Jernbane.net

Hjem > Norge > Jernbanestasjoner og strekninger > Sulitjelmabanen †
Støtt oss
Ukens Bilde
HHP 29003 med trinn 8 i Saarmund
Fotograf: Erik Skjelvik

Tidligere Ukens Bilde

Top 100
Top 100
Syratåget med El 16 2209 öster Bäckefors
Fotograf: Johan Siirak

Top-100-bilder

Seneste opplastninger
Siste innlegg
facebook
Jernbane.net på facebook


Sulitjelmabanen †

Beskrivelse

Sulitjelmabanen ble åpnet i 3 parseller:
Sjønstå—Hellarmo 26/6 1896 med opprinnelig sporvidde 0,750 m og med ombygd sporvidde 1,067 m fra 15/6 1915.
Hellarmo—Lomi (tidligere benevnt Sandnes) 15 /6 1915.
Agifjellet—Finneid 20/12 1956, samtidig med nedleggelse av linjen Sjønstå —Agifjellet 20/12 1956.

Historikk

Nord-Norges første jernbaneanlegg var den første biten av Sulitjelmabanen.
Fra starten av var denne gruvebanen bygd med bare 750 millimeters sporvidde i det vanskelige terrenget fra Sjønstå til Hellarmo.
I 1915 ble banen bygd om til 1067 millimeters sporvidde og forlenget fra til Sulitjelma og Lomi.
I 1904 åpnet en annen privat gruvebane i Nordland,  Dunderlandsbanen mellom Tverrånes ved Mo og Storforshei.
Sulitjelmabanen ble forlenget ned til Finneid i 1956 og erstattet ved veg i 1972.

Stortinget vedtok 28. mai 1952 Sulitjelmabanen forlengelse til Finneid, mot 14 stemmer. De 14 som stemte mot jernbanen stemte for et forslag om å utrede veibygging mellom Sulitjelma og Finneid.
Arbeidene med forlengelse av banen ned til Finneid begynte i 1953.
Første tog til Finneid gikk den 12.desember 1956.
Det første rutegående tog mellom Lomi (Sandnes) og Finneid 20. desember.
Offisiell åpning av banestrekningen skjedde den 14.juli 1957.

På Finneid var det utskipingshavn for malm som kom fra gruvedriften i Sulitjelma. Stedet hadde tidligere både hotell, pensjonat og butikker, men etter hvert som gruvedriften i Sulitjelma ble mindre ble de fleste etablerte bedriftene på Finneid lagt ned.



Sulitjelmabanen †
Banens eierSulitjelma gruber
Banen åpnet1892
Banen nedlagt1972
Nummer
Største hastighet
Sporvidde 1067 mm
Jernbanestrekningens lengde i kilometer35,8 km
Minste kurveradius100 m
Største stigning / fall20 ‰
Antall stasjoner / stoppesteder11
Akseltrykk
Anmerkning/bevart
Type trafikk Gods- og passasjertrafikk


I den arktiske fjellheimen, cirka 90 km fra Bodø, ligger det ærverdige gruvesamfunnet Sulitjelma. Her skulle det egentlig ikke ha vært noe annet enn uberørt natur, høye fjell og isbreer. Tilfeldighetene ville ha det til at en same ved navn Mons Petter i 1858 fant en skinnende stein her, som han trodde var gull.

Steinen viste seg å være malm, og det ble starten på et av Nord-Norges mest betydningsfulle industrieventyr.I området, som fikk tilnavnet «Lapplands-helvetet», vokste på starten av 1900-tallet landets nest største industriarbeidsplass frem.
Her eide gruveselskapet alt. Husene som gruvearbeiderne bodde i, maten de spiste, veien de gikk på – og svovelrøyken de pustet inn.
Gruvebyen hadde til og med sin egen myntenhet, og den eneste matbutikken som var tillatt, var også eiet av verket. Klasseskillet var enormt, og nederst på rangstigen fant man de som stod for verdiskapningen: gruvearbeiderne.

