Jernbane.net

Hjem > Norge > Norge: Damplokomotiver > NSB Type 49/Dovregubben
Støtt oss
Ukens Bilde
ukens bilde
Tog 2709 med 69.40 og 69.85, møter tog 2804 med 69.78 og 69.42, på Oslo S
Fotograf: Jon-Andreas Sognnæs

Tidligere Ukens Bilde

Dagens bilde
dgens bilde
OHJ 24 med en enkelt vogn mod Gørlev
Fotograf: Allan Støvring-Nielsen

Tidligere Dagens Bilde


Siste opplastninger
Siste innlegg
facebook

NSB Type 49/Dovregubben
NSB 49a 463
[bilde]
Fra Norsk Årsrevy 1935/37

Historikk

Lokomotivtypen ble bygget i tre serier, 49a (1935), 49b (1936) og 49c (1940-41) for å trekke de stadig tyngre togene på Dovrebanen..
De ble produsert av Hamar Jernstøberi & Thunes mekaniske verksted og Krupp i Essen.
I tillegg til de syv leverte lokomotivene, ble syv ødelagt under andre verdenskrig i et bombeangrep under produksjon i Tyskland.
Fire lokomotiver under bygging på Hamar ble aldri fullført, men endte som reservedeler for de eksisterende maskinene.
Lokomotivtypen var plaget av mange barnesykdommer som delvis skyldes manglende prøvekjøring før levering. Type 49 var ett kraftig lokomotiv med høy effekt i forhold til sin vekt.
Offisielt ble kun prototypen, nr 463, gitt navnet Dovregubben.

Damplokomotivet var enerådende sorn jernbanens «hest» i nær hundre år og gjennomgikk en veldig teknisk utvikling. Toppen ble nådd med «Dovregubben» som var Nord-Europas største og sterkeste lokomotiv.
Det fikk satt farten opp på Dovrebanen og brukte to timer mindre Trondheim — Dombås enn ved banens åpning. Kjøretiden Trondheim — Oslo ble redusert til ca. 10 1/2 timer mot 14 timer i 1921.

Dovregubben slukte som alle damplokomotiv enorme mengder kull.
Driften ble uforholdsmessig kostbar, og da NSB feiret sitt 100- årsjubileum i 1954 ble det såkalte «Vekk med dampen» programmet lansert.
Målsettingen var at elekfrifiseringen skulle fortsette etter den plan som Stortinget hadde vedtatt i 1952 oi i det tempo som bevilgningene tillot.

I 1953 ble det første lokomotiv av type 49 tatt ut av trafikken.
Et av lokomotivene, Nr 470, er tatt vare på og kan sees på Jernbanemuseet på Hamar. 


Dovregubben NSB Type 49
Bygget avHamar&Thune (463-465),
Krupp (470,471)
Thune (472,473)
Bygget antall7
Nummer463-465 og 470-473
Byggeår49a 1935
49b 1936
49c 1940,41
Hastighet for/bak90/45 km/t
Siste utrangertAlle, untatt 464, utrangert 16 des. 1958
Drivhjuldiameter1530 mm
Sylinderantall4
Sylinder diam./slaglengde i mm49a 465/720 - 650
49b 465/720 - 650
49c 440/720 - 650
Lengde o.b.22000mm
Adhesjonsvekt49a 62,4 tonn
49b 62,8 tonn
49c 61,9 tonn
Materialvekt lok/tender (tonn)49a 87,2/17,4
49b 92,7/17,4
49c 88,6/18,4
Tjenestevekt49a 151,5 tonn
49b 156,9 tonn
49c 153,1 tonn
Akselanordning1'D2'-2'2'
Akseltrykk
Anmerkning/bevart
EVN-typenummer
NSB 49a 463
[bilde]
Fra Norsk Årsrevy 1935/37

