Jernbane.net

Hjem > Norge > Jernbanestasjoner og strekninger > Sydvaranger jernbane
Støtt oss
Ukens Bilde
«Står alle togene så pent på rad»
Fotograf: Odd Eeg

Tidligere Ukens Bilde

Dagens bilde
NSB El11 2103 i Drammen
Fotograf: Ronny Maarud

Tidligere Dagens Bilde


Top 100
Syratåget med El 16 2209 öster Bäckefors
Fotograf: Johan Siirak

Top-100-bilder

Seneste opplastninger
Siste innlegg
facebook

Sydvaranger jernbane
Kart over Sydvarangers jernbane.
[bilde]
Kart over Sydvarangers jernbane med fotostedene

Kirkenes - Bjørnevatn.

Kirkenes–Bjørnevatnbanen er 8.484 m lang og går fra gruva i Bjørnevatn til Kirkenes havn. 
Tidligere hadde var det passasjertransport og den hadde da to stasjoner, Kirkenes stasjon og Bjørnevatn stasjon, som var plassert 7.5 km fra hverandre. 
En tredje stasjon, Armeeverpflegungslager, ble bare brukt under og rett etter andre verdenskrig og lå 5.01 km fra Kirkenes stasjon. 
Kirkenes–Bjørnevatnbanen har normalspor, er i dag ikke elektrifisert, og har enkeltspor.
Kirkenes-Bjørnevatnbanen var verdens nordligste jernbane frem til 2010, da Obskaja-Bovanenkovobanen ble åpnet i Russland.

Gruveselskapet AS Sydvaranger er for mange synonymt med Kirkenes. En hjørensteinsbedrift i lokalsamfunnet, som har satt Kirkenes på kartet.

Under hele andre verdenskrig var AS Sydvarangers jernbane selve livsstrengen til Kirkenes-befolkningen.
Toget gikk opp til Bjørnevatn hver hele klokketime - ned hver halvtime.
Denne transportmuligheten reddet med stor sikkerhet hundrevis av liv.  I tunnelene ved Bjørnvatn ble det skapt egne småsamfunn.
Her oppholdt mange av innbyggerne i Kirkenes seg mens de ventet på at krigen skulle ta slutt, og freden atter senke seg over fedrelandet.
Anslagsvis 3500 personer søkte tilflukt i gruvetunnelene da ordren om tvangsevakuering ble iverksatt få dager etter frigjøringen av Kirkenes.

Gruvedriften ble nedlagt i 1996, men private eiere og ny kapital gjorde driften mulig igjen, og fra 2009 har det vært full fart i gruvene og på jernbanelinja. 
Den åtte kilometer lange linja strekker seg fra kaia i Kirkenes sentrum og til gruvene ved Bjørnevatn.

Sydvaranger Gruver dannet datterselskapet Sydvaranger Malmtransport AS, og er 100 prosent eier. 
Selskapet fikk i juni 2013 konsesjon til egen jernbanedrift. 
Før 2013 var de unntatt Jernbanetilsynet.
Toget kjører i pendel med loket i ene enden og konduktørvogn i andre, helt uten ruteplan. 
Det er ingen signalsystemer på banen.

Brutto tonnasje per år var 12 – 13 millioner tonn. 
Det ble fraktet 1000 tonn jernmalm i timen, og man fyller en vogn på 20 sekunder. 
Hele toget fylles på 10 – 15 minutter. 
Vognvekta er 20 tonn + 60 tonn malm = 80 tonn x 20 vogner = 1600 tonn togvekt.
De regner med at det er malmforekomster for gruvedrift i ytterligere 25 år.

Sulitjelma, Orkla og A/S Sydvaranger.

Svensk kapital var med på å legge det økonomiske grunnlaget for en rekke virksomheter som har preget norsk næringsliv i hele perioden 1905-2005, og på slutten av århundret var Sverige størst av de utenlandske investorlandene i Norge.

Svenske investorer sto bak tre av de viktigste gruveselskapene i Norge. I 1891 ble Sulitjelma aktiegruber ved Fauske i Nordland grunnlagt av svenske investorer for å utvinne svovelkis som kunne omdannes til svovel- og kopperkonsentrat. Fabrikktellingen i 1909 viste at med sine 1 688 ansatte var Sulitjelma den nest største arbeidsgiveren blant aksjeselskapene.

