Veidekke Bane KH81690, 99 74 9936 305-6 ved Loenga
© Knut Erik Hagen
Snälltåget Vectron AC 193 288 på Göteborg Centralstation
© Ronny Maarud
Snälltåget Vectron AC 193 288 på Göteborg Centralstation
© Ronny Maarud
Snälltåget Vectron AC 193 288 på Göteborg Centralstation
© Ronny Maarud
| NSB B3 25674 |
![[bilde]](https://jernbane.net/norge/vogner/person/b3/b3-25674_01.jpg) |
| NSB B3 25674 på Oslo V |
NSB Serie 3 personvogner var lenge den viktigste og mest tallrike stålvognserien hos NSB.
NSB B3 gjorde det mulig å ta vekk mesteparten av trevognene fra hovedtogene.
Hele 136 slike vogner ble bygd fra 1962 til 1973. I alt 230 vogner ble bygget eller ombygget på Strømmens Værksted eller verksted Grorud fra 1962 til 1979.
16 forskjellige undertyper ble produsert. 8 gamle B10 vogner ble bygget om til B3 i 1979.
Noen B3 fikk skistativ og hadde 2 seter mindre.
Ingen vogntype har preget NSB så som B3 serien har gjort i sin driftstid.
Alle hovedtogene innlands, til Sverige og Danmark ble satt opp med B3-type vogner.
B3 var den mest vanlige vogntypen helt frem til 2000.
Sovevognene var i tjeneste inntil 2006.
B3 vogner er fortsatt i bruk på Nordlandsbanen. (årstall mangler)
I 2007 kjøpte NSB tilbake noen nyoppussende vogner av B3 typen for trafikken på Østfoldbanen og på Bergensbanen.
Ombygde B3 vogner er også blitt brukt mellom Narvik og Stockholm/Gøteborg som Bar og Salongvogner både hos Connex/Veloia og SJAB.
Disse vognene var en periode i drift i SJs Här & Där Tåg mellom Göteborg og Stockholm, under merkenavnet Svenska Orientexpressen.
Innlandsbanen og Tågkompaniet kjøpte brukte A2/B3 vogner for trafikk i Sverige.
I dag (2023) er det kun Snälltåget mellom Stockholm - Malmö som har vogner av typen i drift.
- Gjelder vognene B3-2 25590 og B3-5 25600
- Dagens reservevogn 25590 oppgraderes slik at den blir tilnærmet lik B3-5 vognene og går inn i ordinær drift
- 25600 modifiseres slik at seteantallet blir 80 og denne blir ny reservevogn
Årsaken er at 25600 har flere spesielle løsninger ift de øvrige B3-5 vognene (andre boggier, andre toalett, andre utvendige dører samt høyere feilfrekvens enn de øvrige)
De viktigste endringene blir:
- stolene fra 25600 flyttes over til 25590
- 25600 får stoler fra type 74 (gjenbruk)
- På 25590 fjernes garderobe og bagasjereol for å gi plass til en stolrad, det monteres nye Semvactoaletter med tilhørende avløpstanker
- utskifting/reparasjon av gulvbelegg, laminatplater ved behov og maling
Togvarme :
Underveis forsyner lokomotivet togets påkoblede vogner med strøm til blant annet lys, varme og ventilasjon. Vogner som er hensatt for renhold, behøver også elektrisk energi.
Disse forsynes oftest fra egne, stasjonære anlegg.
Spenningen er her 1 000 V.
Maksimalt effektbehov per vogn er ca. 50 kW
Litt om NSBs diverse fargeprogram!
Jernbane.net har valgt å bruke navn på NSBs diverse fargeprogram som er ikke offisielt.
Betegnelsene "gammeldesign", "mellomdesign", "nydesign" og "godsdesign" er navn som entusiastene har funnet på, som etter hvert har blitt godt innarbeidet.
Av den grunn har vi ofte valgt å bruke de samme betegnelser.
Til å begynne med ble tog lokomotiver (diesel og elektrisk) lakkert grønne.
