Jernbane.net

Hjem > Norge > Elektriske motorvogner > Type 73 -> Go Ahead - Sørtoget Region
Støtt oss
Ukens Bilde
DSB EB 3202, 3201 og 3203 i Rødekro
Fotograf: Karsten Gill

Tidligere Ukens Bilde

Dagens bilde
dgens bilde
14 2197 med 5731 nord for Hundorp
Fotograf: Jørn Ole Steina

Tidligere Dagens Bilde


Top 100
Top 100
Cargo Net 185 709-4 i pukken ved Drammen stasjon
Fotograf: Tore Wahl

Top-100-bilder

Seneste opplastninger
Siste innlegg
facebook
Jernbane.net på facebook


Type 73 -> Go Ahead - Sørtoget Region

Beskrivelse

NSB type 73 er et elektrisk krengetog bygget av ADtranz i perioden 1999 til 2001.
Motorvognsett av type 73 er utstyrt med aktiv krenging.
Omtrent samtidig bygget Flytoget sine motorvognsett av type 71. Disse er ikke utrustet med noen form for krengeteknikk.

Disse to tog typene har den samme teknikken og er en videreutvikling av det svenske krengetoget X2000.
Det svenskutviklede X2000 ble satt i drift mellom Stockholm og Göteborg 1990.

Prinsippet med krengingen er at den forskyver vognenes tyngdepunkt inn mot kurvens sentrum, omtrent som når en syklist lener seg innover når han skal svinge.

Det finnes to typer av krengesystemer: passiv og aktiv krengning.

Passiv krengning, hvor vognkassen er hengt opp ovenfor tyngdepunktet (som en hammock), og hvor treghetskreftene bringer den til å krenge når toget kjører inn i kurven.
Aktiv krengning, hvor krengningen styres av en datamaskin.

Med passiv krenging forstås en rent mekanisk pendel/øsning uten elektronisk styresystem og hydraulikkutstyr. Krengingen skjer via sentrifugalkraften og tildels via kurvens overhøyde. Det arbeides i dag med undergulvsløsninger (Wegmann og SIG) som gir tilnærmet like gode egenskaper som Talgos løsning ( RENFE har idag flere hundre pendelkrengende Talgo-vogner).
Maksimal krenging ved passiv krenging er rundt 2.3°

Aktiv krengning gjør bruk av reguleringssystem med hydraulisk eventuell elektrisk aktivering.
Disse systemene muliggjør høyere kurvehastigheter og bedre komfort; krengevinkelen kan ligge i området 6–10°.
Aktiv krenging er basert på et sentralt kurve deteksjons system i lokomotiver / motorvogner, og et elektronisk reguleringssystem med hydraulisk aktivering av krengingen i vognene.
Prototype systemet har praktisk talt ingen forsinkelse, maksimal krenge vinkel for prototypen er 6,5°.
(FIATs ETR 450 har til sammenligning 10° krengevinkel).
Dette muliggjør overhastigheter inntil 30% uten forringelse av komforten. Ved lavere overhastigheter blir komforten med hensyn til rykk og sideakselrelasjon vesentlig bedre enn på NSB type 7 vogner.

Økte maksimale hastigheter gir bare små reisetidsforkortelser. Imidlertid er gevinsten betydelig større ved aktiv krenging enn ved dagens overhastigheter.
På grunn av jernbanetraseers kurvatur og stigningsforhold kreves imidlertid gode akselerasjons egenskaper for materiellet for å utnytte høyere maksimalhastigheter.

Høsten 1999 satte NSB type 73 i ordinær trafikk på strekningen Oslo–Kristiansand.
Etter hvert ble type 73 og satt inn i trafikken til Stavanger, Bergen, Trondheim og Göteborg.

Kilder: Kjøretidsberegninger og Lønnsomhetsberegninger utført av NSB i januar 1988

Type 73 -> Go Ahead - Sørtoget Region
Bygget av ADtranz Strømmen
Bygget antall16 togsett
Antall disponert av Go Ahead Nordic8
SammensettingBM + BFR + BMU + BFM
Nummer
Byggeår1999-2001
Største hastighet210 km/t
Banemotorer 2 x ABB MJA 250-2 (BM,BMU,BFM)
Ytelse882 kW/1200 hk x3 (BM,BMU,BFM)
Lengde o.k. BM /BFM27,70 m.
Lengde o.k. BFR / BMU25,60 m
Vekt BM55,1 tonn
Vekt BFR49,2 tonn
Vekt BMU56,6 tonn
Vekt BFM54,2 tonn
AkselanordningBo´2´2´2´Bo´2´Bo´2´
Sitteplasser204 sitteplasser totalt
145 sitteplasser 2. klasse
56 i Komfortavdeling
Sporvidde1435 mm (Normalspor)
Anmerkning/bevart
EVN-typenummer

Beskrivelse

NSB type 73 er et elektrisk krengetog bygget av ADtranz i perioden 1999 til 2001.
Motorvognsett av type 73 er utstyrt med aktiv krenging.
Omtrent samtidig bygget Flytoget sine motorvognsett av type 71. Disse er ikke utrustet med noen form for krengeteknikk.

