Jernbane.net

Hjem > Norge > Sporvogner > Oslo: Tidslinje for sporvei, buss og forstadsbaner
Støtt oss
Ukens Bilde
ukens bilde
CFL MY 1146 og MX 1023 med måletog på Oddesundbroen
Fotograf: Allan Støvring-Nielsen

Tidligere Ukens Bilde

Dagens bilde
dgens bilde
Ukjent 74 på testkjøring over passerer Ønna bru.
Fotograf: Aksel Lister

Tidligere Dagens Bilde


Siste opplastninger
Siste innlegg
facebook

Oslo: Tidslinje for sporvei, buss og forstadsbaner
1875: Oslo får hestesporvei.
[bilde]
Kristiania Sporveisselskab 6
1894: Oslo får Skandinavias første elektriske trikk.
[bilde]
100-års jubileum for trikken i Oslo i 1975
1898: A/S Holmenkolbanen åpner driften på Skandinavias første forstadsbane; Majorstuen - Holmenkollen.
[bilde]
Holmenkolbanens vogn nr. 8
1899: Kristiania Sporveisselskab (Grøntrikken) går over til å kjøre på elektrisk strøm.
[bilde]
Kristiania Sporveisselskab 32
1912: A/S Holmenkolbanen åpner sidelinje Majorstuen - Smestad
[bilde]
Gammel 500 Tog på majorstua
1917: A/S Ekebergbanen åpner forstadsbanen Gamlebyen - Sæter
[bilde]
Ekebergbanetrikk 1011 på Holtet
1918 Korntransport går med trikk fra Vippetangen til Sandaker
[bilde]
Korn Trikk 355.
1935: Røabanen starter og går fra Smestad til Røa
[bilde]
Østerås stasjon (1972)
1937 Gjennomgående drift Østensjø-Bærumsbanen.
[bilde]
Bvogn 194 ved Skøyen
1942: Lilleaker-Østensjøbanen får vendesløyfe på Jar
[bilde]
Jar, Oslo - E1 183
1966: Oslo får T-bane og blir verdens minste by med "full metro".
[bilde]
Jernbanetorget, med blant annet vogn 1087
1967 Østensjøbanen blir T-bane og forlenges til Skullerud (Bøler i 1958).
[bilde]
Kryssing på brynseng.
1977: Sentrum T-banestasjon åpnes
[bilde]
Stortinget stasjon, tidligere Sentrum stasjon
1980: NSB tar i bruk Oslo-tunnelen og kjører gjennomgående lokaltog Lillestrøm - Drammen/Spikkestad.
[bilde]
Oslo, Nationaltheatret stasjon
1982 De første leddsporvognene går på linje 9 Jar - Ljabru.
[bilde]
101 Grefsen vognhall
1994: Den nye T-banevogntypen T2000 kjøpes inn.
[bilde]
T2004 på Frognerseteren
1999 Trikkelinje til Rikshospitalet på Gaustad åpner 1. juni.
[bilde]
Tidsmessig trikketerminal utenfor Rikshospitalet
2000: Lavgulvtrikker - SL95 settes i trafikk.
[bilde]
SL 95 vogn 151 Grensen
2003: Første etappe av T-baneringen åpnes til Nydalen og Storo 20. august.
[bilde]
Storo
2006: Sinsen T-banestasjon åpnes.
[bilde]
Sinsen T

Tidslinje: Sporveien i Oslo

1875

Oslo får hestesporvei med tre linjer fra Stortorvet: til Homansbyen, Vestbanen og Gamlebyen. 


1878

Hestesporvei til Grünerløkka åpnes.

1894

Oslo får Skandinavias første elektriske trikk; Blåtrikken. Kristiania Elektriske Sporvei åpner rute fra Jernbanetorget over Briskeby til Majorstuen, med sidelinje til Skarpsno - forlenget til Skøyen 1903.

1898

A/S Holmenkolbanen åpner driften på Skandinavias første forstadsbane; Majorstuen - Holmenkollen.


1899

Kristiania Sporveisselskab (Grøntrikken) går over til å kjøre på elektrisk strøm. Kristiania kommune starter sitt eget sporveisselskap og legger linjer til Sagene, Vippetangen og Rodeløkka.

