Jernbane.net

Hjem > Norge > Forstadsbaner > T-banen Oslo: Holmenkollbanen
Støtt oss
Ukens Bilde
ukens bilde
CFL MX 1029 + MY 1146 med CB 6373 (Rg-Pa) i Ringsted.
Fotograf: Allan Støvring-Nielsen

Tidligere Ukens Bilde

Dagens bilde
dgens bilde
Skd 226 14 i Sarpsborg 25.04.2018
Fotograf: Jack Andresen

Tidligere Dagens Bilde


Siste opplastninger
Siste innlegg
facebook

T-banen Oslo: Holmenkollbanen
Holmenkollen stasjon (1916) 277,7 moh.
[bilde]
Holmenkollen stasjon (1916) 277,7 moh.
Tog ankommer Holmenkollen stasjon
[bilde]
Tog ankommer Holmenkollen stasjon

Holmenkollbanen er en forstadsbane mellom Majorstuen og Frognerseteren.

Den betjenes idag av T-banens linje 1 i Oslos T-banenett.

Da den ble satt i drift mellom Majorstuen og Besserud i 1898 var den Nordens første forstadsbane, og Norges første jernbanelinje med elektrisk drift. 
Den ble bygget og drevet av A/S Holmenkolbanen.
16. mars 1898 åpnet strekningen Majorstuen-Slemdal som landets første elektriske forstadsbane. Da banen åpnet, hadde den tre betjente stasjoner – Majorstuen, Slemdal og Holmenkollen/Besserud.
Holmenkollbanen er 14,25 km lang og har 18 stasjoner.

Før Ski-VM ble banen oppgradert for ca. 400 millioner kroner. 
Holmenkollen stasjon ble ny, og det ble satt opp nye lysmaster og togsidekameraer på stasjonene. I tillegg ble det montert nye informasjonsmonstre og sanntidsinformasjon. Stasjonene fikk et strøk maling og plattformene ble asfaltert.

Holmenkollbanen
Bygget av
Nåværende eierSporveien AS
Type baneForstadsbane, nå tilkoblet T-bane-nettet
Operatør (2017)Sporveien T-banen
Banen åpnet31. mai 1898
Største hastighet
Type trafikkPersontrafikk
EndestasjonFrognerseteren stasjon
Banens lengde14,3 km fra Stortinget
11,6 km fra Frøen
Planoverganger 6
StrømforsyningStrømskinne
Anmerkning/bevart
EVN-typenummer

{HKB}Historisk blikk på driften til Holmenkollen.

Oppstillingen er basert på egne erfaringer med litt ekstern verifisering. Jeg har «gjort tjeneste» i et antall Kollen-søndager fra 1984 til 1998.

Det var mye stolthet rundt å jobbe disse dagene, og derfor også stor dugnadsånd innenfor alle fagområder. Elektroseksjonen var i høyberedskap og alle likeretterstasjoner langs banen var betjent, til dels for å kunne koble inn strømmen igjen raskt ved utfall.
Den mindre offisielle oppgaven var å holde strømvernet inne slik at det ikke slo ut før det virkelig var kritisk.

Trulte stod som regel på sidesporet på Holmenkollen og var i høyeste beredskap hvis noe skulle skje med tråden.
Kontorpersonal ble jaget ut for å holde styr på sperretau og folk. Rute- og skiftdetaljene var i liten grad planlagt utover fremmøte tidspunkt i 8-9-tiden.
Da fikk man tildelt en vogn / togsett og ble jaget ut på linja. Den operative driften ble styrt av trafikkledere og befal.
Man visste hverken noe om pause eller slutt-tid når man kom på jobb. Struktur med detaljerte skift- og ruteplaner oppstod en gang i begynnelsen av 1980-tallet.

Vogninnsats

Holmenkollbanens gamle vogner var på flere måter veldig begrensende på kapasiteten. I tillegg til størrelse så var det også en del vogner som ikke kunne kobles i multippel. Alderen påvirket også tilgjengeligheten

C-vogner i Kollen.

Fra 1979 fikk Holmenkollbanen «låne» C-vogner fra Bærumsbanen på utfartshelger. Dette ga et godt tilskudd til vognparken.
Men C-vognene passet ikke veldig godt på Holmenkollbanen, hverken utveksling, motor eller sjaltverk var optimalt for stigningen og de måtte kjøres med forsiktig hånd.
I kombinasjon med at førerene på Majorstuen (=> HKB) ikke var særlig begeistret for C-vognene så ble dette ikke en optimal løsning selv om det bidro til økt kapasitet.

