Historikk
Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll er Norges eldste jernbanestrekning.
Den ble åpnet som en 68 kilometer lang normalsporet strekning 1. september 1854.
Allerede i 1852 var strekningen mellom Christiania og Strømmen ferdigbygget. Fra 5. november ble det tillatt for godstrafikk på strekningen, mens persontrafikken startet 4. juli året etter.
I kombinasjon med dampbåttrafikk på Mjøsa revolusjonerte banen samferdselen i dette innlandsområdet.
De viktigste stasjonene langs banen er Bryn,Strømmen, Lillestrøm, Jessheim og Eidsvoll.
Hovedbanen ble bygget med hjelp av britisk kapital og fikk navnet Norsk Hoved-Jernbane ved åpningen. Etter 50 år ble strekningen betydelig modernisert. 1. oktober 1903 ble det bygget dobbeltspor mellom Bryn og Lillestrøm med forlengelse til Christiania 1. september året etter. Staten overtok aksjene til Norsk Hoved-Jernbane i 1926 og strekningen ble nå drever av NSB. Året etter ble strekningen elektrifisert, noe som reduserte reisetiden som følge av mer moderne togmateriell.
Fjernstyring av kontaktledningsbrytere på banestrekningene Lillestrøm— Eidsvoll og på Kongsvingerbanen ble fullført og tatt i bruk under driftsåret 1959/1960.
Under samme driftsår ble de automatiske vegbomanleggene ved Leirsund, Dal og Bøn på Hovedbanen satt i drift. Under samme periode ble et automatisk vegsignalanlegg ved Hauerseter på Hovedbanen, for riksveg 50 satt i drift.
Hovedbanen mistet i 1998/1999 mye av trafikken etter åpningen av Gardermobanen.
Gardermobanen ble bygget 140 år etter Hovedbanen og går også den mellom Oslo og Eidsvoll, på eget spor fra Etterstad til Eidsvoll.
Hovedbanen brukes i dag derfor hovedsakelig av lokaltog som stopper på stasjoner og holdeplasser på banen, og av godstog.
Strekningen mellom Dal og Eidsvoll har nå bare godstrafikk,
Hovedbanen: Oslo - Eidsvoll | |
Bygget av | |
Bygget antall | |
Nummer | |
Byggeår | |
Åpnet | 1854 |
Største hastighet på strekningen | 130 km/h |
Antall krysningspor > 600 meter | 8 |
Stasjoner med persontrafikk | 21 stasjoner per. 1.4.2010 |
Banens lengde | 67, 86 km |
Trafikkform | Person og godstrafikk |
Tunneler | 4 |
Planoverganger | 6 |
Bruer | 60 |
Akseltrykk | |
Anmerkning/bevart | |
EVN-typenummer |
Historikk
Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll er Norges eldste jernbanestrekning.
Den ble åpnet som en 68 kilometer lang normalsporet strekning 1. september 1854.
Allerede i 1852 var strekningen mellom Christiania og Strømmen ferdigbygget. Fra 5. november ble det tillatt for godstrafikk på strekningen, mens persontrafikken startet 4. juli året etter.
I kombinasjon med dampbåttrafikk på Mjøsa revolusjonerte banen samferdselen i dette innlandsområdet.
De viktigste stasjonene langs banen er Bryn,Strømmen, Lillestrøm, Jessheim og Eidsvoll.
Hovedbanen ble bygget med hjelp av britisk kapital og fikk navnet Norsk Hoved-Jernbane ved åpningen. Etter 50 år ble strekningen betydelig modernisert. 1. oktober 1903 ble det bygget dobbeltspor mellom Bryn og Lillestrøm med forlengelse til Christiania 1. september året etter. Staten overtok aksjene til Norsk Hoved-Jernbane i 1926 og strekningen ble nå drever av NSB. Året etter ble strekningen elektrifisert, noe som reduserte reisetiden som følge av mer moderne togmateriell.
Fjernstyring av kontaktledningsbrytere på banestrekningene Lillestrøm— Eidsvoll og på Kongsvingerbanen ble fullført og tatt i bruk under driftsåret 1959/1960.
Under samme driftsår ble de automatiske vegbomanleggene ved Leirsund, Dal og Bøn på Hovedbanen satt i drift. Under samme periode ble et automatisk vegsignalanlegg ved Hauerseter på Hovedbanen, for riksveg 50 satt i drift.
Hovedbanen mistet i 1998/1999 mye av trafikken etter åpningen av Gardermobanen.
Gardermobanen ble bygget 140 år etter Hovedbanen og går også den mellom Oslo og Eidsvoll, på eget spor fra Etterstad til Eidsvoll.
Hovedbanen brukes i dag derfor hovedsakelig av lokaltog som stopper på stasjoner og holdeplasser på banen, og av godstog.
Strekningen mellom Dal og Eidsvoll har nå bare godstrafikk,
Hovedbanen: Oslo - Eidsvoll | |
Bygget av | |
Bygget antall | |
Nummer | |
Byggeår | |
Åpnet | 1854 |
Største hastighet på strekningen | 130 km/h |
Antall krysningspor > 600 meter | 8 |
Stasjoner med persontrafikk | 21 stasjoner per. 1.4.2010 |
Banens lengde | 67, 86 km |
Trafikkform | Person og godstrafikk |
Tunneler | 4 |
Planoverganger | 6 |
Bruer | 60 |
Akseltrykk | |
Anmerkning/bevart | |
EVN-typenummer |