Holmenkollen stasjon (1916) 277,7 moh. |
![]() |
Holmenkollen stasjon (1916) 277,7 moh. |
Tog ankommer Holmenkollen stasjon |
Tog ankommer Holmenkollen stasjon |
Holmenkollbanen er en forstadsbane mellom Majorstuen og Frognerseteren.
Den betjenes idag av T-banens linje 1 i Oslos T-banenett.
Da den ble satt i drift mellom Majorstuen og Besserud i 1898 var den Nordens første forstadsbane, og Norges første jernbanelinje med elektrisk drift.
Den ble bygget og drevet av A/S Holmenkolbanen.
16. mars 1898 åpnet strekningen Majorstuen-Slemdal som landets første elektriske forstadsbane. Da banen åpnet, hadde den tre betjente stasjoner – Majorstuen, Slemdal og Holmenkollen/Besserud.
Holmenkollbanen er 14,25 km lang og har 18 stasjoner.
Før Ski-VM ble banen oppgradert for ca. 400 millioner kroner.
Holmenkollen stasjon ble ny, og det ble satt opp nye lysmaster og togsidekameraer på stasjonene. I tillegg ble det montert nye informasjonsmonstre og sanntidsinformasjon. Stasjonene fikk et strøk maling og plattformene ble asfaltert.
Holmenkollbanen | |
Bygget av | |
Nåværende eier | Sporveien AS |
Type bane | Forstadsbane, nå tilkoblet T-bane-nettet |
Operatør (2017) | Sporveien T-banen |
Banen åpnet | 31. mai 1898 |
Største hastighet | |
Type trafikk | Persontrafikk |
Endestasjon | Frognerseteren stasjon |
Banens lengde | 14,3 km fra Stortinget 11,6 km fra Frøen |
Planoverganger | 6 |
Strømforsyning | Strømskinne |
Anmerkning/bevart | |
EVN-typenummer |
{HKB}Historisk blikk på driften til Holmenkollen.
Oppstillingen er basert på egne erfaringer med litt ekstern verifisering. Jeg har «gjort tjeneste» i et antall Kollen-søndager fra 1984 til 1998.
Det var mye stolthet rundt å jobbe disse dagene, og derfor også stor dugnadsånd innenfor alle fagområder. Elektroseksjonen var i høyberedskap og alle likeretterstasjoner langs banen var betjent, til dels for å kunne koble inn strømmen igjen raskt ved utfall.
Den mindre offisielle oppgaven var å holde strømvernet inne slik at det ikke slo ut før det virkelig var kritisk.
Trulte stod som regel på sidesporet på Holmenkollen og var i høyeste beredskap hvis noe skulle skje med tråden.
Kontorpersonal ble jaget ut for å holde styr på sperretau og folk. Rute- og skiftdetaljene var i liten grad planlagt utover fremmøte tidspunkt i 8-9-tiden.
Da fikk man tildelt en vogn / togsett og ble jaget ut på linja. Den operative driften ble styrt av trafikkledere og befal.
Man visste hverken noe om pause eller slutt-tid når man kom på jobb. Struktur med detaljerte skift- og ruteplaner oppstod en gang i begynnelsen av 1980-tallet.
Vogninnsats
Holmenkollbanens gamle vogner var på flere måter veldig begrensende på kapasiteten. I tillegg til størrelse så var det også en del vogner som ikke kunne kobles i multippel. Alderen påvirket også tilgjengeligheten
C-vogner i Kollen.
Fra 1979 fikk Holmenkollbanen «låne» C-vogner fra Bærumsbanen på utfartshelger. Dette ga et godt tilskudd til vognparken.
Men C-vognene passet ikke veldig godt på Holmenkollbanen, hverken utveksling, motor eller sjaltverk var optimalt for stigningen og de måtte kjøres med forsiktig hånd.
I kombinasjon med at førerene på Majorstuen (=> HKB) ikke var særlig begeistret for C-vognene så ble dette ikke en optimal løsning selv om det bidro til økt kapasitet.
