Da NSB bestilte 36 nye type 72-tog fra italienske Ansaldo i 1997, var ambisjonen å skape ryggraden i fremtidens lokaltrafikk.
Leveransene skulle starte i 2001, men prosjektet ble snart preget av forsinkelser, tekniske utfordringer og konflikter mellom leverandørene.
De første årene var langt fra problemfrie.
Vektproblemer, akslingsfeil og utfordringer knyttet til boggiene førte til omfattende forsinkelser.
I 2004 nektet NSB å overta flere togsett før leverandøren kunne dokumentere en varig løsning på problemene.
På dette tidspunktet var prosjektet allerede flere år forsinket.
Gradvis ble barnesykdommene løst.
I løpet av de neste årene utviklet type 72 seg fra å være et omdiskutert prosjekt til å bli en av de mest driftssikre togtypene i NSBs og senere Vys materiellpark.
Togsettene ble bærebjelken i lokaltrafikken på Jærbanen og viktige deler av lokaltrafikken på Østlandet.
Da Norske Tog i 2017 kunngjorde en midtlivsoppgradering av samtlige 36 togsett, var målet å forlenge levetiden og opprettholde en moderne standard.
Oppgraderingen skulle omfatte både tekniske systemer og passasjerområder, og ble sett på som en naturlig videreføring av en togtype som etter hvert hadde bevist sin verdi i daglig drift.
Prosjektet fikk imidlertid et helt annet forløp enn planlagt.
Etter flere års forsinkelser ble bare to togsett sendt til ombygging. Ett av disse, 72-25, returnerte til Norge våren 2025, mens 72-33 ble værende i Sverige.
Sommeren 2025 valgte Norske Tog å heve kontrakten med Alstom, og den planlagte oppgraderingen av hele flåten ble dermed stanset.
Historien om type 72 er derfor bemerkelsesverdig.
Togtypen gikk fra å være et problemfylt anskaffelsesprosjekt til å bli blant de mest driftssikre togene i norsk lokaltrafikk.
Samtidig endte også moderniseringsprosjektet, over tjue år senere, med forsinkelser, tekniske utfordringer og en kontrakt som aldri ble fullført slik den opprinnelig var planlagt.
| Spesifikasjoner | |
| Litra | BMa + BC + BP + BMb |
| Bygget av | AnsaldoBreda |
| Bygget antall | 36 togsett |
| Byggeår | 2001-2005 |
| Driftsatt | 2002-> |
| Største hastighet | 160 km/t |
| Banemotor | 2 x MTA F6 373V |
| Ytelse | 746 kW/1014 hk (BMa og BMb) |
| Lengde o.k. BMa: | 21.975 mm |
| Lengde o.k. BC: | 20.125 mm |
| Lengde o.k. BP: | 20125 mm |
| Lengde o.k. BMb: | 21.975 mm |
| Lengde på togsett | 85.570 meter |
| Bredde | 3.100 m |
| Høyde | 4.250 m |
| Vekt BMa: | 60,6 tonn |
| Vekt BC: | 40,4 tonn |
| Vekt BP: | 40,5 tonn |
| Vekt BMb: | 60,6 tonn |
| Sitteplasser | 310 |
| Akselanordning | Bo´ 2´ 2´ 2´ Bo´ |
| Boggier | Jacobsboggier |
| Sporvidde | 1,435 mm |
| Strømsystem | 15 kV 16 2⁄3 Hz AC |
| Anmerkning/bevart | |
| EVN-typenummer | |
Type 72 ble levert til NSB i perioden 2002–2005 og har i mange år vært ryggraden i lokaltrafikken rundt Oslo og Stavanger.
Etter innkjøringsproblemene på 2000-tallet utviklet togtypen seg til å bli blant de mest driftssikre elektriske motorvognsettene i NSB/Vy-flåten.
I 2021 inngikk Norske Tog kontrakt med Alstom om en omfattende midtlivsoppgradering av samtlige 36 togsett. Arbeidet skulle utføres ved verkstedet i Motala i Sverige, og planen var at alle togene skulle være ferdig oppgradert innen utgangen av 2025.
Forumdeltakere påpekte imidlertid at togsettet allerede hadde vært i Norge siden desember 2024, og at transporten trolig gjaldt en forflytning mellom verksteder eller videre testing.