1900

Hestesporvognen går sin siste tur - på Gamlebylinjen. Trikkelinjer til Vålerenga og Kampen blir lagt.


1902

Første linje over bygrensen: Grünerløkka-linjen forlenges over Sandaker til Grefsen jernbanestasjon. Nå legges det også linje til Frogner.


1905

Grøntrikken overtar de kommunale linjene.


1910

Linjenummer blir innført, bl.a. 1 Briskeby, 2 Frogner, 3 Skøyen.


1912

A/S Holmenkolbanen åpner sidelinje Majorstuen - Smestad. Arbeidene med Undergrunnsbanen begynner.


1914

Trikken kommer til Kirkeveien (Frogner - Majorstuen) i anledning jubileumsutstillingen på Frogner.

1916

Sagene Ring åpnes (nedlagt 1954). Holmenkolbanen forlenges til Frognerseteren (Tryvannsbanen).

1917

A/S Ekebergbanen åpner forstadsbanen Gamlebyen - Sæter og innfører de første boggivognene i bygatene (skinner til Ljabru legges i 1941 og sidelinje til Simensbråten 1931-1967).


1918

Korntransport går med trikk fra Vippetangen til Sandaker (innstilt 1967).


1919

Lilleakerbanen åpner som forlengelse av Blåtrikkens Skøyenlinje.


1924

Trondheimsveien og Korsvoll (Bjølsen) får trikkelinjer. Blå- og Grøntrikkens konsesjoner utløper, og det kommunale A/S Kristiania Sporveier opprettes. Lilleakerbanen skilles ut som eget selskap (A/S Bærumsbanen) og åpnes fram til Haslum.


1925

Ullevål hageby-linjen åpnes. Kristiania heter nå Oslo, og Sporveien blir dermed 

A/S Oslo Sporveier. 

1926

Østensjøbanen åpnes Vålerengen - Oppsal, etter midlertidig drift med bytrikk til Bryn siden 1923. 


1927

Sporveien kjører sin første busslinje - linje 18 - mellom Kværner og Alexander Kiellands plass.


1928

Kong Haakon VII foretar åpningen  av Skandinavias første undergrunnsbane mellom Majorstuen og Nationaltheatret.

1930

Bærumsbanen går nå til Kolsås. Bjølsen bussgarasje tas i bruk.

1931

Bussringen (linje 20) åpnes (brutt 1940).

1934

Kjelsåsbanen Storo - Kjelsås åpnes. Det gjør også Sognsvannsbanen Majorstuen - Sognsvann, ved A/S Holmenkolbanen.

1935

Røabanen starter og går fra Smestad til Røa (til Lijordet 1951 og Østerås i 1972).

1937

Gjennomgående drift Østensjø-Bærumsbanen. Nå kjører samme vogn hele strekningen Kolsås - Oppsal.
De første "Gullfiskene" trafikkerer Kjelsåsbanen.

1939

Sinsentrikken står klar.
Bysporveisnettet har nådd sin største utstrekning.

1940

Sporveien starter den første trolleybusslinjen. Etterhvert går busslinjene 18, 20, 21 og 24 over til strøm.

1942

Kolsåsbanen føres inn på Holmenkolbanens linjenett ved Sørbyhaugen, og kjører med brede vogner.
Lilleaker-Østensjøbanen får vendesløyfe på Jar.

1957

Lambertseterbanen åpnes fra Brynseng og kjører med nye Høka-trikker over Vognmannsgata til Bergkrystallen. Ny vognhall på Grefsen med spor til Storo og Sinsen.

1960

Bystyret vedtar en gradvis nedlegging av bytrikken.
Flere trikkelinjer blir nå lagt om til bussdrift fram til 1968.

1965

Sporveien overtar driften av A/S Ekebergbanen.

1966

Oslo får T-bane og blir verdens minste by med "full metro".
Lambertseterbanen legges om til T-banedrift, og Grorudbanen åpnes til Grorud (Stovner 1974, Vestli 1975).
Jernbanetorget er endestasjon i sentrum. 

1967

Østensjøbanen blir T-bane og forlenges til Skullerud (Bøler i 1958).
Trolleybussene går sine siste turer på linje 20.

1968

Enmannsbetjening på alle Sporveiens busslinjer, med linje 20 som den siste.

