Jernbane.net

Hjem > Norge > Norge: Elektriske motorvogner > Type 73B -> Agenda / NSB
Støtt oss
Ukens Bilde
E2 1333 i Alvhem
Fotograf: Johan Siirak

Tidligere Ukens Bilde

Dagens bilde
dgens bilde
Krakow og MAN N8S-NF HK 459
Fotograf: Tore Wahl

Tidligere Dagens Bilde


Top 100
Top 100
Rc 001 med sandtoget vest for Ölme
Fotograf: Jørn Ole Steina

Top-100-bilder

Seneste opplastninger
Siste innlegg
facebook
Jernbane.net på facebook


Type 73B -> Agenda / NSB
NSB type 73B under montering
[bilde]
NSB type 73B under montering
Roll Out på Strømmen
[bilde]
NSB BFM 73 141 -> Agendadesign
NSB Agenda
[bilde]
Logo på 73B041-settet i 2001

Beskrivelse

Norges Statsbaner ble dannet i 1883, og i 1926 var alle jernbaner med tilhørende eiendommer og stasjoner samlet i NSB. Helt siden 1925 har også buss og tog vært i samme konsern.
Norges Statsbaner AS (NSB) har drevet person- og godstrafikk på jernbanen siden 1883.
I 2002 ble NSB omgjort til et aksjeselskap etter å ha vært et statlig særlovsselskap fra 1996.
Norges Statsbaner var nå blitt delt inn i NSB BA med operatøransvar og forvaltningsorganet Jernbaneverket (senere Bane Nor) med ansvar for skinneganger, stasjoner og annen infrastruktur.

NSB har skiftet endel design opp gjennom tidene.

Agenda designet sammen med Signatur designet ble innført i 1992 for blant annet intercitytogene. Fargene NSB valgte til sine forskjellige konsept var: sølvgrå/blå for langdistanse ("Signatur"), sølvgrå/rød for mellomdistanse ("Agenda")
Utover disse to konsept og designvariantene tilkom konseptet PULS for lokaltrafikken, her valgte man fargekombinasjonene sølvgrå/grønn.

NSB presenterte det første Signatur-toget i april 1999.
Strategien bak de nye produktnavnene Signatur og Agenda var at nytt, moderne materiell og rask, effektiv drift skulle få folk til å velge tog fremfor fly, buss og bil.

Merkenavnene Agenda og Signatur ble kuttet ut i forbindelse med ruteendringen i juni 2003. Endringen skjedde etter at NSB har foretatt en omfattende evaluering av sine tog produkter.
I en pressemelding i mai 2003 skrev NSB at innføringen av Signatur-konseptet førte til at mange opplevde det som vanskeligere å være kunde hos NSB.

NSB endret igjen sitt design i 2005 til hva mange kaller "Tomatsuppe" design.
Dette designet ble kun innført på motorvogner og personvogner.
Fargevalget er som følger: sølvfarget tak, lys grå/sølv på øvre halvdel av vogner / togsett, koksgrått vindus bånd, rød-oransje nedre halvdel.

I mars 2019 bytter NSB ut sitt gamle merkenavn til Vy / Vy gruppen.
Vy er et norsk ord som betyr «utsyn og utsikt», sa konsernsjef Geir Isaksen da han presenterte det nye navnet den 12 mars 2019.

I forbindelse med dette framvises et togsett og en buss på Oslo S den 25. mars 2019, foliert med ny logotype og fargekombinasjon.
Fargevalget denne gang er grønn og grå.
Vy ønsker på denne måte å markere den nye tid, samtidig med at man legger større vekt på den kollektive grønne reisen. Det er Norges mest internasjonalt berømte arkitekt og designfirma, Snøhetta, som står bak konseptet Vy for NSB.
Ifølge Snøhetta skal logoen brukes til å dekorere tog, busser og elektriske biler. Men også nye uniformer til bussjåførene, konduktører og togførere.

