Beskrivelse
Jernbanestasjoner i Paris er: Gare du Nord, Gare de l'Est, Gare St-Lazare, Gare de Lyon, Gare Montparnasse, Gare d'Austerlitz og Gare de Paris-Bercy.
Et stort nett av undergrunnslinjer (Métro de Paris) og forstadsbaner (RER) tar seg av den interne transporten.
Métro de Paris er Paris' tunnelbane (metro). Den var opprinnelig kjent under navnet Chemin de Fer Métropolitain («storbyjernbane»), deretter Métropolitain, som raskt ble forkortet til Métro.
Systemet består av 16 linjer, nummerert 1 til 14, med tillegg av to korte linjer som kalles 3bis og 7bis.
Navnene på disse to kommer av at de er sidebaner med utspring i linje 3 og 7.
Parismetroen er den tredje lengste i Vest-Europa, etter Londons og Madrids undergrunnsbaner.
Spesifikasjon | |
Bygget av | Alsthom, GEC-Alstom |
Bygget antall | 312 vogner (CC) 126 vogner (CA) |
Antall togsett | 52 CC 21 CA |
Nummer | |
Byggeår | |
Sammensetting | 6 vogner (S-N-N-N-N-S) |
Største hastighet | 80 km/h |
Motor | |
Ytelse | 2,800 kW |
Strømsystem | 750 V = |
Strømtilførsel | Horisontal kontaktsko fra en tredje skinne, på hver side av sporet. En vertikal kontaktsko som glir på skinnene gir jording. |
Lengde pr. togsett | 90,28 m |
Adhesjonsvekt | 144 tonn |
Koblingstype | Attelage Scharfenberg |
Sporvidde | 1,435 mm |
I trafikk på linje | Linje 4 og 14 |
EVN-typenummer |
Hvert togsett på Metro Paris består av enheter som blir litrert med et prefiks med en eller to bokstaver etterfulgt av vognens identifikasjonsnummer (selv om første klasse ble fjernet i 1991, beholder vogner/togsett levert før den datoen det opprinnelige litrasystem):
M = motorisert endevogn (med førerhus) ;
S = manøvervogn (med førerhus) ;
N = motorvogn/drivenhet (uten førerhus) 2.klasse ;
NA =motorvogn/drivenhet (uten førerhus) med tidligere 1.klasse ;
A = mellomvogn (uten førerhus) med tidligere 1.klasse ;
B = mellomvogn (uten førerhus) med 2.klasse.
AB = mellomvogn (uten førerhus) med tidligere 1. og 2.klasse.
Beskrivelse
Jernbanestasjoner i Paris er: Gare du Nord, Gare de l'Est, Gare St-Lazare, Gare de Lyon, Gare Montparnasse, Gare d'Austerlitz og Gare de Paris-Bercy.
Et stort nett av undergrunnslinjer (Métro de Paris) og forstadsbaner (RER) tar seg av den interne transporten.
Métro de Paris er Paris' tunnelbane (metro). Den var opprinnelig kjent under navnet Chemin de Fer Métropolitain («storbyjernbane»), deretter Métropolitain, som raskt ble forkortet til Métro.
Systemet består av 16 linjer, nummerert 1 til 14, med tillegg av to korte linjer som kalles 3bis og 7bis.
Navnene på disse to kommer av at de er sidebaner med utspring i linje 3 og 7.
Parismetroen er den tredje lengste i Vest-Europa, etter Londons og Madrids undergrunnsbaner.
Spesifikasjon | |
Bygget av | Alsthom, GEC-Alstom |
Bygget antall | 312 vogner (CC) 126 vogner (CA) |
Antall togsett | 52 CC 21 CA |
Nummer | |
Byggeår | |
Sammensetting | 6 vogner (S-N-N-N-N-S) |
Største hastighet | 80 km/h |
Motor | |
Ytelse | 2,800 kW |
Strømsystem | 750 V = |
Strømtilførsel | Horisontal kontaktsko fra en tredje skinne, på hver side av sporet. En vertikal kontaktsko som glir på skinnene gir jording. |
Lengde pr. togsett | 90,28 m |
Adhesjonsvekt | 144 tonn |
Koblingstype | Attelage Scharfenberg |
Sporvidde | 1,435 mm |
I trafikk på linje | Linje 4 og 14 |
EVN-typenummer |
Hvert togsett på Metro Paris består av enheter som blir litrert med et prefiks med en eller to bokstaver etterfulgt av vognens identifikasjonsnummer (selv om første klasse ble fjernet i 1991, beholder vogner/togsett levert før den datoen det opprinnelige litrasystem):
M = motorisert endevogn (med førerhus) ;
S = manøvervogn (med førerhus) ;
N = motorvogn/drivenhet (uten førerhus) 2.klasse ;
NA =motorvogn/drivenhet (uten førerhus) med tidligere 1.klasse ;
A = mellomvogn (uten førerhus) med tidligere 1.klasse ;
B = mellomvogn (uten førerhus) med 2.klasse.
AB = mellomvogn (uten førerhus) med tidligere 1. og 2.klasse.