72-25 ble dermed det første konkrete resultatet av oppgraderingsprosjektet, men skulle senere vise seg å få en sentral rolle i diskusjonen om prosjektets fremtid.
Samtidig som det første oppgraderte togsettet var tilbake i Norge, oppsto det alvorlige problemer i den ordinære Type 72-flåten.
I slutten av juni 2025 ble det rapportert om en hendelse der et type 72-sett kjørte med åpen dør. Kort tid senere ble ytterligere en lignende hendelse kjent. Som følge av dette besluttet Vy å ta sine type 72-sett ut av trafikk inntil årsaken var kartlagt.
For å opprettholde trafikken ble enkelte avganger erstattet med type 75-sett, mens Spikkestadlinjen periodevis ble betjent med buss.
Diskusjonene viste også at hendelsene ikke bare berørte type 72. En tilsvarende dørhendelse skal ha skjedd med et type 69 CII-sett på Østfoldbanen. Go-Ahead fortsatte imidlertid å benytte sine type 72-sett på Jærbanen.
Allerede 8. juli 2025 kunne det meldes at type 72 igjen var satt inn i trafikk på L1 mellom Spikkestad og Lillestrøm. Dette tydet på at årsaken til dørproblemene var identifisert og håndtert.
Mot slutten av 2025 var type 72 igjen dominerende på L1-trafikken mellom Lillestrøm og Asker/Spikkestad, mens type 69 i større grad ble benyttet på L2 til Ski. Samtidig ble det rapportert om materiellmangel og bruk av enkeltsett i rushtiden, noe som førte til overfylte tog.
Prosjektet var da flere år forsinket. Til tross for at 72-25 var returnert til Norge, hadde togsettet fortsatt ikke kommet tilbake i ordinær trafikk etter oppgraderingen. Et annet sett, 72-33, befant seg fortsatt i Motala.
Den opprinnelige planen var at alle 36 togsett skulle være ferdig oppgradert innen utgangen av 2025. Forsinkelsene og manglende fremdrift gjorde imidlertid at Norske Tog valgte å avslutte samarbeidet.
Kontraktsbruddet utløste omfattende diskusjoner i jernbanemiljøene i både Norge og Sverige.
Flere pekte på at type 72 i utgangspunktet hadde høy driftssikkerhet, og stilte spørsmål ved hvorfor oppgraderingsprosjektet hadde blitt så problematisk.
Andre viste til erfaringer fra tidligere moderniseringsprosjekter, der skjulte tekniske utfordringer først ble avdekket etter at arbeidene hadde startet.
Det ble også spekulert i om Norske Tog i stedet ville satse på flere nye tog av Alstoms N05-generasjon, som allerede var under levering til Norge. Per høsten 2025 forelå det få konkrete opplysninger om de tekniske eller kontraktsmessige årsakene til at prosjektet strandet.
Det meste av informasjonen utenfor de offisielle pressemeldingene besto derfor av kvalifiserte spekulasjoner.
Ved utgangen av 2025 var type 72 fortsatt i ordinær trafikk og fremstod som en relativt driftssikker togtype. Samtidig var midtlivsoppgraderingen i praksis stoppet etter at kontrakten med Alstom var hevet.
Dermed stod Norske Tog igjen med en flåte som fortsatt fungerte i daglig trafikk, men som i økende grad hadde behov for modernisering av interiør, tekniske systemer og passasjerfasiliteter. Hvordan denne utfordringen skulle løses videre, var fortsatt uavklart.




































MH 203 + personvogn + MH 354 på S-banen i Ølby
© Johnni Lassen
skjeldent møte koppang 29.9.09
© Jørn-Ole Steina
Tmy 101 med returvogner Hamar-Filipstad
© Jørn Ole Steina
CFL MX1029 & 2x1800 i Kolding
© Jens Ehlers
Tmy 101+103 i kraftig regn på Fryksdalsbanan
© Jørn Ole Steina
Ekstratog 12008 passerer Lillestrøm stasjon med 92.15 og 92.01.
© Ståle Næss