Skiftelokomotiver og -traktorer ble malt i en rødbrun farge, seinere også grønn.
Dette designet har ikke fått noe spesielt navn.
På 1960-tallet innførte NSB et nytt design program på lokomotivene slik at det ble i stil med personvognene i stål. Dette var brun med gul stripe og blir nå omtalt som gammeldesign.
På 1980-tallet ønsket NSB seg nye farger på toget og de prøvde seg i 1983 med en rød/brun farge som var noe mørkere en det som var vanlig og stripene ble utelatt helt.
Bare få enheter ble lakkert i denne designen, som seinere fikk navnet mellomdesign.
Dette i motsetning til såkalt ny design.
Ny design er den velkjente rød fargen som NSB har brukt de siste 35 årene.
Denne fargesetning ble introdusert i 1981/82 da den første El. 17 og B-vognene ble levert.
Skiftelokomotiver og traktorer ble i det nye designprogrammet malt gule med rød førerhytte
| NSB personvognlitra. | |||
| Litra | Vogntype | Driftsperiode | Anmerkninger |
| A | Personvogn 1. klasse | ||
| B | Personvogn 2. klasse | ||
| C | Personvogn 3. klasse | Fram til 1956 | |
| C | Speisalvogn eller privatvogner | 1970 -> | |
| CH | Sykevogn | 1900–1913 | |
| D | Postvogn/ postavdeling | ||
| E |
Restaurant eller kafévogn / avdeling |
1909–1970 | |
| F |
Konduktør og reisegodsvogn / avdeling |
Underlitra ”d” for dampkjel for togoppvarming |
|
| K |
Vogntype som kan/kunne kjøres til København. |
1970 –> | Er/ var skrevet, etter hovedlitraet |
| R |
Restaurant- eller kafévogn, kioskavdeling |
1970 –> | |
| V | To-akslet vogn | 1970 –> | Skrives foran hovedlitraet |
| WL | Sovevogn | 1956 –> | Skrives foran hovedlitra (Eks: WLA /WLAB) |
| Z | Sykevogn/sanitetsvogn | 1913–1970 | Underlitra ”u” for sanitetsvogn (til 1913–1970) |
| ZU | Sanitetsvogn | 1970 –> | |
| Felles underlitra | 1892–1970 1936–1970 |
”o” med betydningen: boggivogn (1892–1970)
|
|
| NSB B3 (type 2) | |
| Bygget av | Strømmens Værksted |
| Bygget antall | 135 + 8 NSB B10 vogner som ble bygget om til B3 i 1979 |
| Nummer | 25531 - 25676 |
| Byggeår | 1962–73 |
| Største hastighet | 130 km/h |
| Lengde over buffere | 23,50 m |
| Lengde av vognkasse | 22,20 m |
| Bredde av vognkasse | 3,10 m |
| Største høyde over skinnetopp | 4,08 m |
| Sidedør, bredde | 0,75 m |
| Dør til avd., bredde | 0,62 m |
| Midtgang, bredde | 0,57 m |
| Bufferhøyde | 1 ,06 m |
| Akselavstand i boggi | 2,50 m |
| Boggisenteravstand | 16,00 m |
| Hjuldiameter | 0,95 m |
| Akselanordning | 2'2' |
| Egenvekt vogn | 36,5, 37,5 tonn |
| Type bremser | KE - GPR bremse og parkeringsbremse |
| Sitteplasser | B3 60 sitteplasser 2.klasse B3-2 58 sitteplasser B3-5 96 sitteplasser B3-7 64 sitteplasser |
| Spenning på lysanlegg | 32 V |
| Varme / ventilasjon | EIektrisk varme 50,0 kW Varme og ventilasjonsluft, nødvarmeovner |
| Toaletter | 2 (WC avløp, åpent anlegg) |
| Bevarte vogner av typen | |
| Anmerkning | B3-2 har ski stativ |
| EVN-typenummer | |
Beskrivelse
NSB Serie 3 personvogner var lenge den viktigste og mest tallrike stålvognserien hos NSB.
NSB B3 gjorde det mulig å ta vekk mesteparten av trevognene fra hovedtogene.