1970

Furusetbanen åpnes til Haugerud (til Trosterud 1974, Furuset 1978 og Ellingsrudåsen 1981).

1971

A/S Bærumsbanen slås sammen med A/S Oslo Sporveier.

1973

Månedskortet for Oslo kommer og bytakstene blir samordnet.

1975

Takstene i Oslo og Akershus blir samordnet gjennom Stor-Oslo Lokaltrafikk A/S.
Sporveien overtar driften av A/S Holmenkolbanen.

1977

Bystyret ombestemmer seg; bytrikken skal ikke legges ned.
Sentrum T-banestasjon åpnes (stengt 1983).
Sporveien overtar De Blå Omnibussers linjer og anlegg på Alnabru.

1980

NSB tar i bruk Oslo-tunnelen og kjører gjennomgående lokaltog Lillestrøm - Drammen/Spikkestad.

1981

De første leddbussene kjøres på linje 20.

1982

De første leddsporvognene går på linje 9 Jar - Ljabru.

1984

Alle trikkene har nå enmannsbetjening og tilhengervogner har ikke lenger egen konduktør.

1985

Oslo-fergene kommer med i takstsamarbeidet som det siste selskapet i Oslo-trafikken.

1986

Nattbussnettet tar opp konkurransen med drosjene i helgene.

1987

Stortinget stasjon (tidligere Sentrum) åpnes igjen, og østlige og vestlige T-baner knyttes sammen, selv om det ikke kan kjøres gjennomgående tog enda.

1988

AS Oslo Sporveier blir omorganisert, med bane, buss og sporvogn i hver sin divisjon.

1989

Morgenbussnettet kjører nå på hverdager (fra 1990 alle dager).
Ni T-banestasjoner får billettautomater og blir ubetjente.


1990

Natt-trikk i helgene.

1991

Busslinjene 36, 45 og 56 legges ut på anbud.
Sporveien kjøper fire propandrevne busser, og tankanlegg åpnes på Bjølsen.
Den første servicelinjen for eldre og funksjonshemmede starter, og kjører med spesialbusser av merket "Ontario".
A/S Ekebergbanen og A/S Holmenkolbanen fusjoneres med AS Oslo Sporveier, som blir det "nye" selskapets navn.

1992

Nordens første lavgulvs leddbusser kjører linje 37.

1993

Pendeldrift på linje 4 Sognsvann - Bergkrystallen.
Alle sporveisbusser går over til miljødiesel.

1994

Sporveiens reisegaranti innføres.
Den nye T-banevogntypen T2000 kjøpes inn.
Det går nå nattbane på Røabanen.
Riksveiutbyggingen Sinsen - Storo og omlegging av sporvognsnettet står ferdig.

1995

Vikatrikken åpner.
Alle T-banelinjer går nå i pendeldrift gjennom byen.
Alt billettsalg forsvinner fra vestlige T-banelinjer.
Røabanen står ferdig ombygget til T-banestandard.
17 lavgulvs-trikker blir bestilt.
T2000 settes i ordinær drift og teakvognene forsvinner fra T-banen.
Systemomkobling (veksling mellom strømskinne og kontaktledning) tas i bruk på Kolsåsbanen og Holmenkolbanen. 

1997

AS Sporveisbussene skilles ut som eget selskap.
T-baneforlengelsen Skullerud - Mortensrud åpner for trafikk.

1998

Østensjøbanens forlenges til Mortensrud og ny bussterminal åpnes 5. januar.

1999

Trikkelinje til Rikshospitalet på Gaustad åpner 1. juni.

2000

Lavgulvtrikker - SL95 settes i trafikk.
125-års jubileum for sporveisdrift i Oslo.
Slutt ned tilhengerdrift på trikken etter 106 år.

2001

Innføring av abonnementsordning for månedskort.

2002

75-årsjubileum for bussdrift i AS Oslo Sporveiers regi.
Studentrabatt innføres.

2003

AS Oslo Sporveier omorganiseres fra 1. juli.
Trikkedrift og T-banedrift skilles ut som egne aksjeselskaper, heleid av AS Oslo Sporveier. Verksted og infrastruktur blir egne enheter direkte under morselskapet.
Første etappe av T-baneringen åpnes til Nydalen og Storo 20. august.
Det inngås kontrakt med Siemens om leveranse av 99 T-banevogner.


