Sporveksel 2, Mære krysningsspor (MÆ) (Km 114,942)
© Mads Eivind Eilertsen
Sporveksel 2, Mære krysningsspor (MÆ) (Km 114,942)
© Mads Eivind Eilertsen
Sporveksel 2, Mære krysningsspor (MÆ) (Km 114,942), sett mot sør
© Mads Eivind Eilertsen
Göteborgs Spårvägar M32 458 ved Lindholmen holdeplass
© Ronny Maarud
| Relaterte sider |
| SJ - Ma |
| TGOJ Ma 402 |
![[bilde]](http://www.jernbane.net/sverige/ellok/ma_mg/ma402.jpg) |
| TGOJ Ma 402 |
![[bilde]](http://www.jernbane.net/uploadf/20080314_laangsele_ma402.jpg) |
Beskrivelse
Ma lokomotivet er bygget av ASEA for Statens Järnvägar i Sverige i årene 1953 og 1960.
Typenavnet kommer av av den svenske hovedliteraen M, som betyr treakslet elektrisk boggilokomotiv, og underliteraet a, som betyr at lokomotivet regnes som hovedserien av denne literaen.
Lokomotivet ble utviklet fra Mg lokomotivene som ble bygget av ASEA i 1944. Ma lokomotivene er med sin styrke og driftsikkerhet fortsatt i tjeneste hos ulike svenske godsselskaper, noe som gjør Ma til den mest langlivede elektriske lokomotivtypen i Sverige.
ASEA leverte 32 lokomotiver til SJ i fra 1953 til 1960.
TGOJ fikk sine ni lokomotiver levert fra ASEA mellom 1954 til 1958.
Disse skiller seg fra SJ versjonen ved at TGOJ lokomotivene var levert med multippelstyring, dessuten var vinduer i blandt annet maskinrommet anderledes enn på SJ´s Ma lokomotiver.
TGOJ lokomotivene ble satt inn i malmtrafikken mellom Grängesberg og Oxelösund, mens SJ valgte å bruke sine Ma lokomotiver i midt Sverige.
| TGOJ Ma | |
| Bygget av | ASEA |
| Bygget antall | 9 (Ma till TGOJ) |
| Nummer | 401 - 409 |
| Byggeår | 1953-1960 |
| Største hastighet | 105 km/h |
| Motor | |
| Ytelse | 3 960 kW |
| Lengde o.b. | 16,8 meter |
| Adhesjonsvekt | |
| Akselanordning | Co'Co' |
| Akseltrykk | |
| Strømsystem | 15 kV AC 16,7 Hz |
| Anmerkning/bevart | |
| EVN-typenummer | |
| TGOJ Ma 408 | TGOJ MA 402 | Ma 404 | |||
![[bilde]](http://jernbane.net/upload_12/1442257009_DSC_3356altpv.jpg) | ![[bilde]](http://www.jernbane.net/uploadn/35129ASN_0162_net.jpg) | ![[bilde]](http://jernbane.net/upload_08/1416672588_IMG_24781.jpg) | |||
| TGOJ Ma 408 i Gävle | GC/TGOJ MA 402 med Gt 4300 ved Västra Torup | Transport av BM68 med Ma 404 |
| TGOJ - Ma, tegning fra ASEA | |
![[bilde]](https://jernbane.net/upload_24/1743955075_TGOJ_ma.jpg) | |
| TGOJ - Ma, tegning fra ASEA |
Beskrivelse
Ma lokomotivet er bygget av ASEA for Statens Järnvägar i Sverige i årene 1953 og 1960.
Typenavnet kommer av av den svenske hovedliteraen M, som betyr treakslet elektrisk boggilokomotiv, og underliteraet a, som betyr at lokomotivet regnes som hovedserien av denne literaen.
Lokomotivet ble utviklet fra Mg lokomotivene som ble bygget av ASEA i 1944. Ma lokomotivene er med sin styrke og driftsikkerhet fortsatt i tjeneste hos ulike svenske godsselskaper, noe som gjør Ma til den mest langlivede elektriske lokomotivtypen i Sverige.
ASEA leverte 32 lokomotiver til SJ i fra 1953 til 1960.
TGOJ fikk sine ni lokomotiver levert fra ASEA mellom 1954 til 1958.
Disse skiller seg fra SJ versjonen ved at TGOJ lokomotivene var levert med multippelstyring, dessuten var vinduer i blandt annet maskinrommet anderledes enn på SJ´s Ma lokomotiver.
TGOJ lokomotivene ble satt inn i malmtrafikken mellom Grängesberg og Oxelösund, mens SJ valgte å bruke sine Ma lokomotiver i midt Sverige.
| TGOJ Ma | |
| Bygget av | ASEA |
| Bygget antall | 9 (Ma till TGOJ) |
| Nummer | 401 - 409 |
| Byggeår | 1953-1960 |
| Største hastighet | 105 km/h |
| Motor | |
| Ytelse | 3 960 kW |
| Lengde o.b. | 16,8 meter |
| Adhesjonsvekt | |
| Akselanordning | Co'Co' |
| Akseltrykk | |
| Strømsystem | 15 kV AC 16,7 Hz |
| Anmerkning/bevart | |
| EVN-typenummer | |
| Relaterte sider |
| SJ - Ma |
TGOJ Ma 402 på Eskilstuna Centralstation
© Dieter Hauss
Larslund. TGOJ Ma 403 med extratåg till Oxelösund
© Jens Dahlström
TGOJ Ma 402 på Eskilstuna Centralstation
© Dieter Hauss
Ma 406 Kvitebjørn + V4 142 i Halden
© Jack Andresen
TGOJ Ma 408 med malmtåg 7201 i Bettna
© Jens Dahlström
tog 471 ved Hauknesstranda
© Lars Kristian Røli
Rt Ys 14 + Ym 4 + Ys 15 + Ym 5 i Himlingeøje
© Johnni Lassen
BM92 på Valdresbanen - Leira stasjon
© Eivind Engberg
Snart avgang fra Skandiahamnen - Göteborg
© Ronny Maarud
IC 2085 passerer Breitach med 218 495-0. Toppene Entschenkopf (2043 m.o.h - t.v.) og Rubihorn (1952 m.o.h - t.h.)
© Geir Anders Langangen
Railcare MZ 1409 med tomt ballasttog ved Grohed på Bohusbanan
© Ronny Maarud
