Solbergviadukten med 72028 til Mysen |
![]() |
Solbergviadukten med 72028 til Mysen |
Beskrivelse
Fjernstyring er systemer der trafikken overvåkes og styres elektronisk fra en trafikkstyringssentral. I trafikkstyringssentralen får togleder, som overvåker trafikken på lange strekninger, dvs. over flere stasjoner, informasjon om hvor toget befinner seg.
De fleste jernbanestrekninger i Norge er med fjernstyring.
De to driftsformene med fjernstyring er:
Norge har som Danmark valgt en komplett utskifting av gammel teknologi med ERTMS. ERMTS-programmet er samlet i tre kontrakter (ERTMS i infrastruktur, ERTMS i tog og nytt system for trafikkstyring).
Jernbanen mellom Ski og Sarpsborg, på Østfoldbanen Østre linje, var den aller første strekningen som tok i bruk ERTMS.
Selskapet Bombardier Transportation vant anbudet for leveranse av det nye signalsystemet.
Den digitale jernbanen ble et faktum med åpningen av Østre linje. Norsk jernbane gikk fra reléteknologi anno 1835, til databaserte løsninger anno 2015.
Strekningen Ski-Mysen-Sarpsborg er fra og med 3. kvartal 2015 utrustet med ERTMS Nivå 2, og versjon 2.3.0d av systemet benyttes.
Kun togmateriell med ERTMS ombordutrustning kompatibel med versjon 2.3.0d vil tillates fremført på denne strekningen
På strekninger med ERTMS Nivå 2 mottar toget kjøretillatelse og hastighetsprofil fra signalanlegget via GSM-R.
I normalt kjøremodus (FS/OS) tillater ikke systemet tog å kjøre uten at kjøretillatelse er mottatt av toget.
Det gis et varselsignal i lokomotivets førerrom og hastigheten reduseres dersom hastighetsbegrensningene skulle overskrides. Dersom toget skulle passere kjøretillatelsens sluttpunkt (EoA), vil toget bremses til stopp.
Historikk
Askim stasjon (1882).
Trafikken her ble nok mye større enn det som var forventet, så stasjonsbygningen ble påbygget en etasje etter få år. Stasjonsområdet ble også sterkt preget av linjene som etter hvert ble bygget til de 3 kraftstasjonene Kykkelsrud, Vamma og Solbergfoss.
Linjene ble bygget i perioden fra 1900 og ut i1920 årene engang. Foruten transport av store maskindeler var transport av grus fra Brødremoen sidespor på Mona som sto for mye av aktiviteten på Askim stasjon i denne 20 års perioden. Ellers var jo Askim i de første årene, som de fleste andre stasjonene på linjen også preget av trelast.
Vamma-banen ble bygget og tatt i bruk i 1910 og tok av fra Østre linje og Askim stasjon noe øst for stasjonsbygningen og gikk ut gjennom det som den gang ble benevnt som Løkenfjerdingen, og fulgte det som i dag heter Linjeveien.
Det nye loket som skulle brukes på linjen var av tysk fabrikat, og av samme størrelse som Ulka som gikk på Kykkelsrudlinjen.
Men før Vamma-banen var en realitet, ble det anlagt en såkalt Décauvillebane fra Askim stasjon med en sporbredde på 60 cm. denne ble revet når linjen med normalspor ble tatt i bruk. I 1912 ble den siste delen av Vamma-banen fra Skjørten og ned til Kraftstasjonen bygget (1300 m.) med et fall på hele 1:15.
Dette for at de store turbinene og andre tunge deler skulle komme helt frem til kraftstasjonen. Linjen ble først og fremst benyttet til materialtransport, men også benyttet til persontransport.
De to første aggregatene ved Vamma kraftstasjon ble satt i drift i 1915.
Den siste av sidebanene fra Askim stasjon var linjen til Solbergfoss.
Denne gikk tvers gjennom det som i dag er Askim sentrum.
Arbeidene med jernbanelinjen startet i 1917, og i 1924 var første byggetrinn av Solbergfoss kraftstasjon ferdig.