Dette designet forventes å bli ytterligere endret etter 2019, da Go-Ahead og etterhver SJ Norge igangsetter sin trafikk under Pakke Sør og Pakke Nord.

 

Historikk

NSB type 73 er et elektrisk krengetog bygget av ADtranz i perioden 1999 til 2001.
Motorvognsett av type 73 er utstyrt med aktiv krenging.
Omtrent samtidig bygget Flytoget sine motorvognsett av type 71. Disse er ikke utrustet med noen form for krengeteknikk.

Disse to tog typene har den samme teknikken og er en videreutvikling av det svenske krengetoget X2000.
Det svenskutviklede X2000 ble satt i drift mellom Stockholm og Göteborg 1990.

Prinsippet med krengingen er at den forskyver vognenes tyngdepunkt inn mot kurvens sentrum, omtrent som når en syklist lener seg innover når han skal svinge.

Det finnes to typer av krengesystemer: passiv og aktiv krengning.

Passiv krengning, hvor vognkassen er hengt opp ovenfor tyngdepunktet (som en hammock), og hvor treghetskreftene bringer den til å krenge når toget kjører inn i kurven.
Aktiv krengning, hvor krengningen styres av en datamaskin.

Med passiv krenging forstås en rent mekanisk pendel/øsning uten elektronisk styresystem og hydraulikkutstyr. Krengingen skjer via sentrifugalkraften og tildels via kurvens overhøyde. Det arbeides i dag med undergulvsløsninger (Wegmann og SIG) som gir tilnærmet like gode egenskaper som Talgos løsning ( RENFE har idag flere hundre pendelkrengende Talgo-vogner).
Maksimal krenging ved passiv krenging er rundt 2.3°

Aktiv krengning gjør bruk av reguleringssystem med hydraulisk eventuell elektrisk aktivering.
Disse systemene muliggjør høyere kurvehastigheter og bedre komfort; krengevinkelen kan ligge i området 6–10°.
Aktiv krenging er basert på et sentralt kurve deteksjons system i lokomotiver / motorvogner, og et elektronisk reguleringssystem med hydraulisk aktivering av krengingen i vognene.
Prototype systemet har praktisk talt ingen forsinkelse, maksimal krenge vinkel for prototypen er 6,5°.
(FIATs ETR 450 har til sammenligning 10° krengevinkel).
Dette muliggjør overhastigheter inntil 30% uten forringelse av komforten. Ved lavere overhastigheter blir komforten med hensyn til rykk og sideakselrelasjon vesentlig bedre enn på NSB type 7 vogner.

Økte maksimale hastigheter gir bare små reisetidsforkortelser. Imidlertid er gevinsten betydelig større ved aktiv krenging enn ved dagens overhastigheter.
På grunn av jernbanetraseers kurvatur og stigningsforhold kreves imidlertid gode akselerasjons egenskaper for materiellet for å utnytte høyere maksimalhastigheter.

Høsten 1999 satte NSB type 73 i ordinær trafikk på strekningen Oslo–Kristiansand.
Etter hvert ble type 73 og satt inn i trafikken til Stavanger, Bergen, Trondheim og Göteborg.

Kilder: Kjøretidsberegninger og Lønnsomhetsberegninger utført av NSB i januar 1988

Type 73B -> Agenda
ProdukttypeNSB Agenda
Bygget avADtranz Strømmen
Bygget antall6 sett
Nummer
LitraBM + B + BMU + BFM
Byggeår2001
Største hastighet210 km/t
Banemotor2 x ABB MJA 250-2 (BM,BMU,BFM)
Ytelse882 kW/1200 hk (BM,BMU,BFM)
Lengde o.k. BM:27,70 m. 
Lengde o.k. B:25,60 m
Lengde o.k. BMU: 25,60 m.
Lengde o.k. BFM: 27,70 m.
Vekt BM: 55,1 tonn
Vekt B:49,2 tonn
Vekt BMU: 56,6 tonn
Vekt BFM: 54,2 tonn
AkselanordningBo´2´2´2´Bo´2´Bo´2´
Sitteplasser
Andre opplysninger 

I 2014 begynte oppgraderingen av BM73 hos NedTrain i Harlem i Nederland.
Første sett som ble sendt fra Norge for oppussing/oppgradering den 9 mai 2014.
Transporten gikk fra Oslo med Hector Rail 161.004 Doyle, som trekkraft.