 



Svensk kapital var med på å legge det økonomiske grunnlaget for en rekke virksomheter som har preget norsk næringsliv i hele perioden 1905-2005, og på slutten av århundret var Sverige størst av de utenlandske investorlandene i Norge.

Svenske investorer sto bak tre av de viktigste gruveselskapene i Norge. 
I 1891 ble Sulitjelma aktiegruber ved Fauske i Nordland grunnlagt av svenske investorer for å utvinne svovelkis som kunne omdannes til svovel- og kopperkonsentrat. 
Fabrikktellingen i 1909 viste at med sine 1 688 ansatte var Sulitjelma den nest største arbeidsgiveren blant aksjeselskapene.

I 1904 ble gruveselskapet Orkla-grube Aktiebolag grunnlagt med svensk kapital fra den mektige Wallenberg-gruppen. 
Hovedsjakten i gruven fikk da også navnet «Wallenberg sjakt». 
De svenske Orkla-investorene finansierte i årene 1904-1910 byggingen av Thamshavnbanen, verdens eldste jernbane drevet på vekselstrøm. 
Banen gjorde det mulig å eksportere kobberholdig svovelkis på en kommersiell basis. 
I 1931 grunnla Orkla-Grube A/B Orkla-Metal aktieselskap. 
Orkla-Metal omdannet svovelkis til bestanddelene svovel- og kopperkonsentrat ved bruk av en elektrisk smelteprosess. 
Wallenberg-gruppen var også del av et svensk konsortium som finansierte gruveselskapet A/S Sydvaranger ved Kirkenes. 
A/S Sydvaranger ble grunnlagt i 1906 av nordmannen Christian Anker, og driften tok til i 1910.

Beskrivelse

Sulitjelmabanen ble åpnet i 3 parseller:
Sjønstå—Hellarmo 26/6 1896 med opprinnelig sporvidde 0,750 m og med ombygd sporvidde 1,067 m fra 15/6 1915.
Hellarmo—Lomi (tidligere benevnt Sandnes) 15 /6 1915.
Agifjellet—Finneid 20/12 1956, samtidig med nedleggelse av linjen Sjønstå —Agifjellet 20/12 1956.

Historikk

Nord-Norges første jernbaneanlegg var den første biten av Sulitjelmabanen.
Fra starten av var denne gruvebanen bygd med bare 750 millimeters sporvidde i det vanskelige terrenget fra Sjønstå til Hellarmo.
I 1915 ble banen bygd om til 1067 millimeters sporvidde og forlenget fra til Sulitjelma og Lomi.
I 1904 åpnet en annen privat gruvebane i Nordland,  Dunderlandsbanen mellom Tverrånes ved Mo og Storforshei.
Sulitjelmabanen ble forlenget ned til Finneid i 1956 og erstattet ved veg i 1972.

Stortinget vedtok 28. mai 1952 Sulitjelmabanen forlengelse til Finneid, mot 14 stemmer. De 14 som stemte mot jernbanen stemte for et forslag om å utrede veibygging mellom Sulitjelma og Finneid.
Arbeidene med forlengelse av banen ned til Finneid begynte i 1953.
Første tog til Finneid gikk den 12.desember 1956.
Det første rutegående tog mellom Lomi (Sandnes) og Finneid 20. desember.
Offisiell åpning av banestrekningen skjedde den 14.juli 1957.

På Finneid var det utskipingshavn for malm som kom fra gruvedriften i Sulitjelma. Stedet hadde tidligere både hotell, pensjonat og butikker, men etter hvert som gruvedriften i Sulitjelma ble mindre ble de fleste etablerte bedriftene på Finneid lagt ned.