I 1904 ble gruveselskapet Orkla-grube Aktiebolag grunnlagt med svensk kapital fra den mektige Wallenberg-gruppen.
Hovedsjakten i gruven fikk da også navnet «Wallenberg sjakt».
De svenske Orkla-investorene finansierte i årene 1904-1910 byggingen av Thamshavnbanen, verdens eldste jernbane drevet på vekselstrøm.
Banen gjorde det mulig å eksportere kobberholdig svovelkis på en kommersiell basis.
I 1931 grunnla Orkla-Grube A/B Orkla-Metal aktieselskap.
Orkla-Metal omdannet svovelkis til bestanddelene svovel- og kopperkonsentrat ved bruk av en elektrisk smelteprosess.
Wallenberg-gruppen var også del av et svensk konsortium som finansierte gruveselskapet A/S Sydvaranger ved Kirkenes.
A/S Sydvaranger ble grunnlagt i 1906 av nordmannen Christian Anker, og driften tok til i 1910.

Kart over Sydvarangers jernbane.
[bilde]
Kart over Sydvarangers jernbane med fotostedene

Kirkenes - Bjørnevatn.

Kirkenes–Bjørnevatnbanen er 8.484 m lang og går fra gruva i Bjørnevatn til Kirkenes havn. 
Tidligere hadde var det passasjertransport og den hadde da to stasjoner, Kirkenes stasjon og Bjørnevatn stasjon, som var plassert 7.5 km fra hverandre. 
En tredje stasjon, Armeeverpflegungslager, ble bare brukt under og rett etter andre verdenskrig og lå 5.01 km fra Kirkenes stasjon. 
Kirkenes–Bjørnevatnbanen har normalspor, er i dag ikke elektrifisert, og har enkeltspor.
Kirkenes-Bjørnevatnbanen var verdens nordligste jernbane frem til 2010, da Obskaja-Bovanenkovobanen ble åpnet i Russland.

Gruveselskapet AS Sydvaranger er for mange synonymt med Kirkenes. En hjørensteinsbedrift i lokalsamfunnet, som har satt Kirkenes på kartet.

Under hele andre verdenskrig var AS Sydvarangers jernbane selve livsstrengen til Kirkenes-befolkningen.
Toget gikk opp til Bjørnevatn hver hele klokketime - ned hver halvtime.
Denne transportmuligheten reddet med stor sikkerhet hundrevis av liv.  I tunnelene ved Bjørnvatn ble det skapt egne småsamfunn.
Her oppholdt mange av innbyggerne i Kirkenes seg mens de ventet på at krigen skulle ta slutt, og freden atter senke seg over fedrelandet.
Anslagsvis 3500 personer søkte tilflukt i gruvetunnelene da ordren om tvangsevakuering ble iverksatt få dager etter frigjøringen av Kirkenes.

Gruvedriften ble nedlagt i 1996, men private eiere og ny kapital gjorde driften mulig igjen, og fra 2009 har det vært full fart i gruvene og på jernbanelinja. 
Den åtte kilometer lange linja strekker seg fra kaia i Kirkenes sentrum og til gruvene ved Bjørnevatn.

Sydvaranger Gruver dannet datterselskapet Sydvaranger Malmtransport AS, og er 100 prosent eier. 
Selskapet fikk i juni 2013 konsesjon til egen jernbanedrift. 
Før 2013 var de unntatt Jernbanetilsynet.
Toget kjører i pendel med loket i ene enden og konduktørvogn i andre, helt uten ruteplan. 
Det er ingen signalsystemer på banen.

Brutto tonnasje per år var 12 – 13 millioner tonn. 
Det ble fraktet 1000 tonn jernmalm i timen, og man fyller en vogn på 20 sekunder. 
Hele toget fylles på 10 – 15 minutter. 
Vognvekta er 20 tonn + 60 tonn malm = 80 tonn x 20 vogner = 1600 tonn togvekt.
De regner med at det er malmforekomster for gruvedrift i ytterligere 25 år.

Sulitjelma, Orkla og A/S Sydvaranger.

Svensk kapital var med på å legge det økonomiske grunnlaget for en rekke virksomheter som har preget norsk næringsliv i hele perioden 1905-2005, og på slutten av århundret var Sverige størst av de utenlandske investorlandene i Norge.

Svenske investorer sto bak tre av de viktigste gruveselskapene i Norge. I 1891 ble Sulitjelma aktiegruber ved Fauske i Nordland grunnlagt av svenske investorer for å utvinne svovelkis som kunne omdannes til svovel- og kopperkonsentrat. Fabrikktellingen i 1909 viste at med sine 1 688 ansatte var Sulitjelma den nest største arbeidsgiveren blant aksjeselskapene.