I motsetning til linjene til Kykkelsrud og Vamma fikk Solbergfosslinjen et liv etter at byggingen av kraftstasjonen var ferdig.
Dampbussen Gamla ble benyttet til persontransport frem til Padda overtok i 1939 og sto for driften frem til 4 januar 1965, da banen ble nedlagt. Både Gamla og Padda skal være tatt vare på, men hvor Gamla er vet ikke jeg, derimot står Padda i den gamle lokstallen på Mysen, men mye arbeid gjenstår her før den er ute å ruller igjen.
Tekst: Kjell Lytomt
Østfoldbanen, østre linje | |
Bygget av | |
Banen åpnet | 1882 |
Banens lengde | 85, 18 km |
Byggeår | |
Største hastighet | |
Stasjoner med persontrafikk | 15 stasjoner per. 1.4.2010 |
Antall krysningspor > 600 meter | 2 |
Trafikkform | Persontrafikk |
Største hastighet på strekningen | 100 eller 110 km/h |
Bruer | 30 |
Tunneler | 2 |
Planoverganger | 68 |
Signalsystem | ERMTS |
Fra mandag 31. august 2015 kl. 03.00 er Østfoldbanen Østre linje mellom Ski og Sarpsborg endret fra strekning uten fjernstyring til strekning med fjernstyring utrustet med ERTMS.
Ski og Sarpsborg er grensestasjoner til den fjernstyrte strekningen.
Fra samme tidsrom er strekningen mellom Mysen og Sarpsborg åpnet for kjøring av tog. Rakkestad og Ise stasjoner er igjen tatt i bruk.
Strekningen er utrustet med akseltellere som togdeteksjon.
Kontaktmagneter kan ikke benyttes til kortslutning/verifisering av posisjon.
Alle stasjoner på strekningen (Ski) – (Sarpsborg) på Østre linje er fjernstyrte.
Forsignal Innkjør A på Ise |
Forsignal Innkjør A på Ise |
Solbergviadukten med 72028 til Mysen |
![]() |
Solbergviadukten med 72028 til Mysen |
Beskrivelse
Fjernstyring er systemer der trafikken overvåkes og styres elektronisk fra en trafikkstyringssentral. I trafikkstyringssentralen får togleder, som overvåker trafikken på lange strekninger, dvs. over flere stasjoner, informasjon om hvor toget befinner seg.
De fleste jernbanestrekninger i Norge er med fjernstyring.
De to driftsformene med fjernstyring er:
Norge har som Danmark valgt en komplett utskifting av gammel teknologi med ERTMS. ERMTS-programmet er samlet i tre kontrakter (ERTMS i infrastruktur, ERTMS i tog og nytt system for trafikkstyring).
Jernbanen mellom Ski og Sarpsborg, på Østfoldbanen Østre linje, var den aller første strekningen som tok i bruk ERTMS.
Selskapet Bombardier Transportation vant anbudet for leveranse av det nye signalsystemet.
Den digitale jernbanen ble et faktum med åpningen av Østre linje. Norsk jernbane gikk fra reléteknologi anno 1835, til databaserte løsninger anno 2015.
Strekningen Ski-Mysen-Sarpsborg er fra og med 3. kvartal 2015 utrustet med ERTMS Nivå 2, og versjon 2.3.0d av systemet benyttes.
Kun togmateriell med ERTMS ombordutrustning kompatibel med versjon 2.3.0d vil tillates fremført på denne strekningen
På strekninger med ERTMS Nivå 2 mottar toget kjøretillatelse og hastighetsprofil fra signalanlegget via GSM-R.
I normalt kjøremodus (FS/OS) tillater ikke systemet tog å kjøre uten at kjøretillatelse er mottatt av toget.
Det gis et varselsignal i lokomotivets førerrom og hastigheten reduseres dersom hastighetsbegrensningene skulle overskrides. Dersom toget skulle passere kjøretillatelsens sluttpunkt (EoA), vil toget bremses til stopp.