2006

AS Oslo Sporveier etableres fra 1. juli som et rent administrasjons- og bestillerselskap og skilles ut fra resten av sporveiskonsernet, som blir hetende Kollektivtransportproduksjon AS (KTP).
20. august åpnes Sinsen T-banestasjon og strekningen Storo - Sinsen - Carl Berners plass. T-baneringen er dermed komplett.


2008

De to administrasjonsselskapene AS Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s slås sammen til Ruter As, som blir et felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Drift og infrastruktur ble samtidig lagt under det nye selskapet Kollektivtrafikkproduksjon.

2013

I 2013 er det seks trikkelinjer i Oslo, som står for omkring en femtedel av kollektivtransporten i byen.
Disse er:

  • Linje 11: Majorstua–Kjelsås over Stortorvet
  • Linje 12: Majorstua–Kjelsås over Rådhusplassen
  • Linje 13: Jar–Grefsen stasjon
  • Linje 17: Rikshospitalet–Grefsen stasjon
  • Linje 18: Rikshospitalet–Ljabru
  • Linje 19: Majorstua–Ljabru

 

Sporveien i Oslo har preget bybildet siden 1875, og utgjør en viktig del av byens identitet.

Det hele begynte med hestesporvei fra Stortorvet i 1875.
Da var Kristian Kvart-statuen enda ikke på plass! I 1894 fikk byen elektrisk trikk, den første i Norden, og trikken var det første selvgående kjøretøyet i bygatene.
 
Sporveien er en del av hovedstadens historie og har preget mange generasjoners livserfaringer. Derfor er det bare naturlig at Sporveien bokstavelig talt har satt spor etter seg også i alle slags kunstneriske ytringer om livet i hovedstaden. 

Trikken er i konstant utvikling, og det optimale er at den følger utviklingen som skjer ellers i byen.
Tidslinjen viser at dagens Oslotrikk ligger nærmere bybanen enn den originale trikken i standard og utforming. Oslotrikken har de senere årene oppgradert vognmateriellet og bygd en rekke høystandard holdeplasser. Forlengelser til Rikshospitalet og til Bekkestua er basert på separat trasé.

Bybane er et relativt nytt begrep. Bybane er ikke definert i bokmålsordboka og har ingen egen artikkel i Store norske leksikon. Begrepet er sterkt knyttet til gjeninnføringen av sporvei i Bergen i 2010, hvor "Bybanen" brukes som navn på både driftsarten, vogner og fysisk infrastruktur.

Bergen: Stadler Variotram 

Bergen: Langs Linjen - Bybanen 

Sporveien Trikken AS har ansvar for all trikkedrift i Oslo.
Selskapet har driftstillatelse fra Statens Jernbanetilsyn og kjører på avtale med administrasjonsselskapet Ruter AS.
Linjenettet består av seks linjer.

Disse er:

  • Linje 11: Majorstua–Kjelsås over Stortorvet
  • Linje 12: Majorstua–Kjelsås over Rådhusplassen
  • Linje 13: Jar–Grefsen stasjon
  • Linje 17: Rikshospitalet–Grefsen stasjon
  • Linje 18: Rikshospitalet–Ljabru
  • Linje 19: Majorstua–Ljabru


Virksomheten driftes fra Grefsen og Holtet.

Trikken disponerer 40 vogner av typen SL79, (SL79/I  SL79/II)
Disse ble levert mellom 1982 og 1989, produsert av Duewag i Düsseldorf og Strømmens Verksted.
SL95 er produsert i 32 eksemplarer av italienske Ansaldo, og ble levert fra 1995.
Vognparken eies i sin helhet av Oslo Vognselskap AS.