1300-vogner i Kollen (T5, T6, T7 og T8)
Etter hvert ble det gjort en del mindre endringer på linja og man kunne fra begynnelsen av 80-tallet ta i bruk 1300-vogner til Holmenkollen. 1300-vognene var heller ikke optimale for Holmenkollbanen, særlig var sjaltverket/trinnkobleren tilpasset hastighetene 15, 30, 50 og 70km/t og dette passet ikke på Holmenkollbanen. Men det ga bedre kapasitet og en mer effektiv trafikkavvikling med 3 dobbeltdører pr vogn.
Fra ca 1989 ble det kjørt 3vogns 1300-tog til Kollen. Disse måtte kjøres uten stopp mellom Majorstuen og Holmenkollen da plattformene underveis ikke var lange nok.
C-vogner ble i noen få år benyttet i 2 vognstog på Røa- og Sognsvannsbanen for å frigjøre 1300-vogner til Kollen på Kollensøndagene. C-vognene likte seg litt bedre der enn oppe i åsen.
Holmenkollen og pendeldrift.
Songsvannsbanen ble åpnet som full metro i 1993 og trafikkert med Øst-vogner (T1-T4)
Dette ga bedre tilgang på 1300-vogner til Kollen.
I 1995 ble Røabanen ble ombygget til full Metro og da snudde dette regnestykket siden Kolsåsbanen ble samtidig forlenget østover til hhv Mortensrud eller Bergkrystallen og trafikkert med 1300-vogner siden Kolsåsbanen fortsatt hadde kjøreledning. Dette krevde 18 vogner (9 tog) og ble en stor trussel for vogntilgjengeligheten til Kollen. Noen fant da på den geniale idéen å dele Kolsåsbanen ved Montebello: mellom Montebello og Kolsås ble det da kjørt 4x enkle 1300-vogner og Montebello – Bergkrystallen / Mortensrud ble kjørt med østvogner.
Få østførere hadde traséopplæring til Montebello så «Los» møtte følge togene Smestad-Montebello-Smestad. Dette driftsopplegget ble benyttet i en del år.
Holmenkollbanen og MX vognene
I desember 2010 var Holmenkollbanen ombygget med strømskinne. Samtidig ble Holmenkollen stasjon bygget slik at den kunne håndtere 6-vogns togsett ved spesielle anledninger.
Tekst: Yngve Øines
Holmenkollen stasjon (1916) 277,7 moh. |
![]() |
Holmenkollen stasjon (1916) 277,7 moh. |
Tog ankommer Holmenkollen stasjon |
Tog ankommer Holmenkollen stasjon |
Holmenkollbanen er en forstadsbane mellom Majorstuen og Frognerseteren.
Den betjenes idag av T-banens linje 1 i Oslos T-banenett.
Da den ble satt i drift mellom Majorstuen og Besserud i 1898 var den Nordens første forstadsbane, og Norges første jernbanelinje med elektrisk drift.
Den ble bygget og drevet av A/S Holmenkolbanen.
16. mars 1898 åpnet strekningen Majorstuen-Slemdal som landets første elektriske forstadsbane. Da banen åpnet, hadde den tre betjente stasjoner – Majorstuen, Slemdal og Holmenkollen/Besserud.
Holmenkollbanen er 14,25 km lang og har 18 stasjoner.
Før Ski-VM ble banen oppgradert for ca. 400 millioner kroner.
Holmenkollen stasjon ble ny, og det ble satt opp nye lysmaster og togsidekameraer på stasjonene. I tillegg ble det montert nye informasjonsmonstre og sanntidsinformasjon. Stasjonene fikk et strøk maling og plattformene ble asfaltert.
Holmenkollbanen | |
Bygget av | |
Nåværende eier | Sporveien AS |
Type bane | Forstadsbane, nå tilkoblet T-bane-nettet |
Operatør (2017) | Sporveien T-banen |
Banen åpnet | 31. mai 1898 |
Største hastighet | |
Type trafikk | Persontrafikk |
Endestasjon | Frognerseteren stasjon |
Banens lengde | 14,3 km fra Stortinget 11,6 km fra Frøen |
Planoverganger | 6 |
Strømforsyning | Strømskinne |
Anmerkning/bevart | |
EVN-typenummer |
{HKB}Historisk blikk på driften til Holmenkollen.
Oppstillingen er basert på egne erfaringer med litt ekstern verifisering. Jeg har «gjort tjeneste» i et antall Kollen-søndager fra 1984 til 1998.