1300-vogner i Kollen (T5T6T7 og T8)


Etter hvert ble det gjort en del mindre endringer på linja og man kunne fra begynnelsen av 80-tallet ta i bruk 1300-vogner til Holmenkollen. 1300-vognene var heller ikke optimale for Holmenkollbanen, særlig var sjaltverket/trinnkobleren tilpasset hastighetene 15, 30, 50 og 70km/t og dette passet ikke på Holmenkollbanen. Men det ga bedre kapasitet og en mer effektiv trafikkavvikling med 3 dobbeltdører pr vogn.
Fra ca 1989 ble det kjørt 3vogns 1300-tog til Kollen. Disse måtte kjøres uten stopp mellom Majorstuen og Holmenkollen da plattformene underveis ikke var lange nok.
C-vogner ble i noen få år benyttet i 2 vognstog på Røa- og Sognsvannsbanen for å frigjøre 1300-vogner til Kollen på Kollensøndagene. C-vognene likte seg litt bedre der enn oppe i åsen.

Holmenkollen og pendeldrift.
Songsvannsbanen ble åpnet som full metro i 1993 og trafikkert med Øst-vogner (T1-T4)
Dette ga bedre tilgang på 1300-vogner til Kollen.

I 1995 ble Røabanen ble ombygget til full Metro og da snudde dette regnestykket siden Kolsåsbanen ble samtidig forlenget østover til hhv Mortensrud eller Bergkrystallen og trafikkert med 1300-vogner siden Kolsåsbanen fortsatt hadde kjøreledning. Dette krevde 18 vogner (9 tog) og ble en stor trussel for vogntilgjengeligheten til Kollen. Noen fant da på den geniale idéen å dele Kolsåsbanen ved Montebello: mellom Montebello og Kolsås ble det da kjørt 4x enkle 1300-vogner og Montebello – Bergkrystallen / Mortensrud ble kjørt med østvogner.
Få østførere hadde traséopplæring til Montebello så «Los» møtte følge togene Smestad-Montebello-Smestad. Dette driftsopplegget ble benyttet i en del år.

Holmenkollbanen og MX vognene

I desember 2010 var Holmenkollbanen ombygget med strømskinne. Samtidig ble Holmenkollen stasjon bygget slik at den kunne håndtere 6-vogns togsett ved spesielle anledninger.

Tekst: Yngve Øines

[bilde]
HKB 422 Trulte
[bilde]
Frognerseteren: Vogn 610 (rundt 1985)
Holmenkollen stasjon (1916) 277,7 moh.
[bilde]
Holmenkollen stasjon (1916) 277,7 moh.
Tog ankommer Holmenkollen stasjon
[bilde]
Tog ankommer Holmenkollen stasjon

Holmenkollbanen er en forstadsbane mellom Majorstuen og Frognerseteren.

Den betjenes idag av T-banens linje 1 i Oslos T-banenett.

Da den ble satt i drift mellom Majorstuen og Besserud i 1898 var den Nordens første forstadsbane, og Norges første jernbanelinje med elektrisk drift. 
Den ble bygget og drevet av A/S Holmenkolbanen.
16. mars 1898 åpnet strekningen Majorstuen-Slemdal som landets første elektriske forstadsbane. Da banen åpnet, hadde den tre betjente stasjoner – Majorstuen, Slemdal og Holmenkollen/Besserud.
Holmenkollbanen er 14,25 km lang og har 18 stasjoner.

Før Ski-VM ble banen oppgradert for ca. 400 millioner kroner. 
Holmenkollen stasjon ble ny, og det ble satt opp nye lysmaster og togsidekameraer på stasjonene. I tillegg ble det montert nye informasjonsmonstre og sanntidsinformasjon. Stasjonene fikk et strøk maling og plattformene ble asfaltert.

Holmenkollbanen
Bygget av
Nåværende eierSporveien AS
Type baneForstadsbane, nå tilkoblet T-bane-nettet
Operatør (2017)Sporveien T-banen
Banen åpnet31. mai 1898
Største hastighet
Type trafikkPersontrafikk
EndestasjonFrognerseteren stasjon
Banens lengde14,3 km fra Stortinget
11,6 km fra Frøen
Planoverganger 6
StrømforsyningStrømskinne
Anmerkning/bevart
EVN-typenummer

{HKB}Historisk blikk på driften til Holmenkollen.