Historikk
Askim stasjon (1882).
Trafikken her ble nok mye større enn det som var forventet, så stasjonsbygningen ble påbygget en etasje etter få år. Stasjonsområdet ble også sterkt preget av linjene som etter hvert ble bygget til de 3 kraftstasjonene Kykkelsrud, Vamma og Solbergfoss.
Linjene ble bygget i perioden fra 1900 og ut i1920 årene engang. Foruten transport av store maskindeler var transport av grus fra Brødremoen sidespor på Mona som sto for mye av aktiviteten på Askim stasjon i denne 20 års perioden. Ellers var jo Askim i de første årene, som de fleste andre stasjonene på linjen også preget av trelast.
Vamma-banen ble bygget og tatt i bruk i 1910 og tok av fra Østre linje og Askim stasjon noe øst for stasjonsbygningen og gikk ut gjennom det som den gang ble benevnt som Løkenfjerdingen, og fulgte det som i dag heter Linjeveien.
Det nye loket som skulle brukes på linjen var av tysk fabrikat, og av samme størrelse som Ulka som gikk på Kykkelsrudlinjen.
Men før Vamma-banen var en realitet, ble det anlagt en såkalt Décauvillebane fra Askim stasjon med en sporbredde på 60 cm. denne ble revet når linjen med normalspor ble tatt i bruk. I 1912 ble den siste delen av Vamma-banen fra Skjørten og ned til Kraftstasjonen bygget (1300 m.) med et fall på hele 1:15.
Dette for at de store turbinene og andre tunge deler skulle komme helt frem til kraftstasjonen. Linjen ble først og fremst benyttet til materialtransport, men også benyttet til persontransport.
De to første aggregatene ved Vamma kraftstasjon ble satt i drift i 1915.
Den siste av sidebanene fra Askim stasjon var linjen til Solbergfoss.
Denne gikk tvers gjennom det som i dag er Askim sentrum.
Arbeidene med jernbanelinjen startet i 1917, og i 1924 var første byggetrinn av Solbergfoss kraftstasjon ferdig.
I motsetning til linjene til Kykkelsrud og Vamma fikk Solbergfosslinjen et liv etter at byggingen av kraftstasjonen var ferdig.
Dampbussen Gamla ble benyttet til persontransport frem til Padda overtok i 1939 og sto for driften frem til 4 januar 1965, da banen ble nedlagt. Både Gamla og Padda skal være tatt vare på, men hvor Gamla er vet ikke jeg, derimot står Padda i den gamle lokstallen på Mysen, men mye arbeid gjenstår her før den er ute å ruller igjen.
Tekst: Kjell Lytomt
Østfoldbanen, østre linje | |
Bygget av | |
Banen åpnet | 1882 |
Banens lengde | 85, 18 km |
Byggeår | |
Største hastighet | |
Stasjoner med persontrafikk | 15 stasjoner per. 1.4.2010 |
Antall krysningspor > 600 meter | 2 |
Trafikkform | Persontrafikk |
Største hastighet på strekningen | 100 eller 110 km/h |
Bruer | 30 |
Tunneler | 2 |
Planoverganger | 68 |
Signalsystem | ERMTS |
Fra mandag 31. august 2015 kl. 03.00 er Østfoldbanen Østre linje mellom Ski og Sarpsborg endret fra strekning uten fjernstyring til strekning med fjernstyring utrustet med ERTMS.
Ski og Sarpsborg er grensestasjoner til den fjernstyrte strekningen.
Fra samme tidsrom er strekningen mellom Mysen og Sarpsborg åpnet for kjøring av tog. Rakkestad og Ise stasjoner er igjen tatt i bruk.
Strekningen er utrustet med akseltellere som togdeteksjon.
Kontaktmagneter kan ikke benyttes til kortslutning/verifisering av posisjon.
Alle stasjoner på strekningen (Ski) – (Sarpsborg) på Østre linje er fjernstyrte.
Forsignal Innkjør A på Ise |
Forsignal Innkjør A på Ise |