Heyback festene har fått sitt navn etter opphavsmennene Reidar Heyerdahl Larsen og Einar Backe-Hansen, begge ingeniører ved Norges Statsbaner. Heyback festene er mye brukt i Sverige fra begynnelsen av 1950 tallet.

Heyback festene er brukt i Sverige både på furu og bøksviller fra 1956.

Heyback ble innført i forbindelse med opprustingen av de enkeltsporede stambaner, og er for tiden (2016) den eneste tilgjengelige fjær befestningen for tresviller på det statlige jernbane nettet i Sverige.

FIST-befestningen (av initialene i navnene; Tord Ivar Svante Fogelberg) ble introdusert på midten av 1950 tallet sammen med to blokks betongsvillene med betegnelsen 101.
Bane ingeniøren Fogelberg, var ansatt ved SJ i Nässjö.

FIST festet besto av en lang fjærklemme av rundstål som som ble tredd rundt en rundståls sprint som i ett rør går gjennom svillen. Skinnene ligger på en plate av gummi mot svillene.
Platene var bøyd opp langs kantene på skinnefoten og fungerte derfor som en elektrisk isolator mot betongsvillene.

FIST ble også brukt på andre typer betongsviller. Den fungerte bra, men det var en ulempe at visse komponenter lå nede i selve ballasten.
FIST festene forsvant etter hvert som sviller ble byttet ut.

Overingeniørene Hamrin som virket ved Lesjöfors AB og Borup som var ansatt i SJ, utviklet Hambo festet som etter hvert avløste FIST festene. Hambo festene ble innført under 1970 tallet sammen med en modifisert type betongsviller.

Hambofestet var en enkel konstruksjon og var velegnet ved maskinell håndtering, men type kunne skape problemer med ujevn klemmekraft dersom fjærene ikke var støpt inn i betongsvillene etter eksakt oppgitte mål

Dessuten var det lett å skade de innstøpte skuldrene til festene, selv ved mindre og lette avsporinger.
Selv etter lette avsporinger måtte svillene oftest byttes.