| SS B257 Stockholms Spårvägar | |
| Bygget av | Råsunda, Hammarby |
| Bygget antall | 7 |
| Nummer | 9240-9244, 9248-9249 |
| Byggeår | 1952-1965 |
| Største hastighet | |
| Togkontrollsystemer | |
| Motor | |
| Banemotorer | |
| Ytelse | |
| Spenning - Strømsystem | |
| Lengde o.b. | |
| Bredde | |
| Høyde | |
| Akselanordning | |
| Avstand mellom boggiesenter | |
| Hjulavstand i boggi | |
| Egenvekt | |
| Aksellast (maks.) | |
| Sporvidde | 1435mm (Normalspor) |
| EVN-typenummer | |
| Anmerkning/bevart | |
Sporvogn 9243 ble donert til Svenska Spårvägssällskapet 23. september 1993 av AS Oslo Sporveier.
Da var sporvognen snøblåsningsvogn nr. 358 i Oslo, og hadde tidligere vært Stockholms Spårvägar B257 nr. 9243.
Sporvognen ble fraktet tilbake til Stockholm i november 1993, og senere overført til verkstedet på Djurgårdslinjen.
Opprinnelig var dette en A2-sporvogn bygget i 1904 for Stockholms Nya Spårvägsaktiebolag. I 1926 ble sporvognen bygget om til den utførelsen den har i dag.
Den gikk i ordinær trafikk fram til 1959, da den ble bygget om til snøblåsningsvogn for tunnelbanen.
Ved ombyggingen ble den elektriske utrustningen fjernet, og en dieselmotor med vifte ble montert inne i vognen.
Den var da ikke lenger selvgående, men ble koblet mellom tunnelbanevogner.
I 1965 ble sporvognen solgt til Oslo, der den ble brukt til samme formål i noen år.
Etter en lang tid hensettelse i Oslo ble den reddet fra opphugging etter initiativ fra svenske og norske sporveisentusiaster.
Mellom 1996 og 2001 ble sporvognen restaurert ved Djurgårdslinjens verksted tilbake til 1926-utgaven.
Flere detaljer, blant annet seter, ble hentet fra en tidligere utrangert A1-sporvogn, nr. 88.
Tog 471 avgår fra Mo i Rana
© Lars Kristian Røli
EL16.2204 med gt 5732 sør for Vålåsjø st
© Hans Martin Lie
EL18.2254 med tog 42 nord for Hjerkinn
© Hans Martin Lie
440 902 Agilis på Innotrans 2010
© Ronny Maarud
Tog 472 trukket av Di 4 654 rett sør for polarsirkelen
© Mads Eivind Eilertsen
Hua Hin jernbanestasjon og stasjonsmesteren ringer for tog i bjella
© Tore Wahl