NSB El1 |
![]() |
Litt om elektrisk drift.
Den første bane ved NSB som ble elektrifisert var Drammenbanen, som ble bygget om fra smalsporet jernbane til normalsporet, med dobbeltspor Kristiania V - Sandvika.
I 1922 ble strekningen Oslo V-Brakerøya elektrifisert, og NSB kom i gang med elektrisk jernbanedrift. Til denne strekningen anskaffet NSB sitt første elektriske lok, og det fikk betegnelsen El 1.
Drammenbanen var klar for elektrisk drift i 1922, og med strømsystem enfase vekselstrøm 16 2/3 Hz og spenning 15 000 V.
Dette strømsystemet har senere vært enerådende ved NSB, og nyttes også i Sverige, Tyskland, Østerrike og Sveits.
Historikk
De første elektriske lokomotivene ved NSB var lokomotiver som ble overtatt fra Tinnoset - Notodden i 1920. Disse lokomotivene fikk etterhvert betegnelsen El6 og El 7.
Type El 1 ble bygget som NSBs første elloktype.
Det var et fireakslet lok med akselrekkeføle B`B`.
Forbildet var det tyske loket E71 og det svenske loket Oc.
Lokomotivene ble bygd av Thune med elektrisk utstyr fra Per Kure.
Det ble først levert 22 lok i 1922.
Ytterligere to lok ble levert i 1930.
Her hadde man gjort visse endringer på grunn av erfaringene, så de to siste fikk betegnelsen El 1b.
Lokomotiv type El1. hadde en ytelse på 692 kW.
El 1 ble mest brukt fra Oslo V og vestover mot Drammen.
Etter hvert som Sørlandsbanen ble bygd og elektrifisert, strakk innsatsområdet seg helt til Stavanger.
El 1 ble utrangert 1962-73.
2001 og 2002 ble i 1966 solgt til Rjukanbanen(Rj.B). 2 lok, 2001 og 2011, er bevart og eies av Jernbanemuseet
El 1 NSB / RjB 14 - 15 (Rjukanbanen) | |
Bygget av | Per Kure og Thune |
Bygget antall | 24 |
Nummer | El1 2001 - El1 2022 / El1 2049 - El1 2050 |
Byggeår | 1922-1930 |
Største hastighet | 70 km/t |
Motor | 2 x ASEA SJ1103 |
Starttrekkraft | 157 kN |
Ytelse | 940 hk/ 690 kW |
Lengde o.b. | 12,7 m |
Adhesjonsvekt | 61,3 tonn |
Akselanordning | B´ B´ (To boggier med fellesakseldrift) |
Akseltrykk | |
Anmerkning/bevart | 2001 og 2011, er bevart og eies av Jernbanemuseet |
EVN-typenummer | 91 76 0101 xxx-y |
NSB El 1.2001
Bygget av Thune mek. verksted i 1922 med fabrikknr. 284 som ett av 22 slike lokomotiver til Drammenbanen. Lokomotivet har elektrisk utrustning fra Per Kure.
Lokomotivet ble overtatt av NSB 25.07.1922.
Etter tjeneste på Drammenbanen ble det i 1936 brukt på Bratsbergbanen, utstyrt med trykkluftbremser.
Lokomotivet ble solgt til Norsk Hydro Rjukanbanen i 1966 og der gitt betegnelsen Rj.B. nr. 14.
Ved utrangering i 1987 ble lokomotivet gitt som gave til Norsk Teknisk Museum under forutsetning av et driftssamarbeid mellom NTM og NJK.
Norsk Jernbanemuseum overtok lokomotivet fra NTM i 2001.
NSB El 1 (Rj.B Rjukanbanen 14 - 15) | Ytelse: Stigning - togvekt |
![]() | ![]() |
NSB El 1 (Rj.B Rjukanbanen 14 - 15) | Ytelse: Stigning - togvekt |
NSB El1 |
![]() |
Litt om elektrisk drift.
Den første bane ved NSB som ble elektrifisert var Drammenbanen, som ble bygget om fra smalsporet jernbane til normalsporet, med dobbeltspor Kristiania V - Sandvika.
I 1922 ble strekningen Oslo V-Brakerøya elektrifisert, og NSB kom i gang med elektrisk jernbanedrift. Til denne strekningen anskaffet NSB sitt første elektriske lok, og det fikk betegnelsen El 1.
Drammenbanen var klar for elektrisk drift i 1922, og med strømsystem enfase vekselstrøm 16 2/3 Hz og spenning 15 000 V.
Dette strømsystemet har senere vært enerådende ved NSB, og nyttes også i Sverige, Tyskland, Østerrike og Sveits.
Historikk
De første elektriske lokomotivene ved NSB var lokomotiver som ble overtatt fra Tinnoset - Notodden i 1920. Disse lokomotivene fikk etterhvert betegnelsen El6 og El 7.
Type El 1 ble bygget som NSBs første elloktype.
Det var et fireakslet lok med akselrekkeføle B`B`.
Forbildet var det tyske loket E71 og det svenske loket Oc.
Lokomotivene ble bygd av Thune med elektrisk utstyr fra Per Kure.
Det ble først levert 22 lok i 1922.
Ytterligere to lok ble levert i 1930.
Her hadde man gjort visse endringer på grunn av erfaringene, så de to siste fikk betegnelsen El 1b.
Lokomotiv type El1. hadde en ytelse på 692 kW.
El 1 ble mest brukt fra Oslo V og vestover mot Drammen.
Etter hvert som Sørlandsbanen ble bygd og elektrifisert, strakk innsatsområdet seg helt til Stavanger.
El 1 ble utrangert 1962-73.
2001 og 2002 ble i 1966 solgt til Rjukanbanen(Rj.B). 2 lok, 2001 og 2011, er bevart og eies av Jernbanemuseet
El 1 NSB / RjB 14 - 15 (Rjukanbanen) | |
Bygget av | Per Kure og Thune |
Bygget antall | 24 |
Nummer | El1 2001 - El1 2022 / El1 2049 - El1 2050 |
Byggeår | 1922-1930 |
Største hastighet | 70 km/t |
Motor | 2 x ASEA SJ1103 |
Starttrekkraft | 157 kN |
Ytelse | 940 hk/ 690 kW |
Lengde o.b. | 12,7 m |
Adhesjonsvekt | 61,3 tonn |
Akselanordning | B´ B´ (To boggier med fellesakseldrift) |
Akseltrykk | |
Anmerkning/bevart | 2001 og 2011, er bevart og eies av Jernbanemuseet |
EVN-typenummer | 91 76 0101 xxx-y |
NSB El 1.2001
Bygget av Thune mek. verksted i 1922 med fabrikknr. 284 som ett av 22 slike lokomotiver til Drammenbanen. Lokomotivet har elektrisk utrustning fra Per Kure.
Lokomotivet ble overtatt av NSB 25.07.1922.
Etter tjeneste på Drammenbanen ble det i 1936 brukt på Bratsbergbanen, utstyrt med trykkluftbremser.
Lokomotivet ble solgt til Norsk Hydro Rjukanbanen i 1966 og der gitt betegnelsen Rj.B. nr. 14.
Ved utrangering i 1987 ble lokomotivet gitt som gave til Norsk Teknisk Museum under forutsetning av et driftssamarbeid mellom NTM og NJK.
Norsk Jernbanemuseum overtok lokomotivet fra NTM i 2001.
NSB El 1 (Rj.B Rjukanbanen 14 - 15) | Ytelse: Stigning - togvekt |
![]() | ![]() |
NSB El 1 (Rj.B Rjukanbanen 14 - 15) | Ytelse: Stigning - togvekt |