El 11 var det første elektriske lokomotivet med boggier og enkelakseldrift ved NSB, bygget etter modell av Bern-Lotschberg-Simplons type Ae 4/4. (BBC/SLM).
Lokomotiv typen ble levert til NSB i 2 serier.
El. 11a i perioden 1951-1956 og El. 11b i 1963-64.
Lokomotivene 2145-2150 (El. 11b) ble levert med 2-delt frontvindu og elektrisk utrustning på taket tilsvarende El.13.
Disse lokomotivene fikk utstyr for multippelkjørring.
Lokomotivene 2083 og 2090 fikk etter kollisjonen ved Grefsen, todelt vidu likt type 11b.
3 lokomotiver, 2092, 2098 og 2110 ble i 1982-83 bygget om for bruk på Flåmsbana. Disse lokomotivene fikk motstandsbrems og magnetskinnebrems og ombygget motorreguleringen.
De ble etter ombyggingen noe tyngre enn opprinnelig, 67,2 tonn.
4 lokomotiver av typen er bevart: 2078 og 2107 hos Norsk Jernbanemuseum og 2085 og 2098 hos NJK.
2096 har figurert i en Olsenbanen film.
Jernbane.net har valgt å bruke navn på NSBs diverse fargeprogram som er ikke offisielt.
Betegnelsene "gammeldesign", "mellomdesign", "nydesign" og "godsdesign" er navn som entusiastene har funnet på, som etter hvert har blitt godt innarbeidet.
Av den grunn har vi ofte valgt å bruke de samme betegnelser.
Til å begynne med ble tog lokomotiver (diesel og elektrisk) lakkert grønne.
Skiftelokomotiver og -traktorer ble malt i en rødbrun farge, seinere også grønn.
Dette designet har ikke fått noe spesielt navn.
På 1960-tallet innførte NSB et nytt design program på lokomotivene slik at det ble i stil med personvognene i stål. Dette var brun med gul stripe og blir nå omtalt som gammeldesign.
På 1980-tallet ønsket NSB seg nye farger på toget og de prøvde seg i 1983 med en rød/brun farge som var noe mørkere en det som var vanlig og stripene ble utelatt helt.
Bare få enheter ble lakkert i denne designen, som seinere fikk navnet mellomdesign.
Dette i motsetning til såkalt ny design.
Ny design er den velkjente rød fargen som NSB har brukt de siste 35 årene.
Denne fargesetning ble introdusert i 1981/82 da den første El. 17 og B-vognene ble levert.
Skiftelokomotiver og traktorer ble i det nye designprogrammet malt gule med rød førerhytte.
Togvarme :
Underveis forsyner lokomotivet påkoblede vogner med strøm til blant annet lys, varme og ventilasjon. Vogner som er hensatt for renhold, behøver også elektrisk energi.
Disse forsynes oftest fra egne, stasjonære anlegg.
Spenningen er her 1 000 V.
Maksimalt effektbehov per vogn er ca. 50 kW.
| NSB El11 | |
| Bygget av | Thune |
| Bygget antall | 41 |
| Byggeår | 1951-64 |
| Største hastighet | 105 km/t |
| Banemotor | 4x NEBB ELM603St |
| Ytelse | 2280 hk/ 1676 kW |
| Lengde o.b. | 14,45 m |
| Vekt | 62,0 tonn |
| Akselanordning | Bo´Bo´ |
| Sporvidde | 1435 mm (Normalspor) |
| Anmerkninger / bevart | |
| EVN-typenummer | 91 76 0111 xxx-y |
Historikk
El 11 var det første elektriske lokomotivet med boggier og enkelakseldrift ved NSB, bygget etter modell av Bern-Lotschberg-Simplons type Ae 4/4. (BBC/SLM).
Lokomotiv typen ble levert til NSB i 2 serier.
El. 11a i perioden 1951-1956 og El. 11b i 1963-64.
Lokomotivene 2145-2150 (El. 11b) ble levert med 2-delt frontvindu og elektrisk utrustning på taket tilsvarende El.13.
Disse lokomotivene fikk utstyr for multippelkjørring.
Lokomotivene 2083 og 2090 fikk etter kollisjonen ved Grefsen, todelt vidu likt type 11b.
3 lokomotiver, 2092, 2098 og 2110 ble i 1982-83 bygget om for bruk på Flåmsbana. Disse lokomotivene fikk motstandsbrems og magnetskinnebrems og ombygget motorreguleringen.
De ble etter ombyggingen noe tyngre enn opprinnelig, 67,2 tonn.
4 lokomotiver av typen er bevart: 2078 og 2107 hos Norsk Jernbanemuseum og 2085 og 2098 hos NJK.
2096 har figurert i en Olsenbanen film.
| NSB El11 | |
| Bygget av | Thune |
| Bygget antall | 41 |
| Byggeår | 1951-64 |
| Største hastighet | 105 km/t |
| Banemotor | 4x NEBB ELM603St |
| Ytelse | 2280 hk/ 1676 kW |
| Lengde o.b. | 14,45 m |
| Vekt | 62,0 tonn |
| Akselanordning | Bo´Bo´ |
| Sporvidde | 1435 mm (Normalspor) |
| Anmerkninger / bevart | |
| EVN-typenummer | 91 76 0111 xxx-y |
Jernbane.net har valgt å bruke navn på NSBs diverse fargeprogram som er ikke offisielt.
Betegnelsene "gammeldesign", "mellomdesign", "nydesign" og "godsdesign" er navn som entusiastene har funnet på, som etter hvert har blitt godt innarbeidet.
Av den grunn har vi ofte valgt å bruke de samme betegnelser.
Til å begynne med ble tog lokomotiver (diesel og elektrisk) lakkert grønne.
Skiftelokomotiver og -traktorer ble malt i en rødbrun farge, seinere også grønn.
Dette designet har ikke fått noe spesielt navn.
På 1960-tallet innførte NSB et nytt design program på lokomotivene slik at det ble i stil med personvognene i stål. Dette var brun med gul stripe og blir nå omtalt som gammeldesign.
På 1980-tallet ønsket NSB seg nye farger på toget og de prøvde seg i 1983 med en rød/brun farge som var noe mørkere en det som var vanlig og stripene ble utelatt helt.
Bare få enheter ble lakkert i denne designen, som seinere fikk navnet mellomdesign.
Dette i motsetning til såkalt ny design.
Ny design er den velkjente rød fargen som NSB har brukt de siste 35 årene.
Denne fargesetning ble introdusert i 1981/82 da den første El. 17 og B-vognene ble levert.
Skiftelokomotiver og traktorer ble i det nye designprogrammet malt gule med rød førerhytte.
Togvarme :
Underveis forsyner lokomotivet påkoblede vogner med strøm til blant annet lys, varme og ventilasjon. Vogner som er hensatt for renhold, behøver også elektrisk energi.
Disse forsynes oftest fra egne, stasjonære anlegg.
Spenningen er her 1 000 V.
Maksimalt effektbehov per vogn er ca. 50 kW.
Di3.632 OBAS på Drivstua mai 2005©leif johnny olestad
©
oslo s
© rolf thoresen
Da 820+E2 1092 strax norr om Frändefors
© Arne Arvidsson
162 018-6 foran Usti nad Labem Strekov Castle
© Erik Skjelvik
RjB Mæl st sept 2014
© Trygve Kåsa
Zagreb og HR-HŽPP 1141 377 i nytt design, farge.
© Tore Wahl