Hele 136 slike vogner ble bygd fra 1962 til 1973. I alt 230 vogner ble bygget eller ombygget på Strømmens Værksted eller verksted Grorud fra 1962 til 1979.
16 forskjellige undertyper ble produsert. 8 gamle B10 vogner ble bygget om til B3 i 1979.
Noen B3 fikk skistativ og hadde 2 seter mindre.
Ingen vogntype har preget NSB så som B3 serien har gjort i sin driftstid.
Alle hovedtogene innlands, til Sverige og Danmark ble satt opp med B3-type vogner.
B3 var den mest vanlige vogntypen helt frem til 2000.
Sovevognene var i tjeneste inntil 2006.
B3 vogner er fortsatt i bruk på Nordlandsbanen. (årstall mangler)
I 2007 kjøpte NSB tilbake noen nyoppussende vogner av B3 typen for trafikken på Østfoldbanen og på Bergensbanen.
Ombygde B3 vogner er også blitt brukt mellom Narvik og Stockholm/Gøteborg som Bar og Salongvogner både hos Connex/Veloia og SJAB.
Disse vognene var en periode i drift i SJs Här & Där Tåg mellom Göteborg og Stockholm, under merkenavnet Svenska Orientexpressen.
Innlandsbanen og Tågkompaniet kjøpte brukte A2/B3 vogner for trafikk i Sverige.
I dag (2023) er det kun Snälltåget mellom Stockholm - Malmö som har vogner av typen i drift.
- Gjelder vognene B3-2 25590 og B3-5 25600
- Dagens reservevogn 25590 oppgraderes slik at den blir tilnærmet lik B3-5 vognene og går inn i ordinær drift
- 25600 modifiseres slik at seteantallet blir 80 og denne blir ny reservevogn
Årsaken er at 25600 har flere spesielle løsninger ift de øvrige B3-5 vognene (andre boggier, andre toalett, andre utvendige dører samt høyere feilfrekvens enn de øvrige)
De viktigste endringene blir:
- stolene fra 25600 flyttes over til 25590
- 25600 får stoler fra type 74 (gjenbruk)
- På 25590 fjernes garderobe og bagasjereol for å gi plass til en stolrad, det monteres nye Semvactoaletter med tilhørende avløpstanker
- utskifting/reparasjon av gulvbelegg, laminatplater ved behov og maling
| NSB B3 (type 2) | |
| Bygget av | Strømmens Værksted |
| Bygget antall | 135 + 8 NSB B10 vogner som ble bygget om til B3 i 1979 |
| Nummer | 25531 - 25676 |
| Byggeår | 1962–73 |
| Største hastighet | 130 km/h |
| Lengde over buffere | 23,50 m |
| Lengde av vognkasse | 22,20 m |
| Bredde av vognkasse | 3,10 m |
| Største høyde over skinnetopp | 4,08 m |
| Sidedør, bredde | 0,75 m |
| Dør til avd., bredde | 0,62 m |
| Midtgang, bredde | 0,57 m |
| Bufferhøyde | 1 ,06 m |
| Akselavstand i boggi | 2,50 m |
| Boggisenteravstand | 16,00 m |
| Hjuldiameter | 0,95 m |
| Akselanordning | 2'2' |
| Egenvekt vogn | 36,5, 37,5 tonn |
| Type bremser | KE - GPR bremse og parkeringsbremse |
| Sitteplasser | B3 60 sitteplasser 2.klasse B3-2 58 sitteplasser B3-5 96 sitteplasser B3-7 64 sitteplasser |
| Spenning på lysanlegg | 32 V |
| Varme / ventilasjon | EIektrisk varme 50,0 kW Varme og ventilasjonsluft, nødvarmeovner |
| Toaletter | 2 (WC avløp, åpent anlegg) |
| Bevarte vogner av typen | |
| Anmerkning | B3-2 har ski stativ |
| EVN-typenummer | |
Togvarme :
Underveis forsyner lokomotivet togets påkoblede vogner med strøm til blant annet lys, varme og ventilasjon. Vogner som er hensatt for renhold, behøver også elektrisk energi.
