Norge -> Personvogner - 1890 - 1950 -> Eo / R20

Ukens Bilde

Ekstratog 7099, Raumabanens 100 års Jubileumstog. Åndalsnes.
Fotograf: Ståle Næss

Tidligere Ukens Bilde

Top 100

Tmy 110.105 kommer ut av tåka ved Roverud.
Fotograf: Jørn Ole Steina

Top-100-bilder

Seneste opplastninger

Eo / R20

Beskrivelse

I 1909 lanserte NSB sitt spisevognprogram som raskt ble populært blant de reisende.

De første spisevognene ble levert til Bergensbanen til åpningeni 1909, og driften ble ivaretatt av A/S Norsk Spisevognselskap (NSS) fra 1918. Spisevognene gikk på de fleste strekninger i landet. I tillegg til hovedbaner som Bergensbanen, Dovrebanen,

Rørosbanen, Sørlandsbanen og Nordlandsbanen fikk også sidebaner som Valdresbanen, Arendalsbanen, Namsosbanen og Brevikbanen spisevogntilbud.

Allerede kort tid etter okkupasjonen 9. april 1940 ble norske personvogner rekvirertav tyskerne.
12. april ble 13 personvogner tatt i bruk i lasarettog, deriblant Eo 499.

Denne vognen var den første som ble brukt i det såkalte "norske" lasarettoget(tyskerne hadde også tre lasarettog med tyske vogner). l 1941 ble lasarettogene brukt til å frakte sårede fra Finland over Charlottenberg.

I hovedsak er det levert to type spisevogner i teak, betegnet som restaurantvogner (Eo) og kafeteriavogner (CEo).

De første spisevognene hadde en spiseavdeling med tilsammen 34 plasser og en kjøkkenavdeling.
Eo type 6, vogn 119, ble levert i 1926 og hadde 40 sitteplasser i tillegg til kjøkkenavdelingen. Dette var også den første spisevognen med hvelvet tak.

I 1932 fulgte neste vogn, nr. 500, som ble benevnt type 7. Vognene var praktisk talt like og fikk fra 1936 samme betegnelsen, Eo type 3.
Samme betegnelse fikk vogn 499, som kom i 1937.
I 1959 ble Eo type 6 betegnelsen på kafeteriavognene for Vestbanenettet. Disse vognene var ombygget fra eldre sittevogner. Fra 1958 fikk vognene nye vinduer og ble utstyrt med nytt kjøkken, stoler i spiseavdelingen og propandrevet vannvarmer. Dermed fikk vognene en ekstra dør på den ene siden. Eo 119 fikk denne moderniseringen i 1961.
Vogn 119 var i drift til begynnelsen av 1970-tallet

Litrabetegnelser
Bokstavmerke	A	1 ste. klasses vogn	En o etter bokstavmerket, betgener at vognen er en boggivogn.
Bokstavmerke	AB	lste og 2dre klasses vogn	En m etter bokstavmerket, betgener at vognen er en motorvogn En tilføyd •b• betegner bensindrift En tilføyd •d• betegner dieseldrift En tilføyd •e• betegner elektrisk drift
Bokstavmerke	AC	Iste og 3dje klasses vogn
Bokstavmerke	B	2dre klasses vogn
Bokstavmerke	BC	2nen og 3dje klasses vogn
Bokstavmerke	BCF	2nen og 3dje og konduktørvogn
Bokstavmerke	BCZ	2nen og 3dje og sykevogn
Bokstavmerke	BF	2nen klasse og konduktørvogn
Bokstavmerke	C	3dje klasses vogn
Bokstavmerke	CD	3dje klasses vogn og postvogn
Bokstavmerke	CDF	3dje klasses vogn og post og konduktørvogn
Bokstavmerke	CE	3dje klasses vogn og spisevogn
Bokstavmerke	CF	3dje klasses vogn og konduktørvogn
Bokstavmerke	CFZ	3dje klasses vogn og konduktørvogn og sykevogn
Bokstavmerke	CZ	3dje klasses vogn og sykevogn
Bokstavmerke	D	Postvogn
Bokstavmerke	DF	Post og konduktørvogn
Bokstavmerke	DFZ	Post og konduktørvogn og sykevogn
Bokstavmerke	E	Spisevogn
Bokstavmerke	F	Konduktørvogn
Bokstavmerke	Fd	Konduktørvogn med dampkjele for toguppvarming
Bokstavmerke	I	lnspeksjonsvogn (for internt hruk)
Bokstavmerke	Z	Sykevogn
Bokstavmerke	Zn	Sanitetsvogn

Beskrivelse

I 1909 lanserte NSB sitt spisevognprogram som raskt ble populært blant de reisende.

Rørosbanen, Sørlandsbanen og Nordlandsbanen fikk også sidebaner som Valdresbanen, Arendalsbanen, Namsosbanen og Brevikbanen spisevogntilbud.

Allerede kort tid etter okkupasjonen 9. april 1940 ble norske personvogner rekvirertav tyskerne.
12. april ble 13 personvogner tatt i bruk i lasarettog, deriblant Eo 499.

I hovedsak er det levert to type spisevogner i teak, betegnet som restaurantvogner (Eo) og kafeteriavogner (CEo).

Litrabetegnelser
Bokstavmerke	A	1 ste. klasses vogn	En o etter bokstavmerket, betgener at vognen er en boggivogn.
Bokstavmerke	AB	lste og 2dre klasses vogn	En m etter bokstavmerket, betgener at vognen er en motorvogn En tilføyd •b• betegner bensindrift En tilføyd •d• betegner dieseldrift En tilføyd •e• betegner elektrisk drift
Bokstavmerke	AC	Iste og 3dje klasses vogn
Bokstavmerke	B	2dre klasses vogn
Bokstavmerke	BC	2nen og 3dje klasses vogn
Bokstavmerke	BCF	2nen og 3dje og konduktørvogn
Bokstavmerke	BCZ	2nen og 3dje og sykevogn
Bokstavmerke	BF	2nen klasse og konduktørvogn
Bokstavmerke	C	3dje klasses vogn
Bokstavmerke	CD	3dje klasses vogn og postvogn
Bokstavmerke	CDF	3dje klasses vogn og post og konduktørvogn
Bokstavmerke	CE	3dje klasses vogn og spisevogn
Bokstavmerke	CF	3dje klasses vogn og konduktørvogn
Bokstavmerke	CFZ	3dje klasses vogn og konduktørvogn og sykevogn
Bokstavmerke	CZ	3dje klasses vogn og sykevogn
Bokstavmerke	D	Postvogn
Bokstavmerke	DF	Post og konduktørvogn
Bokstavmerke	DFZ	Post og konduktørvogn og sykevogn
Bokstavmerke	E	Spisevogn
Bokstavmerke	F	Konduktørvogn
Bokstavmerke	Fd	Konduktørvogn med dampkjele for toguppvarming
Bokstavmerke	I	lnspeksjonsvogn (for internt hruk)
Bokstavmerke	Z	Sykevogn
Bokstavmerke	Zn	Sanitetsvogn