Disse to tog typene har den samme teknikken og er en videreutvikling av det svenske krengetoget X2000.
Det svenskutviklede X2000 ble satt i drift mellom Stockholm og Göteborg 1990.

Prinsippet med krengingen er at den forskyver vognenes tyngdepunkt inn mot kurvens sentrum, omtrent som når en syklist lener seg innover når han skal svinge.

Det finnes to typer av krengesystemer: passiv og aktiv krengning.

Passiv krengning, hvor vognkassen er hengt opp ovenfor tyngdepunktet (som en hammock), og hvor treghetskreftene bringer den til å krenge når toget kjører inn i kurven.
Aktiv krengning, hvor krengningen styres av en datamaskin.

Med passiv krenging forstås en rent mekanisk pendel/øsning uten elektronisk styresystem og hydraulikkutstyr. Krengingen skjer via sentrifugalkraften og tildels via kurvens overhøyde. Det arbeides i dag med undergulvsløsninger (Wegmann og SIG) som gir tilnærmet like gode egenskaper som Talgos løsning ( RENFE har idag flere hundre pendelkrengende Talgo-vogner).
Maksimal krenging ved passiv krenging er rundt 2.3°

Aktiv krengning gjør bruk av reguleringssystem med hydraulisk eventuell elektrisk aktivering.
Disse systemene muliggjør høyere kurvehastigheter og bedre komfort; krengevinkelen kan ligge i området 6–10°.
Aktiv krenging er basert på et sentralt kurve deteksjons system i lokomotiver / motorvogner, og et elektronisk reguleringssystem med hydraulisk aktivering av krengingen i vognene.
Prototype systemet har praktisk talt ingen forsinkelse, maksimal krenge vinkel for prototypen er 6,5°.
(FIATs ETR 450 har til sammenligning 10° krengevinkel).
Dette muliggjør overhastigheter inntil 30% uten forringelse av komforten. Ved lavere overhastigheter blir komforten med hensyn til rykk og sideakselrelasjon vesentlig bedre enn på NSB type 7 vogner.

Økte maksimale hastigheter gir bare små reisetidsforkortelser. Imidlertid er gevinsten betydelig større ved aktiv krenging enn ved dagens overhastigheter.
På grunn av jernbanetraseers kurvatur og stigningsforhold kreves imidlertid gode akselerasjons egenskaper for materiellet for å utnytte høyere maksimalhastigheter.

Høsten 1999 satte NSB type 73 i ordinær trafikk på strekningen Oslo–Kristiansand.
Etter hvert ble type 73 og satt inn i trafikken til Stavanger, Bergen, Trondheim og Göteborg.

Kilder: Kjøretidsberegninger og Lønnsomhetsberegninger utført av NSB i januar 1988

Type 73 -> Go Ahead - Sørtoget Region
Bygget av ADtranz Strømmen
Bygget antall16 togsett
Antall disponert av Go Ahead Nordic8
SammensettingBM + BFR + BMU + BFM
Nummer
Byggeår1999-2001
Største hastighet210 km/t
Banemotorer 2 x ABB MJA 250-2 (BM,BMU,BFM)
Ytelse882 kW/1200 hk x3 (BM,BMU,BFM)
Lengde o.k. BM /BFM27,70 m.
Lengde o.k. BFR / BMU25,60 m
Vekt BM55,1 tonn
Vekt BFR49,2 tonn
Vekt BMU56,6 tonn
Vekt BFM54,2 tonn
AkselanordningBo´2´2´2´Bo´2´Bo´2´
Sitteplasser204 sitteplasser totalt
145 sitteplasser 2. klasse
56 i Komfortavdeling
Sporvidde1435 mm (Normalspor)
Anmerkning/bevart
EVN-typenummer


BM 73 001 Go Ahead - Sørtoget
Go Ahead Nordic. BM73-001
© Knut Andvord
Finn i Postvogna
Go Ahead Nordic. BM73-001
© Knut Andvord
Finn i Postvogna
73001 på Oslo S
© Knut Erik Hagen
Finn i Postvogna

BFR 73 801
I alt 1 bilde
73801 på Oslo S
© Knut Erik Hagen
Finn i Postvogna
73801 på Oslo S
© Knut Erik Hagen
Finn i Postvogna

BMU 73 201
I alt 1 bilde
73201 på Oslo S
© Knut Erik Hagen
Finn i Postvogna
73201 på Oslo S
© Knut Erik Hagen
Finn i Postvogna

BFM 73 101
I alt 1 bilde
BM 73-01 som 763 Oslo - Kristiansand
© Andreas Rupprecht
Finn i Postvogna
BM 73-01 som 763 Oslo - Kristiansand
© Andreas Rupprecht
Finn i Postvogna