Disse forsynes oftest fra egne, stasjonære anlegg.
Spenningen er her 1 000 V.
Maksimalt effektbehov per vogn er ca. 50 kW
Litt om NSBs diverse fargeprogram!
Jernbane.net har valgt å bruke navn på NSBs diverse fargeprogram som er ikke offisielt.
Betegnelsene "gammeldesign", "mellomdesign", "nydesign" og "godsdesign" er navn som entusiastene har funnet på, som etter hvert har blitt godt innarbeidet.
Av den grunn har vi ofte valgt å bruke de samme betegnelser.
Til å begynne med ble tog lokomotiver (diesel og elektrisk) lakkert grønne.
Skiftelokomotiver og -traktorer ble malt i en rødbrun farge, seinere også grønn.
Dette designet har ikke fått noe spesielt navn.
På 1960-tallet innførte NSB et nytt design program på lokomotivene slik at det ble i stil med personvognene i stål. Dette var brun med gul stripe og blir nå omtalt som gammeldesign.
På 1980-tallet ønsket NSB seg nye farger på toget og de prøvde seg i 1983 med en rød/brun farge som var noe mørkere en det som var vanlig og stripene ble utelatt helt.
Bare få enheter ble lakkert i denne designen, som seinere fikk navnet mellomdesign.
Dette i motsetning til såkalt ny design.
Ny design er den velkjente rød fargen som NSB har brukt de siste 35 årene.
Denne fargesetning ble introdusert i 1981/82 da den første El. 17 og B-vognene ble levert.
Skiftelokomotiver og traktorer ble i det nye designprogrammet malt gule med rød førerhytte
| NSB personvognlitra. | |||
| Litra | Vogntype | Driftsperiode | Anmerkninger |
| A | Personvogn 1. klasse | ||
| B | Personvogn 2. klasse | ||
| C | Personvogn 3. klasse | Fram til 1956 | |
| C | Speisalvogn eller privatvogner | 1970 -> | |
| CH | Sykevogn | 1900–1913 | |
| D | Postvogn/ postavdeling | ||
| E |
Restaurant eller kafévogn / avdeling |
1909–1970 | |
| F |
Konduktør og reisegodsvogn / avdeling |
Underlitra ”d” for dampkjel for togoppvarming |
|
| K |
Vogntype som kan/kunne kjøres til København. |
1970 –> | Er/ var skrevet, etter hovedlitraet |
| R |
Restaurant- eller kafévogn, kioskavdeling |
1970 –> | |
| V | To-akslet vogn | 1970 –> | Skrives foran hovedlitraet |
| WL | Sovevogn | 1956 –> | Skrives foran hovedlitra (Eks: WLA /WLAB) |
| Z | Sykevogn/sanitetsvogn | 1913–1970 | Underlitra ”u” for sanitetsvogn (til 1913–1970) |
| ZU | Sanitetsvogn | 1970 –> | |
| Felles underlitra | 1892–1970 1936–1970 |
”o” med betydningen: boggivogn (1892–1970)
|
|
B3-2 25532, Oslo S
© Erland Rasten
B3 25536, vogn 5 i tog 475
© Bjørn-Terje Nilssen
© Siegfried Schöpfer
NSB B3 25545
© Erland Rasten
B3-4 25549 i Flåm
© Siegfried Schöpfer
NSB B3-4 25549 med Flåmsbanen design på Loenga
© Erland Rasten
Øvelsesvogn XØ-B3-203 ( B3 25552 ) på Dombås
© Hans Martin Lie
B3-2 25553 etter ankomst Bodø
© Knut Erik Hagen
SkBJ - xOBAS - xNSB B3-2 25555 i Uddevalla
© Ronny Maarud
NSB B3-6 25562 i Uddevalla
© Ronny Maarud
B3-2 25569 i Karlshäll efter den har brunnit
© Martin Långström
BJ - R7 5631 - x NSB 25570 i Uddevalla
© Ronny Maarud
Stålvognstoget B3-2 25572 på vei ut fra Lillestrøm
© Knut Erik Hagen
B3-2 25574, Bodø 04-2001
© Knut Erik Hagen
B3-2 25579 på Hamar st.
