for øvrig over friksjonsdempere, en i hvert av bolsterets opplagringspunkter.
Hver friksjonsdemper består av en sylinder og et stempel med glidesko som av en kraftig fjær trykkes mot det vertikale glideplan.
Kilde: NSB Trykk 715.03