Oppstillingen er basert på egne erfaringer med litt ekstern verifisering. Jeg har «gjort tjeneste» i et antall Kollen-søndager fra 1984 til 1998.

Det var mye stolthet rundt å jobbe disse dagene, og derfor også stor dugnadsånd innenfor alle fagområder. Elektroseksjonen var i høyberedskap og alle likeretterstasjoner langs banen var betjent, til dels for å kunne koble inn strømmen igjen raskt ved utfall.
Den mindre offisielle oppgaven var å holde strømvernet inne slik at det ikke slo ut før det virkelig var kritisk.

Trulte stod som regel på sidesporet på Holmenkollen og var i høyeste beredskap hvis noe skulle skje med tråden.
Kontorpersonal ble jaget ut for å holde styr på sperretau og folk. Rute- og skiftdetaljene var i liten grad planlagt utover fremmøte tidspunkt i 8-9-tiden.
Da fikk man tildelt en vogn / togsett og ble jaget ut på linja. Den operative driften ble styrt av trafikkledere og befal.
Man visste hverken noe om pause eller slutt-tid når man kom på jobb. Struktur med detaljerte skift- og ruteplaner oppstod en gang i begynnelsen av 1980-tallet.

Vogninnsats

Holmenkollbanens gamle vogner var på flere måter veldig begrensende på kapasiteten. I tillegg til størrelse så var det også en del vogner som ikke kunne kobles i multippel. Alderen påvirket også tilgjengeligheten

C-vogner i Kollen.

Fra 1979 fikk Holmenkollbanen «låne» C-vogner fra Bærumsbanen på utfartshelger. Dette ga et godt tilskudd til vognparken.
Men C-vognene passet ikke veldig godt på Holmenkollbanen, hverken utveksling, motor eller sjaltverk var optimalt for stigningen og de måtte kjøres med forsiktig hånd.
I kombinasjon med at førerene på Majorstuen (=> HKB) ikke var særlig begeistret for C-vognene så ble dette ikke en optimal løsning selv om det bidro til økt kapasitet.

1300-vogner i Kollen (T5T6T7 og T8)


Etter hvert ble det gjort en del mindre endringer på linja og man kunne fra begynnelsen av 80-tallet ta i bruk 1300-vogner til Holmenkollen. 1300-vognene var heller ikke optimale for Holmenkollbanen, særlig var sjaltverket/trinnkobleren tilpasset hastighetene 15, 30, 50 og 70km/t og dette passet ikke på Holmenkollbanen. Men det ga bedre kapasitet og en mer effektiv trafikkavvikling med 3 dobbeltdører pr vogn.
Fra ca 1989 ble det kjørt 3vogns 1300-tog til Kollen. Disse måtte kjøres uten stopp mellom Majorstuen og Holmenkollen da plattformene underveis ikke var lange nok.
C-vogner ble i noen få år benyttet i 2 vognstog på Røa- og Sognsvannsbanen for å frigjøre 1300-vogner til Kollen på Kollensøndagene. C-vognene likte seg litt bedre der enn oppe i åsen.

Holmenkollen og pendeldrift.
Songsvannsbanen ble åpnet som full metro i 1993 og trafikkert med Øst-vogner (T1-T4)
Dette ga bedre tilgang på 1300-vogner til Kollen.

I 1995 ble Røabanen ble ombygget til full Metro og da snudde dette regnestykket siden Kolsåsbanen ble samtidig forlenget østover til hhv Mortensrud eller Bergkrystallen og trafikkert med 1300-vogner siden Kolsåsbanen fortsatt hadde kjøreledning. Dette krevde 18 vogner (9 tog) og ble en stor trussel for vogntilgjengeligheten til Kollen. Noen fant da på den geniale idéen å dele Kolsåsbanen ved Montebello: mellom Montebello og Kolsås ble det da kjørt 4x enkle 1300-vogner og Montebello – Bergkrystallen / Mortensrud ble kjørt med østvogner.
Få østførere hadde traséopplæring til Montebello så «Los» møtte følge togene Smestad-Montebello-Smestad. Dette driftsopplegget ble benyttet i en del år.

Holmenkollbanen og MX vognene

I desember 2010 var Holmenkollbanen ombygget med strømskinne. Samtidig ble Holmenkollen stasjon bygget slik at den kunne håndtere 6-vogns togsett ved spesielle anledninger.