© Ståle Ualand
Innredning i en vanlig, oppused B3.
© Hermann S. Franer
B3-5 25584 i Flåm
© Siegfried Schöpfer
B3 25585 i Kristinehamn
© Markus Blidh
55 74S-BTJb 2173 389-9 B37 (exNSB B3-7 25589) i
Uddevalla
© Ronny Maarud
Flåm stasjon med EL17.2230 som museums lok..
© Tore Wahl
NSB B3-2 25591 på Oslo S
© Erland Rasten
B3-2 25592 etter ankomst Bodø
© Knut Erik Hagen
Blivande OBAS-vagnar passerar Björnsäter i ARE:n
riktning Narvik
© Dan Carlsson
NSB B3 25604 ved Harestua
© Erland Rasten
Skandinaviska Jernbanor exNSB B3 2 25605 i Uddevalla
© Ronny Maarud
exNSB B3-2 25608 "B36 55 74 2273 508-3 SBTjb
© Ronny Maarud
exNSB B3-2 25611 / B32 25611 i Trollhättan
© Ronny Maarud
Fagernes, B3 25613 närmast
© Martin Forsaeus
NSB B3-2 25614 på Oslo S
© Erland Rasten
Cot R7 5633 (25615) i Duved
© Ronny Maarud
B3 25617 i Lodalen
© Erland Rasten
B3-7 25619 på Oslo S
© Hans Martin Lie
XZ-B3 005 ( B3 25621 ) på Ål
© Hans Martin Lie
B36 (tidl. NSB B3-6) 25624 – 55 74 2273 624-8 S-SkJb
© Ronny Maarud
NSB B3 25627 på Oslo S
© Erland Rasten
Grovane B3 25629
© Laurenz Edelman
NSB B3-2 25631 på Oslo S
© Erland Rasten
BaneNor, men merket Jernbaneverket gul B3-6 25634
© Knut Erik Hagen
© Siegfried Schöpfer
B3-2 25640, den siste i mellomdesign. Bodø
© Lars Kristian Røli
B3 25641, Oslo S
© Erland Rasten
NSB B3 25642 på Oslo S
© Erland Rasten
Tid til litt frisk luft
© Odd Joar Jansen
55 74S-BTJb 2173 647-0 B37 (exNSB B3-7 25647) i
Uddevalla
© Ronny Maarud
B3-4 25648 hadde en rolig dag i Flåm
© Andreas B Westheimer
B3 25649 i Kristinehamn
© Markus Blidh
B3-4 25652
© Erland Rasten
Flåm, B3 4 25653
© Göran Bæckström
B3 med hjulslag utsatt i Drangedal 16. mai 1998
© Finn Lund
NSB B3-7 25659 i Uddevalla
© Ronny Maarud
NSB B3K 25662, Hamar (03-2000)
© Laurenz Edelman
Interiør i en Flåmsbane B3 vogn
© Ståle Hatlelid Karlsen
© Siegfried Schöpfer
(xNSB 25668) (BS7 5668) - 55 74 2173 368-3 S-BTJb
© Ronny Maarud
XZ-B3 007 ( B3 25670 ) på Ål
© Hans Martin Lie
NSB B3 25674 på Oslo V
© Erland Rasten
(xNSB 25676) – 55 74 2173 676-9 S-SkJb
© Ronny Maarud
B3 - egen knapp for spylling av barnevogner?
© Yngve Øines
Saltfjellet.
© Mikael Lundberg
Di3 602 med 69040 mellem Kattarp og Hasslarp
© Johnni Lassen
El 16. 2217 i Trondheim
© Jon Rokseth
Sporarbejde ved Ølsemagle på S-banen
© Allan Støvring-Nielsen
Inlandståg Rc4 1139 nylackerad
© Viktor Molander
Diskusjon i Luchana
© Ove Tovås