Sulitjelmabanen †
Banens eierSulitjelma gruber
Banen åpnet1892
Banen nedlagt1972
Nummer
Største hastighet
Sporvidde 1067 mm
Jernbanestrekningens lengde i kilometer35,8 km
Minste kurveradius100 m
Største stigning / fall20 ‰
Antall stasjoner / stoppesteder11
Akseltrykk
Anmerkning/bevart
Type trafikk Gods- og passasjertrafikk


I den arktiske fjellheimen, cirka 90 km fra Bodø, ligger det ærverdige gruvesamfunnet Sulitjelma. Her skulle det egentlig ikke ha vært noe annet enn uberørt natur, høye fjell og isbreer. Tilfeldighetene ville ha det til at en same ved navn Mons Petter i 1858 fant en skinnende stein her, som han trodde var gull.

Steinen viste seg å være malm, og det ble starten på et av Nord-Norges mest betydningsfulle industrieventyr.I området, som fikk tilnavnet «Lapplands-helvetet», vokste på starten av 1900-tallet landets nest største industriarbeidsplass frem.
Her eide gruveselskapet alt. Husene som gruvearbeiderne bodde i, maten de spiste, veien de gikk på – og svovelrøyken de pustet inn.
Gruvebyen hadde til og med sin egen myntenhet, og den eneste matbutikken som var tillatt, var også eiet av verket. Klasseskillet var enormt, og nederst på rangstigen fant man de som stod for verdiskapningen: gruvearbeiderne.

 



Svensk kapital var med på å legge det økonomiske grunnlaget for en rekke virksomheter som har preget norsk næringsliv i hele perioden 1905-2005, og på slutten av århundret var Sverige størst av de utenlandske investorlandene i Norge.

Svenske investorer sto bak tre av de viktigste gruveselskapene i Norge. 
I 1891 ble Sulitjelma aktiegruber ved Fauske i Nordland grunnlagt av svenske investorer for å utvinne svovelkis som kunne omdannes til svovel- og kopperkonsentrat. 
Fabrikktellingen i 1909 viste at med sine 1 688 ansatte var Sulitjelma den nest største arbeidsgiveren blant aksjeselskapene.

I 1904 ble gruveselskapet Orkla-grube Aktiebolag grunnlagt med svensk kapital fra den mektige Wallenberg-gruppen. 
Hovedsjakten i gruven fikk da også navnet «Wallenberg sjakt». 
De svenske Orkla-investorene finansierte i årene 1904-1910 byggingen av Thamshavnbanen, verdens eldste jernbane drevet på vekselstrøm. 
Banen gjorde det mulig å eksportere kobberholdig svovelkis på en kommersiell basis. 
I 1931 grunnla Orkla-Grube A/B Orkla-Metal aktieselskap. 
Orkla-Metal omdannet svovelkis til bestanddelene svovel- og kopperkonsentrat ved bruk av en elektrisk smelteprosess. 
Wallenberg-gruppen var også del av et svensk konsortium som finansierte gruveselskapet A/S Sydvaranger ved Kirkenes. 
A/S Sydvaranger ble grunnlagt i 1906 av nordmannen Christian Anker, og driften tok til i 1910.



Finneid † (Km 0,00)
En personvagn i Finneid
© Jan Olsson
Finn i Postvogna
I alt 5 bilder - se alle
©Trygve Kåsa - Finneid, juli 2006. Stasjonsområde Sulitjelmabanen
© Trygve Kåsa
Finn i Postvogna
©Trygve Kåsa - Finneid, juli 2006. Stasjonsområde Sulitjelmabanen
© Trygve Kåsa
Finn i Postvogna
En personvagn i Finneid
© Jan Olsson
Finn i Postvogna

Stortinget vedtok 28. mai 1952 Sulitjelmabanen forlengelse til Finneid, mot 14 stemmer. De 14 som stemte mot jernbanen stemte for et forslag om å utrede veibygging mellom Sulitjelma og Finneid.
Arbeidene med forlengelse av banen ned til Finneid begynte i 1953.
Første tog til Finneid gikk den 12.desember 1956.
Det første rutegående tog mellom Lomi (Sandnes) og Finneid 20. desember.
Offisiell åpning av banen 14.juli 1957.
På Finneid var det utskipingshavn for malm som kom fra gruvedriften i Sulitjelma. Stedet hadde tidligere både hotell, pensjonat og butikker, men etter hvert som gruvedriften i Sulitjelma ble mindre ble de fleste etablerte bedriftene på Finneid lagt ned.

