Jernbane.net

Hjem > Norge > Jernbanestasjoner og strekninger > Lillesand – Flaksvandbanen †
Støtt oss
Ukens Bilde
ukens bilde
Di 4.655 i tog 476 i Hommelvik
Fotograf: Jon Rokseth

Tidligere Ukens Bilde

Dagens bilde
dgens bilde
DB MZ 1452 ved Hulsig Hede
Fotograf: Allan Støvring-Nielsen

Tidligere Dagens Bilde


Siste opplastninger
Siste innlegg
facebook

Lillesand – Flaksvandbanen †

Beskrivelse

Bakgrunnen for etablering av Lillesand – Flaksvandbanen, var behovet for å transportere tømmer fra innlandet og ned til kysten for eksport.
Planleggingen startet så tidlig som i 1870-årene og i 1884 ble spørsmål om bygging av banen tatt opp i departementet.
I 1886 ble de første vurderingene gjort i forhold til trasèvalg.
Først i 1891 ble det gitt konsesjon om drift og den 3. juni 1896 ble jernbanen offisielt åpnet av statsråd Peder Nilsen.
I tillegg til stasjoner i Lillesand og ved Flakksvann, var det stasjoner på Birkeland, Tveide, Eigeland, Storemyr, Møglestu og Stene. 

Spesifikasjon
Bygget av
Bygget antall
Nummer
Byggeår
Største hastighet
Sporvidde1 067 mm (smalsporet)
Skinnelengde7 m
Skinnevekt15 kg/m
Total sporlengde18 150 m
Lengde hovedspor16 600 m
Lengde sidespor1 550 m
Høyeste punkt71,50 moh
Maks. stigning3 prosent
Akseltrykk
Anmerkning/bevart
EVN-typenummer

Banen hadde 2 damplokomotiver:
No 1 «Lillesand» (byggenr. 2042)
No 2 «Flaksvand» (byggenr. 2043)
Begge bygget av: Richard Hartmann's Sãchsische Maskinenfabrik i Chemnitz (Karl-Marx-Stadt)

Beskrivelse

Bakgrunnen for etablering av Lillesand – Flaksvandbanen, var behovet for å transportere tømmer fra innlandet og ned til kysten for eksport.
Planleggingen startet så tidlig som i 1870-årene og i 1884 ble spørsmål om bygging av banen tatt opp i departementet.
I 1886 ble de første vurderingene gjort i forhold til trasèvalg.
Først i 1891 ble det gitt konsesjon om drift og den 3. juni 1896 ble jernbanen offisielt åpnet av statsråd Peder Nilsen.
I tillegg til stasjoner i Lillesand og ved Flakksvann, var det stasjoner på Birkeland, Tveide, Eigeland, Storemyr, Møglestu og Stene. 

Spesifikasjon
Bygget av
Bygget antall
Nummer
Byggeår
Største hastighet
Sporvidde1 067 mm (smalsporet)
Skinnelengde7 m
Skinnevekt15 kg/m
Total sporlengde18 150 m
Lengde hovedspor16 600 m
Lengde sidespor1 550 m
Høyeste punkt71,50 moh
Maks. stigning3 prosent
Akseltrykk
Anmerkning/bevart
EVN-typenummer

Banen hadde 2 damplokomotiver:
No 1 «Lillesand» (byggenr. 2042)
No 2 «Flaksvand» (byggenr. 2043)
Begge bygget av: Richard Hartmann's Sãchsische Maskinenfabrik i Chemnitz (Karl-Marx-Stadt)



Flaksvatn † (Km 16,59)
I alt 1 bilde
Flaksvatn 1993
© Øivind Vegard Larsen
Finn i Postvogna
Flaksvand stasjon (27,0 moh.) hadde stasjonsbygning med billett- og venterom.
På området var det tre sidespor, et på selve stasjonen, et til Flaksvand Dampsag og Høvleri og et til Kjerraten med eget dampdrevet tømmerlastingsmaskineri.
Flaksvand stasjon var det en kullbu og en svingskive.


Birkeland † (Km 14,00)
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.

Birkeland stasjon (46,0 moh.) hadde stasjonsbygning med billett- og venterom.
Stasjonen lå ved et sidespor fra hovedbanen.


Tveide † (Km 11,00)
I alt 1 bilde
Tveide 1993 (Lillesand - Flaksvandbanen
© Øivind Vegard Larsen
Finn i Postvogna
Tveide stasjon (71,0 moh.) hadde stasjonsbygning med poståpneri, billett- og venterom.
På stasjonen var det to sidespor.
Et til sandtaket sør for stasjonstomta, og et for lasting av tømmer og ved, og som lå ved torvbua hvor Myhre torvstrøfabrikk lagret sine produkter.
Hovedbygningen står fremdeles.


Eigeland †
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.




Storemyr † (Km 5,00)
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.




Møglestu †
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.




Stene †
Foreløpig ingen bilder i galleriet.
Vi venter på ditt bidrag.




Lillesand † (Km 0,00)
I alt 1 bilde
Lillesand 1993 (Lillesand - Flakvandbanen)
© Øivind Vegard Larsen
Finn i Postvogna
Lillesand stasjon (2,4 moh.) beliggende like øst for Havnetomta.
Stasjonen hadde hovedbygning med billett- og venterom, lokomotivstall, vognhall, pakkbu, kullbu, svingskive for å snu lokomotivene, samt sidespor til kaiene.
Fra stasjonen ledet driftsbestyreren banen.
Hovedbygningen står fortsatt.


Booking.com
Booking.com