Inlandsbanan som opprinnelig strakk seg fra Kristinehamn til Gällivare var til sammen 1288 km land. Søndre delen fra Kristinehamn over Lesjöfors - Mora til Östersund var 541 km lang, mens strekningen fra Östersund til Gällivare er 747 kilometer.
Til dette kommer to sidebaner, den ene mellom Ulriksfors og Strömsund som var 5 kilometer, den andre var 9 kilometer og gikk mellom Jämtlands Sikås og Hammerdal. Begge disse sidebanene ble åpnet den 1ste desember 1912.

I årene 1910–1911 åpner den 53 kilometer lange strekningen mellom Gällivare-Porjus, samt jernbanelinjen Östersund-Ulriksfors som er 115 km lang. Arbeidet med å bygge denne banen gjennom Sveriges innland fortsetter., og strekningene åpnes suksessivt etter hvert som strekningene er ferdig bygget.

Fra syd bygges og åpnes i årene 1914–1918 den 121 km lange jernbanestrekningen Ulriksfors - Volgsjön, deretter følger i perioden 1916–1929 strekningen Volgsjö - Sorsele, 153 km.
Nordfra bygger og åpnes i årene 1925–1927 hele strekningen mellom Jokkmokk og Gällivare, 100 km. Fra syd fortsetter arbeidet ufortrødent og i perioden 1933–1937 åpnes jernbanelinjen Sorsele-Jokkmokk, 263 km.

Det går ikke mange årene før de første nedleggelser tar til.
Først ut er persontrafikken til Hammerdal som blir nedlagt 1 november 1957.

I perioden 1961–1989 skjer en suksessiv nedlegging av godstrafikken, blant annet på strekningen Gällivare - Norra Kikkejaur.
23 mai 1982 stoppes persontrafikken til Strömsund, et år senere (1 juli 1983) legges godstrafikken ned til Hammerdal. Sidebanen til Hammerdal blir revet i løpet av 1985.

Etter flere års nedgang i trafikken gjenopptar Inlandsbanan AB viss godstrafikk til Strömsund.
Disse godstogene blir kjørt i årene 1993-2018.

Inlandsbanan har over 250 bruer.
To av disse er kombinerte for både bil og togtrafikk.
Den ene av disse bruene finner vi i Sveg, på den søndre delen av banen over elva Ljusnan, den andre strekker seg over Piteälven ved Moskosel, på den nordre del av Inlandsbanan.