Lakkering utvendig iht nåværende designprogram

Innvendig: Nye seter, nytt gulvbelegg osv.
Av tekniske tiltak: Nytt informasjonsanlegg (PIS), fast kobbel i front, ny kaffemaskin, strømkontakter ved alle seter (idag er det bare på Komfort (før 2014))

[bilde]
NSB Bm73b Agenda
NSB type 73B under montering
[bilde]
NSB type 73B under montering
Roll Out på Strømmen
[bilde]
NSB BFM 73 141 -> Agendadesign
NSB Agenda
[bilde]
Logo på 73B041-settet i 2001

Beskrivelse

Norges Statsbaner ble dannet i 1883, og i 1926 var alle jernbaner med tilhørende eiendommer og stasjoner samlet i NSB. Helt siden 1925 har også buss og tog vært i samme konsern.
Norges Statsbaner AS (NSB) har drevet person- og godstrafikk på jernbanen siden 1883.
I 2002 ble NSB omgjort til et aksjeselskap etter å ha vært et statlig særlovsselskap fra 1996.
Norges Statsbaner var nå blitt delt inn i NSB BA med operatøransvar og forvaltningsorganet Jernbaneverket (senere Bane Nor) med ansvar for skinneganger, stasjoner og annen infrastruktur.

NSB har skiftet endel design opp gjennom tidene.

Agenda designet sammen med Signatur designet ble innført i 1992 for blant annet intercitytogene. Fargene NSB valgte til sine forskjellige konsept var: sølvgrå/blå for langdistanse ("Signatur"), sølvgrå/rød for mellomdistanse ("Agenda")
Utover disse to konsept og designvariantene tilkom konseptet PULS for lokaltrafikken, her valgte man fargekombinasjonene sølvgrå/grønn.

NSB presenterte det første Signatur-toget i april 1999.
Strategien bak de nye produktnavnene Signatur og Agenda var at nytt, moderne materiell og rask, effektiv drift skulle få folk til å velge tog fremfor fly, buss og bil.

Merkenavnene Agenda og Signatur ble kuttet ut i forbindelse med ruteendringen i juni 2003. Endringen skjedde etter at NSB har foretatt en omfattende evaluering av sine tog produkter.
I en pressemelding i mai 2003 skrev NSB at innføringen av Signatur-konseptet førte til at mange opplevde det som vanskeligere å være kunde hos NSB.

NSB endret igjen sitt design i 2005 til hva mange kaller "Tomatsuppe" design.
Dette designet ble kun innført på motorvogner og personvogner.
Fargevalget er som følger: sølvfarget tak, lys grå/sølv på øvre halvdel av vogner / togsett, koksgrått vindus bånd, rød-oransje nedre halvdel.

I mars 2019 bytter NSB ut sitt gamle merkenavn til Vy / Vy gruppen.
Vy er et norsk ord som betyr «utsyn og utsikt», sa konsernsjef Geir Isaksen da han presenterte det nye navnet den 12 mars 2019.

I forbindelse med dette framvises et togsett og en buss på Oslo S den 25. mars 2019, foliert med ny logotype og fargekombinasjon.
Fargevalget denne gang er grønn og grå.
Vy ønsker på denne måte å markere den nye tid, samtidig med at man legger større vekt på den kollektive grønne reisen. Det er Norges mest internasjonalt berømte arkitekt og designfirma, Snøhetta, som står bak konseptet Vy for NSB.
Ifølge Snøhetta skal logoen brukes til å dekorere tog, busser og elektriske biler. Men også nye uniformer til bussjåførene, konduktører og togførere.

