NSB type 73 er et elektrisk krengetog bygget av ADtranz i perioden 1999 til 2001.
Motorvognsett av type 73 er utstyrt med aktiv krenging.
Omtrent samtidig bygget Flytoget sine motorvognsett av type 71. Disse er ikke utrustet med noen form for krengeteknikk.
Disse to tog typene har den samme teknikken og er en videreutvikling av det svenske krengetoget X2000.
Det svenskutviklede X2000 ble satt i drift mellom Stockholm og Göteborg 1990.
Prinsippet med krengingen er at den forskyver vognenes tyngdepunkt inn mot kurvens sentrum, omtrent som når en syklist lener seg innover når han skal svinge.
Det finnes to typer av krengesystemer: passiv og aktiv krengning.
Passiv krengning, hvor vognkassen er hengt opp ovenfor tyngdepunktet (som en hammock), og hvor treghetskreftene bringer den til å krenge når toget kjører inn i kurven.
Aktiv krengning, hvor krengningen styres av en datamaskin.
Med passiv krenging forstås en rent mekanisk pendel/øsning uten elektronisk styresystem og hydraulikkutstyr. Krengingen skjer via sentrifugalkraften og tildels via kurvens overhøyde. Det arbeides i dag med undergulvsløsninger (Wegmann og SIG) som gir tilnærmet like gode egenskaper som Talgos løsning ( RENFE har idag flere hundre pendelkrengende Talgo-vogner).
Maksimal krenging ved passiv krenging er rundt 2.3°
Aktiv krengning gjør bruk av reguleringssystem med hydraulisk eventuell elektrisk aktivering.
Disse systemene muliggjør høyere kurvehastigheter og bedre komfort; krengevinkelen kan ligge i området 6–10°.
Aktiv krenging er basert på et sentralt kurve deteksjons system i lokomotiver / motorvogner, og et elektronisk reguleringssystem med hydraulisk aktivering av krengingen i vognene.
Prototype systemet har praktisk talt ingen forsinkelse, maksimal krenge vinkel for prototypen er 6,5°.
(FIATs ETR 450 har til sammenligning 10° krengevinkel).
Dette muliggjør overhastigheter inntil 30% uten forringelse av komforten. Ved lavere overhastigheter blir komforten med hensyn til rykk og sideakselrelasjon vesentlig bedre enn på NSB type 7 vogner.
Økte maksimale hastigheter gir bare små reisetidsforkortelser. Imidlertid er gevinsten betydelig større ved aktiv krenging enn ved dagens overhastigheter.
På grunn av jernbanetraseers kurvatur og stigningsforhold kreves imidlertid gode akselerasjons egenskaper for materiellet for å utnytte høyere maksimalhastigheter.
Høsten 1999 satte NSB type 73 i ordinær trafikk på strekningen Oslo–Kristiansand.
Etter hvert ble type 73 og satt inn i trafikken til Stavanger, Bergen, Trondheim og Göteborg.
Kilder: Kjøretidsberegninger og Lønnsomhetsberegninger utført av NSB i januar 1988
