El 15 ble anskaffet for malmtog på Ofotbanen.
De ble utviklet av ASEA, og ble bygd av Thune med elektrisk utstyr fra Per Kure.

Konstruksjonsmessig er lokomotivet meget likt en lokomotivtype som ASEA utviklet til de rumenske statsbanene, og som ble lisensprodusert på den rumenske fabrikken Electroputere. 

På 1960-tallet oppstå det behov for mer trekkraft for å trekke malmtogene på Ofotbanen og El. 3 og El. 4 var moden for utrangering. NSBs El. 12 og SJs Dm lokomotiver var ennå relativ nye men teknologien i disse var gammal.
I motsetning til SJ valgte NSB ikke å satse videre på gammal teknologi og men i stedet kjøpe nye lok. Hos ASEA bestilte NSB derfor 6 lok basert på SJs Rb1.
Dette var to prøvelok bygget på bestilling fra SJ på begynnelse av 60-tallet.

El. 15 er en 6-akslet utgave av denne lokomotivtypen. Tilnærmet identiske lokokomotiver finns også i Rumenia(500), Serbia/Montenegro(100), Bulgaria(45) og Kina(2?).

I malmtrafikken gikk vanligvis to lokomotiver i multippel i ett tog. Av den grunn ble det før lokomotivtypen ble bestilt vurdert å få de bygget med kun førerrom i en ende.

Av hensyn til fleksibilitet og mulig bruk i persontog ble dette ikke gjort. El. 15 var i drift hos NSB frem til 1996 og var fram til da den sterkeste lokomotivtypen NSB har hatt.

Midtre hjulsats i hver boggi er 9 mm sideforskyvbar til hver side og har 3 mm redusert flenstykkelse. Lokene er multippelkjørbare og er utstyrt med motstandsbrems og malmtogsbrems. Lokene har også 590 kW togvarmekontakt.

I 1996 ble MTAS etablert av LKAB, NSB og SJ og lokene ble overført dit. NSB og SJ trakk seg senere ut av selskapet. De seneste årene ble driftstabiliteten stadig dårligere og etter at IORE gjorde sitt inntog og flere Dm3 frigjordes ble El. 15 hensatt i 2004 og lagt ut for salg.

Lokomotivene ble i 2004 kjøpt av Hector Rail AB og er omliterert til BR 161. Automatkobbelet ble fjernet ved revisjon.

Hector Rail har også gitt navn til lokomotivene som nå er satt i drift.
Disse har blitt oppkalt etter personer i kjente filmer:

• 161 101: Plissken (Kurt Russel) i Escape from New York (1981)
• 161 102: Marlowe ()
• 161 103: Gittes (Jack Nicholson) i Chinatown (1974)
• 161 104: Doyle (Robert Shaw) i The Sting (1973)
• 161 105: Callahan (Clint Eastwood) i Dirty Harry (1971)
• 161 106: Deckard (Harrison Ford) i Blade Runner (1982)
  
  

  ---

  
  

  Typemerking av elektriske lokomotiver hos Hector Rail.
  
  Nummereringen er Hectors egen. og er den eneste svenske operatøren med numeriske betegnelser på lokomotiver.
  Det første tallet representerer antall elektriske system for elektriske lokomotiver, første siffer 8 viser at det er et diesel-elektrisk lokomotiv og for diesel-hydrauliske lokomotiver startes det med første siffer: 9.
  
  Type 161 betyr:
  Første siffer 1: Antall strømsystemer.
  Andre siffer 6: Antall aksler.
  Tredje siffer 1: Løpenummer.
  
  Hector Rail startet sin godstrafikk i desember 2004. Disse gikk til å begynne med, med innleide lokomotiver av type Rc.
  På samme tidspunkt hadde hector Rail allerede kjøpt samtlige seks lokomotiver av type El15 av: LKAB Malmtrafik AB, tidligere Malmtrafik i Kiruna aktiebolag (MTAB),.
  
  Sommeren 2005 var alle lokomotiver revidert ved tidligere SJ Huvudverkstad i Notviken, Luleå.
  Hos Hector Rail fikk lokomotivene litra 161 og nummer 161.101–106.
  Kort deretter ble lokomotivene overlevert til Hector Rail og satt i drift, blant annet i trafikken mellom Hønefos - Grums og Hallsberg.
  161 102: Marlowe er så langt vi vet ikke satt i drift hos Hecctor Rail, men befinner seg i Notviken, hvor den tjener som reservedelslager for øvrige lokomotiver. Pr. 2015 er det kun 4 lokomotiver av type 161, som er i drift.
  