Dette designet forventes å bli ytterligere endret etter 2019, da Go-Ahead og etterhver SJ Norge igangsetter sin trafikk under Pakke Sør og Pakke Nord.

 

Historikk

NSB type 73 er et elektrisk krengetog bygget av ADtranz i perioden 1999 til 2001.
Motorvognsett av type 73 er utstyrt med aktiv krenging.
Omtrent samtidig bygget Flytoget sine motorvognsett av type 71. Disse er ikke utrustet med noen form for krengeteknikk.

Disse to tog typene har den samme teknikken og er en videreutvikling av det svenske krengetoget X2000.
Det svenskutviklede X2000 ble satt i drift mellom Stockholm og Göteborg 1990.

Prinsippet med krengingen er at den forskyver vognenes tyngdepunkt inn mot kurvens sentrum, omtrent som når en syklist lener seg innover når han skal svinge.

Det finnes to typer av krengesystemer: passiv og aktiv krengning.

Passiv krengning, hvor vognkassen er hengt opp ovenfor tyngdepunktet (som en hammock), og hvor treghetskreftene bringer den til å krenge når toget kjører inn i kurven.
Aktiv krengning, hvor krengningen styres av en datamaskin.

Med passiv krenging forstås en rent mekanisk pendel/øsning uten elektronisk styresystem og hydraulikkutstyr. Krengingen skjer via sentrifugalkraften og tildels via kurvens overhøyde. Det arbeides i dag med undergulvsløsninger (Wegmann og SIG) som gir tilnærmet like gode egenskaper som Talgos løsning ( RENFE har idag flere hundre pendelkrengende Talgo-vogner).
Maksimal krenging ved passiv krenging er rundt 2.3°

Aktiv krengning gjør bruk av reguleringssystem med hydraulisk eventuell elektrisk aktivering.
Disse systemene muliggjør høyere kurvehastigheter og bedre komfort; krengevinkelen kan ligge i området 6–10°.
Aktiv krenging er basert på et sentralt kurve deteksjons system i lokomotiver / motorvogner, og et elektronisk reguleringssystem med hydraulisk aktivering av krengingen i vognene.
Prototype systemet har praktisk talt ingen forsinkelse, maksimal krenge vinkel for prototypen er 6,5°.
(FIATs ETR 450 har til sammenligning 10° krengevinkel).
Dette muliggjør overhastigheter inntil 30% uten forringelse av komforten. Ved lavere overhastigheter blir komforten med hensyn til rykk og sideakselrelasjon vesentlig bedre enn på NSB type 7 vogner.

Økte maksimale hastigheter gir bare små reisetidsforkortelser. Imidlertid er gevinsten betydelig større ved aktiv krenging enn ved dagens overhastigheter.
På grunn av jernbanetraseers kurvatur og stigningsforhold kreves imidlertid gode akselerasjons egenskaper for materiellet for å utnytte høyere maksimalhastigheter.

Høsten 1999 satte NSB type 73 i ordinær trafikk på strekningen Oslo–Kristiansand.
Etter hvert ble type 73 og satt inn i trafikken til Stavanger, Bergen, Trondheim og Göteborg.