Legg til informasjon om Sulitjelmabanen † - Finneid † (Km 0,00)


Vatnnes tunnel (72 m)
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


Vatnbygd † (Km 2,80)
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


Gjemgam † (Km 4,10)
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


Gjemgamstrømmen bru
Gjemgangstrømmen bru
© tK
Finn i Postvogna
Gjemgangstrømmen bru
© tK
Finn i Postvogna
Gjemgangstrømmen bru
© tK
Finn i Postvogna
Gjemgamstraumen
© Lars Byman 2005
Finn i Postvogna

Grønlifjell tunnel (2811 m)
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


Solvik † (Km 9,10)
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


Hårskolten tunnel (2425 m)
I alt 1 bilde
Hårskolten tnl / 2,43 km
© tK
Finn i Postvogna
Hårskolten tnl / 2,43 km
© tK
Finn i Postvogna
Tunnelen er 2419m lang.
Den ble bygd som jernbanetunnel som en del av forlengelsen av Sulitjelmabanen til Finneid i 1956. Jernbanen ble nedlagt i 1972, og jernbanestrekninga ble omgjort til vei.

Legg til informasjon om Sulitjelmabanen † - Hårskolten tunnel (2425 m)


Storvik †
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


Sjønståfjell tunnel (2827 m)
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


Sjønståfossen bru
I alt 1 bilde
Sjønsåfossen bru, Sulitjelmabanen
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna
Sjønsåfossen bru, Sulitjelmabanen
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna

Sjønstå †
?
© Trygve Kåsa
Finn i Postvogna
I alt 11 bilder - se alle
Tappeanlegget på Sjønstå, gamle Sulitjelmabanen
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna
Tappeanlegget på Sjønstå, gamle Sulitjelmabanen
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna
Siloen ved Sjønstå
© Trygve Kåsa
Finn i Postvogna


Ågifjellet † (Km 15,80)
Pt på linjen Sulitjelma - Ågifjellet
© Jan Olsson
Finn i Postvogna
I alt 4 bilder - se alle
Ågifjellet holdeplass, Sulitjelmabanen
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna
Ågifjellet holdeplass, Sulitjelmabanen
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna
Pt mot Finneid nära Ågifjellet
© Jan Olsson
Finn i Postvogna


Tveråmo † (Km 16,40)
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


Stokkviknakken tunnel (1962, 568 m)
Innslag øst til Stokkviknakken tunell, Sulitjelmabanen
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna
Fra midten av Stokkviknakken tunell, Sulitjelmabanen
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna
Innslag øst til Stokkviknakken tunell, Sulitjelmabanen
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna
Innslag vest til Stokkviknakken tunell, Sulitjelmabanen
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna
Bygget ferdig nov 1962, 562 m lang.
Det finnes to ulike tunneler med navnet Stokkviknakken på Sulitjelmabanen. Den første ble bygd etter at banen var åpnet forbi et rasfarlig område. Den andre ble bygd der veitunnelen er idag. Den første er blant annet kjent fra en film om «Svarta Bjørn».