I 1904 ble gruveselskapet Orkla-grube Aktiebolag grunnlagt med svensk kapital fra den mektige Wallenberg-gruppen.
Hovedsjakten i gruven fikk da også navnet «Wallenberg sjakt».
De svenske Orkla-investorene finansierte i årene 1904-1910 byggingen av Thamshavnbanen, verdens eldste jernbane drevet på vekselstrøm.
Banen gjorde det mulig å eksportere kobberholdig svovelkis på en kommersiell basis.
I 1931 grunnla Orkla-Grube A/B Orkla-Metal aktieselskap.
Orkla-Metal omdannet svovelkis til bestanddelene svovel- og kopperkonsentrat ved bruk av en elektrisk smelteprosess.
Wallenberg-gruppen var også del av et svensk konsortium som finansierte gruveselskapet A/S Sydvaranger ved Kirkenes.
A/S Sydvaranger ble grunnlagt i 1906 av nordmannen Christian Anker, og driften tok til i 1910.



Kart over banen
I alt 1 bilde
Kart over Sydvarangers jernbane med alle fotostedene
©
Finn i Postvogna



Tappetunnelen i Bjørnevatn
3 - Advarselskilt ved tappetunnelens åpning
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
I alt 5 bilder - se alle
1 - Inne i tappetunnelen i Bjørnevatn
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
2 - Tappetunnelen i Bjørnevatn
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
3 - Advarselskilt ved tappetunnelens åpning
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna




Tunnelåpningen
4 -Tunnelåpningen
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
4 -Tunnelåpningen
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
5 - Retning mot Kirkenes, tappetunnelen er bakover
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna



Langs linjen 1
6 - Retning mot tappetunnelen
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
6 - Retning mot tappetunnelen
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
7 - Retning mot Kirkenes
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna



Langs linjen 2
8 - Retning mot tappetunnelen
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
I alt 5 bilder - se alle
8 - Retning mot tappetunnelen
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
9 - Retning mot tappetunnelen
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
10 - Retning mot Kirkenes
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna




Langs linjen 3
14 - Retning mot tappetunnelen
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
13 - Retning mot tappetunnelen
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
14 - Retning mot tappetunnelen
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna



Bjørnevatn stasjon 1
På vei inn på Bjørnevatn st.
© Jan-Inge K. Hansen
Finn i Postvogna
I alt 12 bilder - se alle
15 - Retning mot Kirkenes,
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
Fra Bjørnevatn st. retning sørover.
© Trygve Kåsa
Finn i Postvogna
Konduktør/utkikksvogn
© Jan-Inge K. Hansen
Finn i Postvogna




Bjørnevatn stasjon 2
Ved Bjørnevatn, og inngangen til malmanlegget.
© Trygve Kåsa
Finn i Postvogna
I alt 5 bilder - se alle
17 - Retning mot Kirkenes
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
Ved Bjørnevatn, og inngangen til malmanlegget.
© Trygve Kåsa
Finn i Postvogna
Fra Bjørnevatn st, retning nordover.
© Trygve Kåsa
Finn i Postvogna




Langs linjen 4
19 - Inne i tunnelen mellom Bjørnevatn og Hesseng ved sørenden, retning mot Bjørnevtn
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
18 - Tunnelen mellom Bjørnevatn og Hesseng ved sørenden, retning mot Kirkenes
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
19 - Inne i tunnelen mellom Bjørnevatn og Hesseng ved sørenden, retning mot Bjørnevtn
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna



Tunnelen mellom Bjørnevatn og Hesseng
21 - Tunnelen mellom Bjørnevatn og Hesseng ved nordenden, retning mot Bjørnevtn
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
20 - Tunnelen mellom Bjørnevatn og Hesseng ved sørenden, retning mot Kirkenes
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
21 - Tunnelen mellom Bjørnevatn og Hesseng ved nordenden, retning mot Bjørnevtn
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna



Ved tunnelen mellom Bjørnevatn og Hesseng
I alt 1 bilde
22 - Ved tunnelen mellom Bjørnevatn og Hesseng ved nordenden, retning mot Kirkenes
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna



Langs linjen 5
I alt 1 bilde
23 - Parti mellom Hesseng og tunnelen retning mot Bjørnevatn
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna



E6-brua ved Hesseng
24 - Retning mot Bjørnevatn sett fra E6-brua ved Hesseng. Barentshallen til høyre, E105 mot Russland til venstre
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
24 - Retning mot Bjørnevatn sett fra E6-brua ved Hesseng. Barentshallen til høyre, E105 mot Russland til venstre
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
25 - Retning mot Kirkenes sett fra E6-brua
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
Sett fra Hesseng mot Bjørnevatn
© Ove Tovås
Finn i Postvogna