Kilder: Kjøretidsberegninger og Lønnsomhetsberegninger utført av NSB i januar 1988

Type 73B -> Agenda
ProdukttypeNSB Agenda
Bygget avADtranz Strømmen
Bygget antall6 sett
Nummer
LitraBM + B + BMU + BFM
Byggeår2001
Største hastighet210 km/t
Banemotor2 x ABB MJA 250-2 (BM,BMU,BFM)
Ytelse882 kW/1200 hk (BM,BMU,BFM)
Lengde o.k. BM:27,70 m. 
Lengde o.k. B:25,60 m
Lengde o.k. BMU: 25,60 m.
Lengde o.k. BFM: 27,70 m.
Vekt BM: 55,1 tonn
Vekt B:49,2 tonn
Vekt BMU: 56,6 tonn
Vekt BFM: 54,2 tonn
AkselanordningBo´2´2´2´Bo´2´Bo´2´
Sitteplasser
Andre opplysninger 

I 2014 begynte oppgraderingen av BM73 hos NedTrain i Harlem i Nederland.
Første sett som ble sendt fra Norge for oppussing/oppgradering den 9 mai 2014.
Transporten gikk fra Oslo med Hector Rail 161.004 Doyle, som trekkraft.

Lakkering utvendig iht nåværende designprogram

Innvendig: Nye seter, nytt gulvbelegg osv.
Av tekniske tiltak: Nytt informasjonsanlegg (PIS), fast kobbel i front, ny kaffemaskin, strømkontakter ved alle seter (idag er det bare på Komfort (før 2014))

[bilde]
NSB Bm73b Agenda


NSB BM 73 041 -> Agendadesign
NSB Bm73 041 på Velandabron
© Ronny Maarud
Finn i Postvogna
I alt 25 bilder - se alle
Logo på 73B041-settet i 2001 ©Kjetil Refsnes Jørgensen
© Kjetil Refsnes Jørgensen
Finn i Postvogna
73-41 på Ingedal stasjon-Østfoldbanen vestrelinje
© Jack Andresen
Finn i Postvogna
73-41 NSB, Solberghøyden, Vestre linje
© Dag Eidet
Finn i Postvogna

ADtranz Strømmen
BM 73 + B 73 + BMU 73 + BFM 73

Siste tur før midtlivsoppgradering i Nederland 14. januar 2017.
Satt i trafikk igjen 16. mars. 2017.

Legg til informasjon om Type 73B -> Agenda / NSB - NSB BM 73 041 -> Agendadesign


NSB B 73 841 -> Agendadesign
I alt 1 bilde
Interiør i B 73 841 før toget har vært i Nederland
© Geir Anders Langangen
Finn i Postvogna
Interiør i B 73 841 før toget har vært i Nederland
© Geir Anders Langangen
Finn i Postvogna
ADtranz Strømmen
BM 73 + B 73 + BMU 73 + BFM 73

Siste tur før midtlivsoppgradering i Nederland 14. januar 2017.
Satt i trafikk igjen 16. mars. 2017.

Legg til informasjon om Type 73B -> Agenda / NSB - NSB B 73 841 -> Agendadesign


NSB BFM 73 141 -> Agendadesign
398 med sett 73-41 mellom grensa og Kornsjø
© Erik Skjelvik
Finn i Postvogna
I alt 23 bilder - se alle
Kristiansand st. 2001, 73011- og 73B041-settene, ©Kjetil Refsnes Jørgensen©Kjetil Refsnes Jørgensen
© Kjetil Refsnes Jørgensen
Finn i Postvogna
Bm 73 141 ved Bäckefors den 9 aug 2006 ©Ronny Maarud
© Ronny Maarud
Finn i Postvogna
73141 ved Ski stasjon
© Trond Strandsberg
Finn i Postvogna

ADtranz Strømmen
BM 73 + B 73 + BMU 73 + BFM 73

Siste tur før midtlivsoppgradering i Nederland 14. januar 2017.
Satt i trafikk igjen 16. mars. 2017.

