Beskrivelse
NSB personvognlitra. | |||
Litra | Vogntype | Driftsperiode | Anmerkninger |
A | Personvogn 1. klasse | ||
B | Personvogn 2. klasse | ||
C | Personvogn 3. klasse | Fram til 1956 | |
C | Speisalvogn eller privatvogner | 1970 -> | |
CH | Sykevogn | 1900–1913 | |
D | Postvogn/ postavdeling | ||
E |
Restaurant eller kafévogn / avdeling |
1909–1970 | |
F |
Konduktør og reisegodsvogn / avdeling |
Underlitra ”d” for dampkjel for togoppvarming |
|
K |
Vogntype som kan/kunne kjøres til København. |
1970 –> | Er/ var skrevet, etter hovedlitraet |
R |
Restaurant- eller kafévogn, kioskavdeling |
1970 –> | |
V | To-akslet vogn | 1970 –> | Skrives foran hovedlitraet |
WL | Sovevogn | 1956 –> | Skrives foran hovedlitra (Eks: WLA /WLAB) |
Z | Sykevogn/sanitetsvogn | 1913–1970 | Underlitra ”u” for sanitetsvogn (til 1913–1970) |
ZU | Sanitetsvogn | 1970 –> | |
Felles underlitra | 1892–1970 1936–1970 |
”o” med betydningen: boggivogn (1892–1970)
|
Jernbane.net har valgt å bruke navn på NSBs diverse fargeprogram som er ikke offisielt.
Betegnelsene "gammeldesign", "mellomdesign", "nydesign" og "godsdesign" er navn som entusiastene har funnet på, som etter hvert har blitt godt innarbeidet.
Av den grunn har vi ofte valgt å bruke de samme betegnelser.
Til å begynne med ble tog lokomotiver (diesel og elektrisk) lakkert grønne.
Skiftelokomotiver og -traktorer ble malt i en rødbrun farge, seinere også grønn.
Dette designet har ikke fått noe spesielt navn.
På 1960-tallet innførte NSB et nytt design program på lokomotivene slik at det ble i stil med personvognene i stål. Dette var brun med gul stripe og blir nå omtalt som gammeldesign.
På 1980-tallet ønsket NSB seg nye farger på toget og de prøvde seg i 1983 med en rød/brun farge som var noe mørkere en det som var vanlig og stripene ble utelatt helt.
Bare få enheter ble lakkert i denne designen, som seinere fikk navnet mellomdesign.
Dette i motsetning til såkalt ny design.
Ny design er den velkjente rød fargen som NSB har brukt de siste 35 årene.
Denne fargesetning ble introdusert i 1981/82 da den første El. 17 og B-vognene ble levert.
Skiftelokomotiver og traktorer ble i det nye designprogrammet malt gule med rød førerhytte.
Historikk
B3 serie vogner var den viktigste og mest tallrike stålvognserien hos NSB. I alt 230 vogner ble bygget eller ombygget på Strømmens Værksted eller verksted Grorud fra 1962 til 1979.
16 forskjellige vogntyper ble laget.
Ingen vogntype har preget NSB som B3 serien.
Alle hovedtogene innlands, til Sverige og Danmark ble satt opp med B3-type vogner. B3 var den mest vanlige vogntypen helt frem til 2000.
Sovevognene var i tjeneste inntil 2006.
B3 vogner er fortsatt i bruk på Nordlandsbanen.
I 2007 kjøpte NSB tilbake noen nyoppussende vogner av B3 typen for trafikken på Østfoldbanen og på Bergensbanen.
Ombygde B3 vogner er også blitt brukt mellom Narvik og Stockholm/Gøteborg som bar og salongvogner både hos Connex/Veloia og SJAB. Disse vognene var en periode i drift i SJ Här & Därtåg mellom Göteborg og Stockholm, under merkenavnet Svenska Orientexpressen.