Tekst: Yngve Øines

[bilde]
HKB 422 Trulte
[bilde]
Frognerseteren: Vogn 610 (rundt 1985)


Majorstuen
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.

Majorstuen 47,7 m
Majorstuhuset oppført 1928-30
Arkitekt: Kristofer Lange


Frøen stasjon (1898) 59,7 moh.
Høst ved Frøen
© Jørn Ole Steina
Finn i Postvogna
I alt 8 bilder - se alle
Frøen st. på Holmenkolbanen
© Jan Sverre Kristiansen
Finn i Postvogna
Frøen, Oslo
© Göran Bæckström
Finn i Postvogna
Linje 1 er fortsatt stengt 5.8.09
© Jørn-Ole Steina
Finn i Postvogna




Steinerud stasjon (1900) 75,6 moh
Samme ved Steinerud
© William Sæbø
Finn i Postvogna
Gule fremmedlegemer på Steinerud
© William Sæbø
Finn i Postvogna
Samme ved Steinerud
© William Sæbø
Finn i Postvogna
Gule fremmedlegemer på Steinerud
© William Sæbø
Finn i Postvogna



Vinderen stasjon (1898) 86,6 moh.
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.




Gaustad stasjon (1898) 101,4 moh.
Og dermed ankommer et nordgående tog Gaustad.
© Leif-Harald Ruud
Finn i Postvogna
Og dermed ankommer et nordgående tog Gaustad.
© Leif-Harald Ruud
Finn i Postvogna
Fuglehundtettheten er høy langs Holmenkollbanen...
© Leif-Harald Ruud
Finn i Postvogna



Ris stasjon (1898) 121,3 moh.
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.




Slemdal stasjon (1898) 144,6 moh.
I alt 1 bilde
Slemdal stasjon
©
Finn i Postvogna
Slemdal 144,6 m
Venteskur oppført 1930-40 ??
Arkitekt: Kristofer Lange


Gråkammen stasjon (1898) 170,1 moh
Gråkammen
© Göran Bæckström
Finn i Postvogna
Rødvogner på vei ned til Gråkammen
© Ståle Hatlelid Karlsen
Finn i Postvogna
1307 + 1308 avgår fra Gråkammen stasjon
© Ståle Hatlelid Karlsen
Finn i Postvogna
Gråkammen
© Göran Bæckström
Finn i Postvogna
Gråkammen 170,1 m
Venteskur oppført 1916
Arkitekt: Erik Glosimodt
Restaurert 2002


Støttemuren mellom Gråkammen og Gulleråsen
I alt 1 bilde
Støttemuren mellom Gråkammen og Gulleråsen er spektakulær
© Leif-Harald Ruud
Finn i Postvogna



Gulleråsen stasjon (1898) 181,7 moh.
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.

Gulleråsen 181,7 m
Venteskur oppført 1916
Arkitekt: Erik Glosimodt


Vettakollen stasjon (1898) 196,7 moh.
Vettakollen hlp. (Holmenkollbanen)
© Arve Bjølgerud
Finn i Postvogna
I alt 5 bilder - se alle
Vettakollen hlp. (Holmenkollbanen)
© Arve Bjølgerud
Finn i Postvogna
Vettakollen hlp. (Holmenkollbanen)
© Arve Bjølgerud
Finn i Postvogna
Vettakollen hlp. (Holmenkollbanen)
© Arve Bjølgerud
Finn i Postvogna




Skådalen stasjon (1898) 206,9 moh.
Skådalen hlp. (Holmenkollbanen)
© Arve Bjølgerud
Finn i Postvogna
I alt 6 bilder - se alle
Skådalen hlp. (Holmenkollbanen)
© Arve Bjølgerud
Finn i Postvogna
Skådalen hlp. (Holmenkollbanen)
© Arve Bjølgerud
Finn i Postvogna
Skådalen hlp. (Holmenkollbanen)
© Arve Bjølgerud
Finn i Postvogna




Midtstuen stasjon (1898) 223,3 moh.
Midstuen hlp. (holmenkollbanen)
© Arve Bjølgerud
Finn i Postvogna
I alt 4 bilder - se alle
Midstuen hlp. (Holmenkollbanen)
© Arve Bjølgerud
Finn i Postvogna
Midstuen hlp. (holmenkollbanen)
© Arve Bjølgerud
Finn i Postvogna
Midstuen hlp. (holmenkollbanen)
© Arve Bjølgerud
Finn i Postvogna




Besserud stasjon 242,2 moh.
Besserud stasjon
© Jan Kristiansen
Finn i Postvogna
Besserud , 242,2 m.o.h. 22.9.2006.
© Hans Martin Lie
Finn i Postvogna
Besserud stasjon
© Jan Kristiansen
Finn i Postvogna
T5 1311 og 1312 på Besserud
© Hans Martin Lie
Finn i Postvogna
Besserud stasjon (1898 (1898–1916: Holmenkollen stasjon)) 242,2 moh.