Legg til informasjon om Type 73B -> Agenda / NSB - NSB BFM 73 141 -> Agendadesign


NSB BM 73 042 -> Agendadesign
Bm73 042 i Öxnered
© Stefan Lindberg
Finn i Postvogna
I alt 18 bilder - se alle
73-42 og 73-43 i Halden
© Øyvind Berg
Finn i Postvogna
73-42 like før Berg på Østfoldbanens vestre linje
© Jack Andresen
Finn i Postvogna
73B-42 - Sandbukta, Vestre linje
© Dag Eidet
Finn i Postvogna

ADtranz Strømmen
BM 73 + B 73 + BMU 73 + BFM 73

Sendt til Nederland for midtlivsoppgradering 29. februar 2016.
Kom tilbake 14. mai 2016, og satt i trafikk igjen 20. mai. 2016.

Legg til informasjon om Type 73B -> Agenda / NSB - NSB BM 73 042 -> Agendadesign


NSB BFM 73 142 -> Agendadesign
BM73 142 på Velandabron
© Stefan Lindberg
Finn i Postvogna
I alt 26 bilder - se alle
NSB i Velanda
© Stefan Lindberg
Finn i Postvogna
73.142 tatt mellom Råde og Fredrikstad
© Sten Arne Bryde
Finn i Postvogna
ICE 73-42 på Sarpsbrua over Glomma
© Jack Andresen
Finn i Postvogna


NSB BM 73 043 -> Agendadesign
NSB 398 i Trollhättan
© Ronny Maarud
Finn i Postvogna
I alt 28 bilder - se alle
Öxnered 7. mars 2005.
© Rune Fjellvang
Finn i Postvogna
©Stefan Lindberg - BM 73 043 i Flunbo 27 Maj -06
© Stefan Lindberg
Finn i Postvogna
73043 klar til avgang fra Rygge stasjon
© Trond Strandsberg
Finn i Postvogna

ADtranz Strømmen
BM 73 + B 73 + BMU 73 + BFM 73

Siste dag i trafikk 11. november 2016 før det ble sendt til Nederland for midtlivsoppgradering 13. november 2016.

Legg til informasjon om Type 73B -> Agenda / NSB - NSB BM 73 043 -> Agendadesign


NSB BFM 73 143 -> Agendadesign
73B-43 Anløper Sonsvn Stn sørfra, Vestre linje
© Dag Eidet
Finn i Postvogna
I alt 22 bilder - se alle
BM 73 143 på Sonsveien stasjon
© Andreas Hall
Finn i Postvogna
73b-43 NSB, Seut , Vestre linje
© Dag Eidet
Finn i Postvogna
73 43 i ly av natten på Göteborg C
© Ronny Maarud
Finn i Postvogna

ADtranz Strømmen
BM 73 + B 73 + BMU 73 + BFM 73

Siste dag i trafikk 11. november 2016 før det ble sendt til Nederland for midtlivsoppgradering 13. november 2016.

Legg til informasjon om Type 73B -> Agenda / NSB - NSB BFM 73 143 -> Agendadesign


NSB BM 73 044 -> Agendadesign
Bm73 044 i Upphärad
© Stefan Lindberg
Finn i Postvogna
I alt 21 bilder - se alle
Bm 73 044 med tog 393 sør for Nygård
© Ronny Maarud
Finn i Postvogna
Tog til Halden, og tog fra Halden
© Ståle Hatlelid Karlsen
Finn i Postvogna
73 44 i regiontog 113 til Halden ved Hauge
© Ståle Hatlelid Karlsen
Finn i Postvogna


NSB BFM 73 144 -> Agendadesign
NSB 73 144 i kurven ved Velanda Säteri
© Ronny Maarud
Finn i Postvogna
I alt 24 bilder - se alle
73-44 ved innkjør i Sarpsborg
© Jack Andresen
Finn i Postvogna
73144 venter i Trollhättan i forbindelse med banestengningen 2010
© Ronny Maarud
Finn i Postvogna
Intercity 73-44 på Fredheim km.104.02
© Jack Andresen
Finn i Postvogna


NSB BM 73 045 -> Agendadesign
73-45 i sarpsborg
© Jack Andresen
Finn i Postvogna
I alt 20 bilder - se alle

