Jernbanestasjoner i Paris er: Gare du Nord, Gare de l'Est, Gare St-Lazare, Gare de Lyon, Gare Montparnasse, Gare d'Austerlitz og Gare de Paris-Bercy. 
Et stort nett av undergrunnslinjer (Métro de Paris) og forstadsbaner (RER) tar seg av den interne transporten. 
Metrosystemet ble komplementert med et nettverk av forstadsbaner RER (Réseau Express Régional), fra 1970-tallet.

Métro de Paris er Paris' tunnelbane (metro). Den var opprinnelig kjent under navnet Chemin de Fer Métropolitain («storbyjernbane»), deretter Métropolitain, som raskt ble forkortet til Métro.
Systemet består av 16 linjer, nummerert 1 til 14, med tillegg av to korte linjer som kalles 3bis og 7bis.
Navnene på disse to kommer av at de er sidebaner med utspring i linje 3 og 7.
Parismetroen er den tredje lengste i Vest-Europa, etter Londons og Madrids undergrunnsbaner.

• Linje 1, 4, 6, 11 og 14 kjører på gummihjul
• Linje 14 er førerløs (helautomatisk drift)

• 19. juli 1900: Åpning av linjestrekningen Porte Maillot-Porte de Vincennes. Ved åpningen var bare 8 av stasjonene i drift, de 10 andre fulgte etter i perioden 6. august -1. september samme år.
  Strekningen følger en øst-vest akse i Paris.
• Mars 1934: Forlengelse østover til Château de Vincennes
• April 1937: Forlengelse vestover til Pont de Neuilly
• April 1992: Forlengelse til La Défense – Grande Arche. Dette området hadde allerede fra 1970-tallet blitt betjent av forstadstoglinjen RER A.
• Linjen er besluttet forlenget til Nanterre-Préfecture.

I 1990 fikk linjen nye vognsett av typen MP89.
Vognsettene på denne linjen er utstyrt med gummihjul, som reduserer støynivået betraktelig, og som bidrar til en myk gange.