Besserud 242,2 m
Stasjonsbygning åpnet 1898
Arkitekt: Paul Due
Modernisert med Venteskur 1916
Arkitekt: Erik Glosimodt


Holmenkollen stasjon (1916) 277,7 moh.
Stalvagn på Holmenkollbanen
© Hubert G. Königer
Finn i Postvogna
I alt 11 bilder - se alle
Oppover Holmenkollbanen etter Holmenkollen stasjon
© Ståle Hatlelid Karlsen
Finn i Postvogna
Fotostopp på Holmenkollen med vogn 1333
© Ståle Hatlelid Karlsen
Finn i Postvogna
Dørene holdes fortsatt åpne på Holmenkollen
© Rune Fjellvang
Finn i Postvogna

Holmenkollen 277,7 m
Stasjonen åpnet 1916
Arkitekt: Erik Glosimodt


Voksenlia stasjon (1916) 330,5 moh
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.

Voksenlia 330,5 m
Stasjonen åpnet: 1916
Arkitekt: Erik Glosimodt


Skogen stasjon (1916) 378,0 moh
T5 1306 og 1305 ved Skogen st. på Holmenkollbanen
© Hans Martin Lie
Finn i Postvogna
Utsikt Holmenkollbanen ved Skogen st.
© Kjetil Refsnes Jørgensen
Finn i Postvogna
T5 1306 og 1305 ved Skogen st. på Holmenkollbanen
© Hans Martin Lie
Finn i Postvogna
Skogen 378,0 m
Stasjonen åpnet 1916
Arkitekt: Erik Glosimodt


Lillevann stasjon (1916) 425,0 moh.
Nyfelt tømmer ved Lillevann
© Leif-Harald Ruud
Finn i Postvogna
Nyfelt tømmer ved Lillevann
© Leif-Harald Ruud
Finn i Postvogna
Trikk ved Lillevann på Holmenkoll/Tryvandsbanen
© Kjell Lytomt
Finn i Postvogna
Lillevann 425,0 m
Stasjonen åpnet 1898
Arkitekt: Paul Due

Bygningen opprinnelig oppført som godshus på Besserud. flyttet 1916.


Bru mellom Voksenkollen og Lillevann
I alt 1 bilde
Villmarksstemning mellom Voksenkollen og Lillevann
© Leif-Harald Ruud
Finn i Postvogna



Voksenkollen stasjon (1916) 460,0 moh
Voksenkollen hlp. (Holmenkollbanen)
© Arve Bjølgerud
Finn i Postvogna
I alt 6 bilder - se alle
Holmenkollbanen
© Rolf Thoresen
Finn i Postvogna
Frognerseterlinjen ved Voksenkollen 2009
© Rolf Thoresen
Finn i Postvogna
Frognerseterlinjen ved Voksenkollen 2009
© Rolf Thoresen
Finn i Postvogna

Voksenkollen 460,0 m
Stasjonen åpnet 1916
Arkitekt: Erik Glosimod


Frognerseteren stasjon (1916) 469,0 moh
Frognerseteren st.
© Arve Bjølgerud
Finn i Postvogna
I alt 20 bilder - se alle
1311 og 1312 på Frognerseter stasjon
© Jan Kristiansen
Finn i Postvogna
T - banetog på Frognerseteren
© Ståle Hatlelid Karlsen
Finn i Postvogna
Frognerseteren st.
© Arve Bjølgerud
Finn i Postvogna




Frognerseteren - endepunkt
Mye snø i sporet på Frognerseteren
© Ole Bendik Kvisberg
Finn i Postvogna
HKB: Her er det slutt!
© Jens kirkebø
Finn i Postvogna
Mye snø i sporet på Frognerseteren
© Ole Bendik Kvisberg
Finn i Postvogna



Tryvandshøiden stasjon
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.

Nedlagt


andre
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.




Booking.com
Booking.com