© Hans G Larsson
Finn i Postvogna
Bm 73 i Nygård
© Stefan Lindberg
Finn i Postvogna
Halden Stasjon
© Christoffer Bjørgen Nilsen
Finn i Postvogna


NSB BFM 73 145 -> Agendadesign
73145 på vei mot Oslo ved Torbacken
© Ronny Maarud
Finn i Postvogna
I alt 34 bilder - se alle
6924-73145
© Knut Erik Hagen
Finn i Postvogna
73 45 i bitrende kaldt vintervær sør for Haug
© Ståle Hatlelid Karlsen
Finn i Postvogna
BM 73 - 73045 i Fredrikstad
© Magne Håheim
Finn i Postvogna


NSB BM 73 046 -> Agendadesign
73 046 i Gøteborg
© Tore Wahl
Finn i Postvogna
I alt 25 bilder - se alle
Stavanger
©
Finn i Postvogna
73-46 i Onsøy mot Halden
© Jack Andresen
Finn i Postvogna
73B-46 krysser med El18-2256 PRA, Fredrikstad Stn, Vestre linje
© Dag Eidet
Finn i Postvogna


NSB BFM 73 146 -> Agendadesign
73 146 i Halden
© Tom-Inge Kjensli
Finn i Postvogna
I alt 14 bilder - se alle
Øxnered
© Hans G Larsson
Finn i Postvogna
73 46 fra Halden mot Oslo S
© Ståle Hatlelid Karlsen
Finn i Postvogna
73-46 på Ørmen-Fredrikstad
© Jack Andresen
Finn i Postvogna


NSB Type 73B langs linjene
Kornsjø 18 juli 2005
© Hans G Larsson
Finn i Postvogna
I alt 39 bilder - se alle
Tog 120 mellom Onsøy og Råde 09.03.05.
© Leif-H. Ruud
Finn i Postvogna
Tog 109 passerer Greåker på vei fra Oslo til Halden 14. januar 2005.
©
Finn i Postvogna
BM73b, Fredrikstad
© Jarna Soilevuo
Finn i Postvogna


Det tekniske NSB 73B
I alt 1 bilde
Ny boggietype på Type 73b
© Laurenz Edelman
Finn i Postvogna
Ny boggietype på Type 73b
© Laurenz Edelman
Finn i Postvogna

Interiør NSB 73B
Inne i 73B041-settet ©Kjetil Refsnes Jørgensen
© Kjetil Refsnes Jørgensen
Finn i Postvogna
I alt 12 bilder - se alle
Tågmöte i Ed den 7 juni 2005
© Anders Jansson
Finn i Postvogna
Utsikt fra spor 17, Oslo S - Tog 139 til Halden.
© GeirG
Finn i Postvogna
Bm73 046
© Ronny Maarud
Finn i Postvogna

ADtranz Strømmen
BM 73 + B 73 + BMU 73 + BFM 73

Legg til informasjon om Type 73B -> Agenda / NSB - Interiør NSB 73B


Sitteplassoversikt NSB 73B
I alt 1 bilde
Bm 73b
© Fra informasjonsbrosjyre om BM 73 b
Finn i Postvogna
Bm 73b
© Fra informasjonsbrosjyre om BM 73 b
Finn i Postvogna

NSB type 73B under montering
Bombardier - Strømmen
© AG
Finn i Postvogna
I alt 12 bilder - se alle
Bombardier - Strømmen
© AG
Finn i Postvogna
Bombardier - Strømmen
© AG
Finn i Postvogna
Bombardier - Strømmen
© AG
Finn i Postvogna


andre
Strømmen - Bombardier
© AG
Finn i Postvogna
I alt 8 bilder - se alle
Gøteborg C
© Kristoffer Johansson
Finn i Postvogna
Strømmen - Bombardier
© AG
Finn i Postvogna
©Arne Lie
© Arne Lie
Finn i Postvogna


Booking.com
Booking.com