Det var mye stolthet rundt å jobbe disse dagene, og derfor også stor dugnadsånd innenfor alle fagområder. Elektroseksjonen var i høyberedskap og alle likeretterstasjoner langs banen var betjent, til dels for å kunne koble inn strømmen igjen raskt ved utfall.
Den mindre offisielle oppgaven var å holde strømvernet inne slik at det ikke slo ut før det virkelig var kritisk.
Trulte stod som regel på sidesporet på Holmenkollen og var i høyeste beredskap hvis noe skulle skje med tråden.
Kontorpersonal ble jaget ut for å holde styr på sperretau og folk. Rute- og skiftdetaljene var i liten grad planlagt utover fremmøte tidspunkt i 8-9-tiden.
Da fikk man tildelt en vogn / togsett og ble jaget ut på linja. Den operative driften ble styrt av trafikkledere og befal.
Man visste hverken noe om pause eller slutt-tid når man kom på jobb. Struktur med detaljerte skift- og ruteplaner oppstod en gang i begynnelsen av 1980-tallet.
Vogninnsats
Holmenkollbanens gamle vogner var på flere måter veldig begrensende på kapasiteten. I tillegg til størrelse så var det også en del vogner som ikke kunne kobles i multippel. Alderen påvirket også tilgjengeligheten
C-vogner i Kollen.
Fra 1979 fikk Holmenkollbanen «låne» C-vogner fra Bærumsbanen på utfartshelger. Dette ga et godt tilskudd til vognparken.
Men C-vognene passet ikke veldig godt på Holmenkollbanen, hverken utveksling, motor eller sjaltverk var optimalt for stigningen og de måtte kjøres med forsiktig hånd.
I kombinasjon med at førerene på Majorstuen (=> HKB) ikke var særlig begeistret for C-vognene så ble dette ikke en optimal løsning selv om det bidro til økt kapasitet.
1300-vogner i Kollen (T5, T6, T7 og T8)
Etter hvert ble det gjort en del mindre endringer på linja og man kunne fra begynnelsen av 80-tallet ta i bruk 1300-vogner til Holmenkollen. 1300-vognene var heller ikke optimale for Holmenkollbanen, særlig var sjaltverket/trinnkobleren tilpasset hastighetene 15, 30, 50 og 70km/t og dette passet ikke på Holmenkollbanen. Men det ga bedre kapasitet og en mer effektiv trafikkavvikling med 3 dobbeltdører pr vogn.
Fra ca 1989 ble det kjørt 3vogns 1300-tog til Kollen. Disse måtte kjøres uten stopp mellom Majorstuen og Holmenkollen da plattformene underveis ikke var lange nok.
C-vogner ble i noen få år benyttet i 2 vognstog på Røa- og Sognsvannsbanen for å frigjøre 1300-vogner til Kollen på Kollensøndagene. C-vognene likte seg litt bedre der enn oppe i åsen.
Holmenkollen og pendeldrift.
Songsvannsbanen ble åpnet som full metro i 1993 og trafikkert med Øst-vogner (T1-T4)
Dette ga bedre tilgang på 1300-vogner til Kollen.
I 1995 ble Røabanen ble ombygget til full Metro og da snudde dette regnestykket siden Kolsåsbanen ble samtidig forlenget østover til hhv Mortensrud eller Bergkrystallen og trafikkert med 1300-vogner siden Kolsåsbanen fortsatt hadde kjøreledning. Dette krevde 18 vogner (9 tog) og ble en stor trussel for vogntilgjengeligheten til Kollen. Noen fant da på den geniale idéen å dele Kolsåsbanen ved Montebello: mellom Montebello og Kolsås ble det da kjørt 4x enkle 1300-vogner og Montebello – Bergkrystallen / Mortensrud ble kjørt med østvogner.
Få østførere hadde traséopplæring til Montebello så «Los» møtte følge togene Smestad-Montebello-Smestad. Dette driftsopplegget ble benyttet i en del år.
Holmenkollbanen og MX vognene
I desember 2010 var Holmenkollbanen ombygget med strømskinne. Samtidig ble Holmenkollen stasjon bygget slik at den kunne håndtere 6-vogns togsett ved spesielle anledninger.
Tekst: Yngve Øines