Innlandsbanen og Tågkompaniet kjøpte brukte A2/B3 vogner for trafikk i Sverige. I dag (2017) er det kun Snälltåget mellom Stockholm - Malmö som har vogner av typen i drift.
NSB B3 (type 2) | |
Bygget av | Strømmens Værksted |
Bygget antall | 135 + 8 NSB B10 vogner som ble bygget om til B3 i 1979 |
Nummer | 25531 - 25676 |
Byggeår | 1962–73 |
Største hastighet | 130 km/h |
Lengde over buffere | 23,50 m |
Lengde av vognkasse | 22,20 m |
Bredde av vognkasse | 3,10 m |
Største høyde over skinnetopp | 4,08 m |
Sidedør, bredde | 0,75 m |
Dør til avd., bredde | 0,62 m |
Midtgang, bredde | 0,57 m |
Bufferhøyde | 1 ,06 m |
Akselavstand i boggi | 2,50 m |
Boggisenteravstand | 16,00 m |
Hjuldiameter | 0,95 m |
Akselanordning | 2'2' |
Egenvekt vogn | 36,5, 37,5 tonn |
Type bremser | KE - GPR bremse og parkeringsbremse |
Sitteplasser | 60, B3-2 58 sitteplasser |
Spenning på lysanlegg | 32 V |
Varme / ventilasjon | EIektrisk varme 50,0 kW Varme og ventilasjonsluft, nødvarmeovner |
Toaletter | 2 (WC avløp, åpent anlegg) |
Bevarte vogner av typen | |
Anmerkning | B3-2 har ski stativ |
EVN-typenummer |
B3-serien 2. kl personvogn var hovedtypen og 135 vogner ble levert fra 1962 til 1973.
I tillegg ble 8 gamle B10 vogner bygget om til B3 i 1979.
Noen B3 fikk skistativ og hadde 2 seter mindre.
B3 gjorde det mulig å ta vekk mesteparten av trevognene fra hovedtogene.
Beskrivelse
NSB personvognlitra. | |||
Litra | Vogntype | Driftsperiode | Anmerkninger |
A | Personvogn 1. klasse | ||
B | Personvogn 2. klasse | ||
C | Personvogn 3. klasse | Fram til 1956 | |
C | Speisalvogn eller privatvogner | 1970 -> | |
CH | Sykevogn | 1900–1913 | |
D | Postvogn/ postavdeling | ||
E |
Restaurant eller kafévogn / avdeling |
1909–1970 | |
F |
Konduktør og reisegodsvogn / avdeling |
Underlitra ”d” for dampkjel for togoppvarming |
|
K |
Vogntype som kan/kunne kjøres til København. |
1970 –> | Er/ var skrevet, etter hovedlitraet |
R |
Restaurant- eller kafévogn, kioskavdeling |
1970 –> | |
V | To-akslet vogn | 1970 –> | Skrives foran hovedlitraet |
WL | Sovevogn | 1956 –> | Skrives foran hovedlitra (Eks: WLA /WLAB) |
Z | Sykevogn/sanitetsvogn | 1913–1970 | Underlitra ”u” for sanitetsvogn (til 1913–1970) |
ZU | Sanitetsvogn | 1970 –> | |
Felles underlitra | 1892–1970 1936–1970 |
”o” med betydningen: boggivogn (1892–1970)
|
Jernbane.net har valgt å bruke navn på NSBs diverse fargeprogram som er ikke offisielt.
Betegnelsene "gammeldesign", "mellomdesign", "nydesign" og "godsdesign" er navn som entusiastene har funnet på, som etter hvert har blitt godt innarbeidet.
Av den grunn har vi ofte valgt å bruke de samme betegnelser.
Til å begynne med ble tog lokomotiver (diesel og elektrisk) lakkert grønne.
Skiftelokomotiver og -traktorer ble malt i en rødbrun farge, seinere også grønn.