BM 73 002 Go Ahead - Sørtoget
Tog 772 med BM 73-02 passerer Gvarv stasjon. Legg merke til at settet verken har NSB eller Go-Ahead logo på fronten.
© Aksel Lister
Finn i Postvogna
Tog 772 med BM 73-02 passerer Gvarv stasjon. Legg merke til at settet verken har NSB eller Go-Ahead logo på fronten.
© Aksel Lister
Finn i Postvogna
Tog 774 med BM 73-15 ved ca km 149 på Sørlandsbanen.
© Aksel Lister
Finn i Postvogna
73002 med Go Ahead Sørtoget foliering på Oslo S
© Knut Erik Hagen
Finn i Postvogna

BFR 73 802
I alt 1 bilde
73802 med Go Ahead Sørtoget foliering på Oslo S
© Knut Erik Hagen
Finn i Postvogna
73802 med Go Ahead Sørtoget foliering på Oslo S
© Knut Erik Hagen
Finn i Postvogna

BMU 73 202
I alt 1 bilde
73202 med Go Ahead Sørtoget foliering på Oslo S
© Knut Erik Hagen
Finn i Postvogna
73202 med Go Ahead Sørtoget foliering på Oslo S
© Knut Erik Hagen
Finn i Postvogna

BFM 73 102
I alt 1 bilde
73102 med Go Ahead Sørtoget foliering på Oslo S
© Knut Erik Hagen
Finn i Postvogna
73102 med Go Ahead Sørtoget foliering på Oslo S
© Knut Erik Hagen
Finn i Postvogna

BM 73 004 Go Ahead - Sørtoget
GoAhead tog 797 med 73 04 settet på Klungland
© Ståle Ualand
Finn i Postvogna
73 004 med Go Ahead tog 774 i mellomdesign
© Finn Lund
Finn i Postvogna
GoAhead tog 797 med 73 04 settet på Klungland
© Ståle Ualand
Finn i Postvogna
73004 Sørtog i GoAhead blått på Oslo S
© Knut Erik Hagen
Finn i Postvogna

BFR 73 804
I alt 1 bilde
73 004 med Go Ahead tog 774 i mellomdesign
© Finn Lund
Finn i Postvogna
73 004 med Go Ahead tog 774 i mellomdesign
© Finn Lund
Finn i Postvogna

BMU 73 204
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


BFM 73 104
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


BM 73 005 Go Ahead - Sørtoget
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


BFR 73 805
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


BMU 73 205
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


BFM 73 105
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


BM 73 008 Go Ahead - Sørtoget
Første 73-sett med Go-Ahead folie på vei til Stavanger sør for Storekvina stasjon. Tognr 13361.
© Aksel Lister
Finn i Postvogna
73.008 førs med Go Ahead design, trukket av El 18.2258. Tog 13361
© Finn Lund
Finn i Postvogna
Første 73-sett med Go-Ahead folie på vei til Stavanger sør for Storekvina stasjon. Tognr 13361.
© Aksel Lister
Finn i Postvogna
Første 73-sett med Go-Ahead folie på vei til Stavanger sør for Storekvina stasjon. Tognr 13361.
© Aksel Lister
Finn i Postvogna

BFR 73 808
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


BMU 73 208
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


BFM 73 108
73 108 GoAheads Sørtog klar til avgang fra Oslo S
© Knut Erik Hagen
Finn i Postvogna
Go Aheads logo på 73.008, vogn 1 og 4, tog 13361
© Finn Lund
Finn i Postvogna
73 108 GoAheads Sørtog klar til avgang fra Oslo S
© Knut Erik Hagen
Finn i Postvogna

BM 73 012 Go Ahead - Sørtoget
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


BFR 73 812
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


BMU 73 212
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


BFM 73 112
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


BM 73 015 Go Ahead - Sørtoget
GoAhead og Sørtoget tog 797 mellom Helleland og Klungland
© Ståle Ualand
Finn i Postvogna
73015 har kommet inn på spor 3 og alle lys er tent under snuoperasjonen
© Knut Erik Hagen
Finn i Postvogna
GoAhead og Sørtoget tog 797 mellom Helleland og Klungland
© Ståle Ualand
Finn i Postvogna

BFR 73 815
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


BMU 73 215
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


BFM 73 115
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


BM 73 016 Go Ahead - Sørtoget
I alt 1 bilde
Pt 779 med 73-16 øst for Gvarv.
© Aksel Lister
Finn i Postvogna
Pt 779 med 73-16 øst for Gvarv.
© Aksel Lister
Finn i Postvogna

BFR 73 816
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


BMU 73 216
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


BFM 73 116
I alt 1 bilde
Pt 779 med 73-16 øst for Gvarv.
© Aksel Lister
Finn i Postvogna
Pt 779 med 73-16 øst for Gvarv.
© Aksel Lister
Finn i Postvogna

Booking.com
Booking.com