Kongsvingerbanen er 114,7 kilometer lang fra Lillestrøm til Riksgrensen ved Magnor. Banen grener ut fra Hovedbanen på Lillestrøm og følger Glomma fra Fetsund til Kongsvinger før den tar en sørøstlig retning til Skotterud, Magnor og riksgrensen.
Banen ble åpnet i 1862 til Kongsvinger og videre til Sverige i 1865. (Lokalt kalt: Grensebanen)
Kongsvingerbanen fikk elektrisk drift i 1951.

Alle stasjonsbygningene langs banen var tegnet av arkitektene Schirmer og von Hanno. Noen av stasjonene, som for eksempel Sørumsand, Disenå og Galterud, var opprinnelig bare holdeplasser, og bygningene kom til først i ettertid. 

Kongsvinger stasjon er en stor bygning i sveitserstil og med to fløyer, og den ble oppført av byggmester Schüssler. 
I annen etasje i den østre fløyen var det leilighet for stasjonsmester Gornitzka. 
På stasjonen var det også andre instanser enn NSB. 
Det første hotellet i Kongsvinger var Jernbanehotellet. 
Det lå i den vestre fløyen av stasjonsbygningen. Seinere holdt Tollkammeret til der, og i annen etasje hadde tollsjefen sin leilighet.
I mellombygningen var det jernbanerestaurant, og denne var svært populær blant de reisende.

Fjernstyring av kontaktledningsbrytere på banestrekningene Lillestrøm— Eidsvoll og på Kongsvingerbanen ble fullført og tatt i bruk under driftsåret 1959/1960.

Med jernbane, skip og bil til Sverige.

I 1905 eksisterte det allerede fire jernbanelinjer mellom Norge og Sverige. Mye av varene gikk derfor med tog. Merakerbanen fraktet hele 50 000 tonn varer til Sverige, hvorav 20 000 tonn kull og 10 000 tonn sild og fisk. Smaalensbanen fraktet bare i overkant av 5 000 tonn til Sverige, med tremasse som den største varen. Kongsvingerbanen tok seg av 25 000 og Ofotbanen 35 000 tonn til Sverige. Kull utgjorde nesten hele godsmengden med Ofotbanen til Sverige og var også den største varen med Kongsvingerbanen. Målt i verdi fraktet de fire jernbanene om lag 30 prosent av varene til Sverige, mens hele 65 prosent gikk med sjøverts transport. Mens mesteparten av varene fra Norge gikk ut sjøveien, gjaldt det samme for bare 13 prosent av varene fra Sverige til Norge, målt i verdi. Nær 85 prosent kom med jernbane. Dette omfatter først og fremst den svenske jernmalmen som ble fraktet med Ofotbanen til Narvik, mens de andre jernbanene brakte blant annet svenske trevarer til Norge.

I 1975 kom 22 prosent av godsmengden fra Sverige med jernbane, 32 prosent med skip, mens hele 46 prosent nå kom med lastebil. Tømmer og trelast, ferdigvarer og kjemiske produkter stod for de største kvantaene i landeveistransporten fra Sverige. I motsatt retning gikk mesteparten av varene til Sverige fortsatt med skip. Hele 74 prosent av godsmengden ble fraktet sjøverts til Sverige og 16 prosent med lastebil, mens jernbanens andel var i underkant av 8 prosent.

Tjue år senere, i 1995, hadde landeveistransporten økt til 54 prosent av godsmengden fra Sverige, på bekostning av jernbanene, som nå hadde fått sin andel halvert fra 1975 til bare 11 prosent. Mesteparten av de norske varene til Sverige gikk fortsatt sjøveien. Andelen med skip hadde økt til hele 83 prosent av godsmengden, mens 13 prosent gikk med lastebil. Jernbanens andel var halvert fra 1975 og stod i 1995 for bare 4 prosent av godsmengden fra Norge til Sverige.

Kilde : Bygg i 100 år.

Kongsvingerbanen i dag:

Kongsvingerbanen har i dag stor trafikk av både gods- og persontog. 
I 2011 var sporets overbygning (pukkballasten) ferdig fornyet på hele strekningen og ved ruteendringen i desember 2012 ble det innført faste timesavganger til og fra Kongsvinger.
Trafikken på Kongsvingerbanen består i dag av lokaltog (65%), region- og fjerntog til og fra Sverige (15%) og godstog (20%). 

Det er fire grenseoverganger mellom Norge og Sverige. Ingen av grenseovergangene innebærer skifte av sporvidde. 
Passering av riksgrensen innebærer skifte av visuelt signalsystem.

TEN – det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet 
Den nasjonale delen av det transeuropeiske konvensjonelle jernbanenettet omfatter følgende linjer:

• Østfoldbanen (Oslo – Moss – Kornsjø)
• Vestfoldbanen (Oslo – Drammen - Skien)
• Bratsbergbanen (Nordagutu – Skien)
• Kongsvingerbanen (Oslo – Kongsvinger – Charlottenberg)
• Sørlandsbanen (Oslo – Hokksund – Stavanger)
• Bergensbanen (Oslo – Hokksund - Hønefoss - Bergen)
• Strekningen Oslo – Roa – Hønefoss
• Dovrebanen (Oslo – Dombås – Trondheim)
• Meråkerbanen (Trondheim – Storlien)
• Nordlandsbanen (Trondheim – Bodø)
• Ofotbanen (Narvik – Vassijaure)