Dette designet har ikke fått noe spesielt navn.
På 1960-tallet innførte NSB et nytt design program på lokomotivene slik at det ble i stil med personvognene i stål. Dette var brun med gul stripe og blir nå omtalt som gammeldesign.
På 1980-tallet ønsket NSB seg nye farger på toget og de prøvde seg i 1983 med en rød/brun farge som var noe mørkere en det som var vanlig og stripene ble utelatt helt.
Bare få enheter ble lakkert i denne designen, som seinere fikk navnet mellomdesign.
Dette i motsetning til såkalt ny design.
Ny design er den velkjente rød fargen som NSB har brukt de siste 35 årene.
Denne fargesetning ble introdusert i 1981/82 da den første El. 17 og B-vognene ble levert.
Skiftelokomotiver og traktorer ble i det nye designprogrammet malt gule med rød førerhytte.
Historikk
B3 serie vogner var den viktigste og mest tallrike stålvognserien hos NSB. I alt 230 vogner ble bygget eller ombygget på Strømmens Værksted eller verksted Grorud fra 1962 til 1979.
16 forskjellige vogntyper ble laget.
Ingen vogntype har preget NSB som B3 serien.
Alle hovedtogene innlands, til Sverige og Danmark ble satt opp med B3-type vogner. B3 var den mest vanlige vogntypen helt frem til 2000.
Sovevognene var i tjeneste inntil 2006.
B3 vogner er fortsatt i bruk på Nordlandsbanen.
I 2007 kjøpte NSB tilbake noen nyoppussende vogner av B3 typen for trafikken på Østfoldbanen og på Bergensbanen.
Ombygde B3 vogner er også blitt brukt mellom Narvik og Stockholm/Gøteborg som bar og salongvogner både hos Connex/Veloia og SJAB. Disse vognene var en periode i drift i SJ Här & Därtåg mellom Göteborg og Stockholm, under merkenavnet Svenska Orientexpressen.
Innlandsbanen og Tågkompaniet kjøpte brukte A2/B3 vogner for trafikk i Sverige. I dag (2017) er det kun Snälltåget mellom Stockholm - Malmö som har vogner av typen i drift.
NSB B3 (type 2) | |
Bygget av | Strømmens Værksted |
Bygget antall | 135 + 8 NSB B10 vogner som ble bygget om til B3 i 1979 |
Nummer | 25531 - 25676 |
Byggeår | 1962–73 |
Største hastighet | 130 km/h |
Lengde over buffere | 23,50 m |
Lengde av vognkasse | 22,20 m |
Bredde av vognkasse | 3,10 m |
Største høyde over skinnetopp | 4,08 m |
Sidedør, bredde | 0,75 m |
Dør til avd., bredde | 0,62 m |
Midtgang, bredde | 0,57 m |
Bufferhøyde | 1 ,06 m |
Akselavstand i boggi | 2,50 m |
Boggisenteravstand | 16,00 m |
Hjuldiameter | 0,95 m |
Akselanordning | 2'2' |
Egenvekt vogn | 36,5, 37,5 tonn |
Type bremser | KE - GPR bremse og parkeringsbremse |
Sitteplasser | 60, B3-2 58 sitteplasser |
Spenning på lysanlegg | 32 V |
Varme / ventilasjon | EIektrisk varme 50,0 kW Varme og ventilasjonsluft, nødvarmeovner |
Toaletter | 2 (WC avløp, åpent anlegg) |
Bevarte vogner av typen | |
Anmerkning | B3-2 har ski stativ |
EVN-typenummer |
B3-serien 2. kl personvogn var hovedtypen og 135 vogner ble levert fra 1962 til 1973.
I tillegg ble 8 gamle B10 vogner bygget om til B3 i 1979.
Noen B3 fikk skistativ og hadde 2 seter mindre.
B3 gjorde det mulig å ta vekk mesteparten av trevognene fra hovedtogene.