Legg til informasjon om Sulitjelmabanen † - Stokkviknakken tunnel (1962, 568 m)


Sjønstådalen † (Km 21,20)
Sjønstådalen stasjon, Sulitjelmabanen
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna
Sjønstådalen vannfylling?
© tK
Finn i Postvogna
Sjønstådalen
© tK
Finn i Postvogna
Sjønstådalen stasjon, Sulitjelmabanen
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna

Drågvik tunnel
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


Bru over Hellarmosundet
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


Bru over Hellarmosundet
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


Hellarmo † (Km 26,10)
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


Rupsi † (Km 30,10)
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


Bursistoll sidespor
I alt 1 bilde
Bursistollen sidespor, innslag, Sulitjelmabanen
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna
Bursistollen sidespor, innslag, Sulitjelmabanen
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna

Glastunes †
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


Sulitjelma † (Km 33,40)
I alt 1 bilde
Vogn tappingen utenfor gruva i Sulitjelma
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna
Vogn tappingen utenfor gruva i Sulitjelma
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna

Langvatnet † (Km 34,40)
I alt 1 bilde
v/Langvatnet, overfor Sulitjelma
© Trygve Kåsa
Finn i Postvogna
v/Langvatnet, overfor Sulitjelma
© Trygve Kåsa
Finn i Postvogna

Charlotta sidespor †
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


Samvirkelagets sidespor †
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


Giken elv †
I alt 1 bilde
Bru over Giken elv, Sulitjelmabanen
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna
Bru over Giken elv, Sulitjelmabanen
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna

Lomi † (Km 35,70)
I alt 1 bilde
Lomi
© Lars Byman
Finn i Postvogna
Lomi
© Lars Byman
Finn i Postvogna

Sandnes Industriområde †
I alt 1 bilde
Tappeanlegget i Sulitjelma for Sulitjelmabanen
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna
Tappeanlegget i Sulitjelma for Sulitjelmabanen
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna
Jernbanesporet mellom Sandnes - Fagerli ble fjernet i 1950.

Legg til informasjon om Sulitjelmabanen † - Sandnes Industriområde †


Fagerli †
I alt 1 bilde
fra Sulitjelma
© Trygve Kåsa
Finn i Postvogna
fra Sulitjelma
© Trygve Kåsa
Finn i Postvogna
Opprettet 1915, nedlagt ca 1920.
Jernbanesporet mellom Sandnes - Fagerli ble fjernet i 1950.

Legg til informasjon om Sulitjelmabanen † - Fagerli †


------ 0O0 ------
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.


Jokobsbakken gruvesamfunn
I alt 1 bilde
fra Jokobsbakken gruvesamfunn
© Trygve Kåsa
Finn i Postvogna
fra Jokobsbakken gruvesamfunn
© Trygve Kåsa
Finn i Postvogna
Øverst i den ene dalsiden av Sulitjelma, elleve kilometer opp i fjellheimen fra sentrum, ligger den gamle gruvelandsbyen Jakobsbakken.
Dette var et helt eget gruvesamfunn, med alt som hørte til et levende lokalsamfunn. Jakobsbakken var en egen gruveby, i gruvebyen Sulitjelma.

Her var det butikk, skole og kulturliv. Det var også på denne plassen det ble utvunnet mest malm, helt frem til gruvedriften på Jakobsbakken ble lagt ned i 1968.

Kilde: wideroe.no

Legg til informasjon om Sulitjelmabanen † - Jokobsbakken gruvesamfunn


Grunnstollen i Sulitjelma
Arbeidslok, med passasjervogn i grunnstollen, Sulitjelma gruver
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna
Arbeidslok, med passasjervogn i grunnstollen, Sulitjelma gruver
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna
Parti fra Grunnstollen m/ infrastruktur, sulitjelma gruver
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna

Lokomotiv og vogner ved Sulitjelma gruver
Pensjonerte malmvogner fra Sulitjelma
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna
Pensjonerte malmvogner fra Sulitjelma
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna
Gammelt 6 tonns lokomotiv utenfor Sulitjelma gruver
© Per Kristian Strand
Finn i Postvogna

Industriområdet på Sandnes
I alt 1 bilde
Mot Sulitjelma, industriområdet
© Trygve Kåsa
Finn i Postvogna
Mot Sulitjelma, industriområdet
© Trygve Kåsa
Finn i Postvogna

Booking.com
Booking.com