  Hector Rail har i motsetning til de fleste private togselskaper valgt å selv investere i sin egen flåte lokomotiver. 
  De har kjøpt både nye og brukte lokomotiver.
  
  Tidligere NSB El15 var den første lokomotivtypen Hector Rail anskaffet.
  
  

  ---

  Øvrige elektriske lokomotivtyper hos Hector Rail 

  • 141 (3 st) (141.001–003) 
    Tidligere ÖBB 1012.
    En østerriksk prototyplok designet og produsert i 1996 i tre eksemplarer for den østerrikske statsbaner ÖBB. Solgt til Hector Rail i 2007.
    
  • 142 (11 st) (142.001–003, 104–108, 110, 209, 210, 211)
    Tidligere ÖBB 1142. 
    8 lokomotiver av typen er utrustet med radiostyring, og 4 med ERTMS.
  • 143 (8 st)
    Tidligere SJ AB type Rc3. Kjøpt fra SJ AB i april 2014.
    
  • 162 (10 st)
    Hector Rail kjøpte i januar 2016, 15 stk brukte lokomotiver fra DB Schenker. Disse hadde litra 151 hos DB / DB Schenker. 10 lokomotiver skal settes i drift, 5 skal beholdes som reservedelslokomotiver.
    Lokomotivene er ment til bruk i Tyskland.
    
  • 241 (12 st)
    Bombardier Traxx F140 AC. Tospenningslokomotiver (15 och 25 kV vekselspenning) fra Bombardiers Traxxfamilie.
    Samtlige er utrustet for grensoverskridende trafikk i Sverige, Danmark og Tyskland.
    
  • 242 (7 st) 242.502–504, 516, 517, 531 og 532.
    Siemens EuroSprinter ES 64 U (kalles "Taurus" av ÖBB).
    Lokomotivene ble kjøpt brukt av fiansieringselskapet MRCE (Mitsui Rail Capital Europe B.V.).
    Av disse, er 5 i bruk i Sverige, øvrige 2 i Tyskland. 
    
  • 243 (5 st kjøpt, første levering i desember 2016, med opsjon på ytterligere 15 lokomotiver)
    Disse er Siemens Vectron-lokomotiv med "Extra mile" funksjonalitet.
    
  • 441 (2 st)
    Firespenningslokomotiver som foruten å kunne kjøres på 25 kV 50 Hz og 15 kV 16 2/3, også kan bli kjørt på 1,5 og 3 kV DC.
    Lokomotivene ble opprinnelig levert til den sveitsiske operatøren SBB Cargo, som leverte tilbake seks av lokomotiverne.
    Etter ombygging til svensk drift og omlakkering ble to solgt til Hector Rail.
    
    Fra den 14 desember 2016 skal Hector Rail trekke persontog for det nystartede tyske selskapet Locomore, mellom Berlin og Stuttgart.
    I disse togene blir trekkraften Siemens ES64U2.
    
    Fra samme tidtabellskiftet i Sverige skal Hector Rail også ta over ansvaret for framføringen av Blå og Gröna Tåget mellom Göteborg og Uppsala.
    

   

Jernbane.net har valgt å bruke navn på NSBs diverse fargeprogram som er ikke offisielt.
Betegnelsene "gammeldesign", "mellomdesign", "nydesign" og "godsdesign" er navn som entusiastene har funnet på, som etter hvert har blitt godt innarbeidet.
Av den grunn har vi ofte valgt å bruke de samme betegnelser.

Til å begynne med ble tog lokomotiver (diesel og elektrisk) lakkert grønne.
Skiftelokomotiver og -traktorer ble malt i en rødbrun farge, seinere også grønn.
Dette designet har ikke fått noe spesielt navn.

På 1960-tallet innførte NSB et nytt design program på lokomotivene slik at det ble i stil med personvognene i stål. Dette var brun med gul stripe og blir nå omtalt som gammeldesign.

På 1980-tallet ønsket NSB seg nye farger på toget og de prøvde seg i 1983 med en rød/brun farge som var noe mørkere en det som var vanlig og stripene ble utelatt helt.
Bare få enheter ble lakkert i denne designen, som seinere fikk navnet mellomdesign.
Dette i motsetning til såkalt ny design.

Ny design er den velkjente rød fargen som NSB har brukt de siste 35 årene.
Denne fargesetning ble introdusert i 1981/82 da den første El. 17 og B-vognene ble levert. 
Skiftelokomotiver og traktorer ble i det nye designprogrammet malt gule med rød førerhytte.