Når elektrifiseringen av jernbanenettet skjøt fart etter krigen oppsto også et stort behov for flere elektriske motorvognsett. Type 67 ble derfor konstruert som en videreutvikling av 65c.
Forskjellen lå på den tekniske siden, utseendemessig var det bare små detaljer som skilte 65c og 67 og de vanlige reisende så knapt noen forskjell på dem.
Det ble bygget 18 motorvognsett av type 67 hos Skabo i årene 1953 - 1955.
Opprinnelig litra var Cmeo type 107 med nummerserie 18561 - 18578.
Mellomvognene hadde nummerserie 18857 - 18874, og styrevognene 18651 - 18668.

Type 67 ble satt inn i lokaltrafikken i Osloområdet.
Når Sørlandsbanen var ferdig elektrifisert i 1956 ble fem sett, 67.01 - 67.05, overført til Stavanger for bruk i lokaltrafikken der. De kom tilbake til Oslo i 1960 når Stavanger fikk type 68 istedet
To sett havnet etterhvert i Narvik, 67.07 i 1970 og 67.03 i 1983.
Tre motorvogner ble på 1980-tallet overført til Kristiansand, det var 67.14 i 1982, 67.01 i 1983 67.08 i 1985. Disse tre ble ombygget til høyere hastighet, inntil 100 km/t.
Også Bergen hadde besøk av type 67, på begynnelsen av 1990-tallet ble de brukt i lokaltrafikken.

Siste store innsats for type 67 var til de Olympiske Lekene på Lillehammer i 1994. Etterpå ble samtlige utrangert i løpet av ett års tid.

Flere enheter av type 67 ble bevart av stiftelsen Rjukanbanen og tenkt satt inn i turisttrafikk der. Noe av materiellet står i dag lagret på Tinnoset.
Stiftelsen Rjukanbanen kjørte i 2016 noen tog på Rjukanbanen med mellom og styrevogn av type 67B og BFS.