Nord for Hesseng
Nord for Hesseng, mot sør
© Jon Rokseth
Finn i Postvogna
26 - Parti nord for Hesseng sett mot Bjørnevatn
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
Nord for Hesseng, mot sør
© Jon Rokseth
Finn i Postvogna
Nord for Hesseng mot Kirkenes
© Jon Rokseth
Finn i Postvogna



Andre- og Tredjevann
27 - Parti ved Tredjevann sett mot Bjørnevatn, Tredjevann til venstre
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
27 - Parti ved Tredjevann sett mot Bjørnevatn, Tredjevann til venstre
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
28 - Parti ved andrevann sett mot mot Kirkenes
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
29 - Parti ved andrevann sett mot mot Kirkenes
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna



Andrevann
I alt 1 bilde
30 - Parti ved andrevann sett mot mot Bjørnevatn
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna



Førstevann
31 - Parti ved førstevann sett mot Bjørnevatn
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
I alt 4 bilder - se alle
31 - Parti ved førstevann sett mot Bjørnevatn
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
32 - Parti ved førstevann sett mot Bjørnevatn
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
33 - Parti ved førstevann sett mot Kirkenes. Lokstallen i bakgrunnen
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna




AS Sørvarangers anlegg i Kirkenes 1
Utsikt ned mot byen, fra broa ved losseanlegget
© Jan-Inge K. Hansen
Finn i Postvogna
I alt 6 bilder - se alle
35 - Porten inn til AS Sørvaranger´s anlegg i Kirkenes. Lokstallen midt i bildet
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
38 - Materiellskur inne på AS Sørvaranger´s anlegg i Kirkenes
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
Kirkenes og uttrekkssporet fra knuseverket.
© Trygve Kåsa
Finn i Postvogna




AS Sørvarangers anlegg i Kirkenes 2
37 - Inne på banegården til AS Sørvaranger´s anlegg i Kirkenes. Hensatte malmvogner til høyre
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
I alt 5 bilder - se alle
37 - Inne på banegården til AS Sørvaranger´s anlegg i Kirkenes. Hensatte malmvogner til høyre
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
Broa ved losseanlegget sett fra byen
© Jan-Inge K. Hansen
Finn i Postvogna
Utsikt mot banens endepunkt
© Jan-Inge K. Hansen
Finn i Postvogna




Lokstallen
42 - Lokstallen sett fra nord
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
I alt 8 bilder - se alle
42 - Lokstallen sett fra nord
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
Utsikt mot lokstallen
© Jan-Inge K. Hansen
Finn i Postvogna
Sydvaranger jernbane, Kirkenes
© Göran Bæckström
Finn i Postvogna




Banegården med lokstall
43 - Banegården sett fra sør
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
43 - Banegården sett fra sør
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
44 - Lokstallen sett fra sør
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna



Kirkenes 1
46 - Banegården sett fra nord retning Bjørnevatn
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
I alt 8 bilder - se alle
46 - Banegården sett fra nord retning Bjørnevatn
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
50 - Uttrekksbrua sett fra losse-skuret. Pelletsværket er under nedrivning
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
Malmvogn 66 løftet av boggiene
© Ørjan Jerijervi
Finn i Postvogna




Kirkenes 2
Sydvaranger jernbane, Kirkenes, sett från Hurtigruten
© Göran Bæckström
Finn i Postvogna
48 - Uttrekksbrua sett fra losse-skuret
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
Sydvaranger jernbane, Kirkenes, sett från Hurtigruten
© Göran Bæckström
Finn i Postvogna



Kirkenes 3
49 - Uttrekksbrua sett fra Eksporthavna/Utskipingshavna
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
I alt 4 bilder - se alle
49 - Uttrekksbrua sett fra Eksporthavna/Utskipingshavna
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
51 - Uttrekksbrua sett nede fra KIMEK
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna
52 - Uttrekksbrua sett fra Eksporthavna/Utskipingshavna
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna




Styrevogna
Sydvaranger
© Jürg Streuli
Finn i Postvogna
©foto: Ørjan Jerijervi
© Ørjan Jerijervi
Finn i Postvogna
StyrevognKirkenes
© Alf Saxlund
Finn i Postvogna
Sydvaranger
© Jürg Streuli
Finn i Postvogna



andre
Vedlikehold av malmvognene i Kirkenes
© Ørjan Jerijervi
Finn i Postvogna
I alt 23 bilder - se alle
Hvem er fotograf ?
©
Finn i Postvogna
Kirkenes st og malmvogner.
© Trygve Kåsa
Finn i Postvogna
Undergang ved Hesseng
© Trygve Kåsa
Finn i Postvogna




Booking.com
Booking.com