Historikk

Lokomotivtypen ble bygget i tre serier, 49a (1935), 49b (1936) og 49c (1940-41) for å trekke de stadig tyngre togene på Dovrebanen..
De ble produsert av Hamar Jernstøberi & Thunes mekaniske verksted og Krupp i Essen.
I tillegg til de syv leverte lokomotivene, ble syv ødelagt under andre verdenskrig i et bombeangrep under produksjon i Tyskland.
Fire lokomotiver under bygging på Hamar ble aldri fullført, men endte som reservedeler for de eksisterende maskinene.
Lokomotivtypen var plaget av mange barnesykdommer som delvis skyldes manglende prøvekjøring før levering. Type 49 var ett kraftig lokomotiv med høy effekt i forhold til sin vekt.
Offisielt ble kun prototypen, nr 463, gitt navnet Dovregubben.

Damplokomotivet var enerådende sorn jernbanens «hest» i nær hundre år og gjennomgikk en veldig teknisk utvikling. Toppen ble nådd med «Dovregubben» som var Nord-Europas største og sterkeste lokomotiv.
Det fikk satt farten opp på Dovrebanen og brukte to timer mindre Trondheim — Dombås enn ved banens åpning. Kjøretiden Trondheim — Oslo ble redusert til ca. 10 1/2 timer mot 14 timer i 1921.

Dovregubben slukte som alle damplokomotiv enorme mengder kull.
Driften ble uforholdsmessig kostbar, og da NSB feiret sitt 100- årsjubileum i 1954 ble det såkalte «Vekk med dampen» programmet lansert.
Målsettingen var at elekfrifiseringen skulle fortsette etter den plan som Stortinget hadde vedtatt i 1952 oi i det tempo som bevilgningene tillot.

I 1953 ble det første lokomotiv av type 49 tatt ut av trafikken.
Et av lokomotivene, Nr 470, er tatt vare på og kan sees på Jernbanemuseet på Hamar. 


Dovregubben NSB Type 49
Bygget avHamar&Thune (463-465),
Krupp (470,471)
Thune (472,473)
Bygget antall7
Nummer463-465 og 470-473
Byggeår49a 1935
49b 1936
49c 1940,41
Hastighet for/bak90/45 km/t
Siste utrangertAlle, untatt 464, utrangert 16 des. 1958
Drivhjuldiameter1530 mm
Sylinderantall4
Sylinder diam./slaglengde i mm49a 465/720 - 650
49b 465/720 - 650
49c 440/720 - 650
Lengde o.b.22000mm
Adhesjonsvekt49a 62,4 tonn
49b 62,8 tonn
49c 61,9 tonn
Materialvekt lok/tender (tonn)49a 87,2/17,4
49b 92,7/17,4
49c 88,6/18,4
Tjenestevekt49a 151,5 tonn
49b 156,9 tonn
49c 153,1 tonn
Akselanordning1'D2'-2'2'
Akseltrykk
Anmerkning/bevart
EVN-typenummer


NSB 49a 463
NSB 49a 463
© NSB
Finn i Postvogna
I alt 4 bilder - se alle
Type 49 nr 463 på Marienborg
© Johannes Barlaup
Finn i Postvogna
Fra Norsk Årsrevy 1935/37
© via KEH
Finn i Postvogna
NSB 49a 463
© NSB
Finn i Postvogna




NSB 49a 464
I alt 1 bilde
NSB 49a 464
© NSB
Finn i Postvogna



NSB 49c 470
NSB 49c 470 på Jernbanemuseumet
© Laurenz Edelman
Finn i Postvogna
I alt 5 bilder - se alle
471 på Hamar
© Trygve Kåsa
Finn i Postvogna
NSB 49c 470
© NSB
Finn i Postvogna
NSB 49c 470 på Jernbanemuseumet
© Laurenz Edelman
Finn i Postvogna

Bevart, utstilt på Jernbanemuseet


andre
Dovregubbe #1 på prøvetur
© NSB
Finn i Postvogna
Et lok type 49 på Marienborg
© Johannes Barlaup
Finn i Postvogna
Dovregubbe #1 på prøvetur
© NSB
Finn i Postvogna
Dovregubbe #1 på prøvetur
© NSB
Finn i Postvogna



Booking.com
Booking.com