1875: Oslo får hestesporvei.
[bilde]
Kristiania Sporveisselskab 6
1894: Oslo får Skandinavias første elektriske trikk.
[bilde]
100-års jubileum for trikken i Oslo i 1975
1898: A/S Holmenkolbanen åpner driften på Skandinavias første forstadsbane; Majorstuen - Holmenkollen.
[bilde]
Holmenkolbanens vogn nr. 8
1899: Kristiania Sporveisselskab (Grøntrikken) går over til å kjøre på elektrisk strøm.
[bilde]
Kristiania Sporveisselskab 32
1912: A/S Holmenkolbanen åpner sidelinje Majorstuen - Smestad
[bilde]
Gammel 500 Tog på majorstua
1917: A/S Ekebergbanen åpner forstadsbanen Gamlebyen - Sæter
[bilde]
Ekebergbanetrikk 1011 på Holtet
1918 Korntransport går med trikk fra Vippetangen til Sandaker
[bilde]
Korn Trikk 355.
1935: Røabanen starter og går fra Smestad til Røa
[bilde]
Østerås stasjon (1972)
1937 Gjennomgående drift Østensjø-Bærumsbanen.
[bilde]
Bvogn 194 ved Skøyen
1942: Lilleaker-Østensjøbanen får vendesløyfe på Jar
[bilde]
Jar, Oslo - E1 183
1966: Oslo får T-bane og blir verdens minste by med "full metro".
[bilde]
Jernbanetorget, med blant annet vogn 1087
1967 Østensjøbanen blir T-bane og forlenges til Skullerud (Bøler i 1958).
[bilde]
Kryssing på brynseng.
1977: Sentrum T-banestasjon åpnes
[bilde]
Stortinget stasjon, tidligere Sentrum stasjon
1980: NSB tar i bruk Oslo-tunnelen og kjører gjennomgående lokaltog Lillestrøm - Drammen/Spikkestad.
[bilde]
Oslo, Nationaltheatret stasjon
1982 De første leddsporvognene går på linje 9 Jar - Ljabru.
[bilde]
101 Grefsen vognhall
1994: Den nye T-banevogntypen T2000 kjøpes inn.
[bilde]
T2004 på Frognerseteren
1999 Trikkelinje til Rikshospitalet på Gaustad åpner 1. juni.
[bilde]
Tidsmessig trikketerminal utenfor Rikshospitalet
2000: Lavgulvtrikker - SL95 settes i trafikk.
[bilde]
SL 95 vogn 151 Grensen
2003: Første etappe av T-baneringen åpnes til Nydalen og Storo 20. august.
[bilde]
Storo
2006: Sinsen T-banestasjon åpnes.
[bilde]
Sinsen T

Tidslinje: Sporveien i Oslo

1875

Oslo får hestesporvei med tre linjer fra Stortorvet: til Homansbyen, Vestbanen og Gamlebyen. 


1878

Hestesporvei til Grünerløkka åpnes.

1894

Oslo får Skandinavias første elektriske trikk; Blåtrikken. Kristiania Elektriske Sporvei åpner rute fra Jernbanetorget over Briskeby til Majorstuen, med sidelinje til Skarpsno - forlenget til Skøyen 1903.

1898

A/S Holmenkolbanen åpner driften på Skandinavias første forstadsbane; Majorstuen - Holmenkollen.


1899

Kristiania Sporveisselskab (Grøntrikken) går over til å kjøre på elektrisk strøm. Kristiania kommune starter sitt eget sporveisselskap og legger linjer til Sagene, Vippetangen og Rodeløkka.

1900

Hestesporvognen går sin siste tur - på Gamlebylinjen. Trikkelinjer til Vålerenga og Kampen blir lagt.


1902

Første linje over bygrensen: Grünerløkka-linjen forlenges over Sandaker til Grefsen jernbanestasjon. Nå legges det også linje til Frogner.


1905

Grøntrikken overtar de kommunale linjene.


1910

Linjenummer blir innført, bl.a. 1 Briskeby, 2 Frogner, 3 Skøyen.


1912

A/S Holmenkolbanen åpner sidelinje Majorstuen - Smestad. Arbeidene med Undergrunnsbanen begynner.


1914

Trikken kommer til Kirkeveien (Frogner - Majorstuen) i anledning jubileumsutstillingen på Frogner.

1916

Sagene Ring åpnes (nedlagt 1954). Holmenkolbanen forlenges til Frognerseteren (Tryvannsbanen).

1917

A/S Ekebergbanen åpner forstadsbanen Gamlebyen - Sæter og innfører de første boggivognene i bygatene (skinner til Ljabru legges i 1941 og sidelinje til Simensbråten 1931-1967).


1918

Korntransport går med trikk fra Vippetangen til Sandaker (innstilt 1967).


1919

Lilleakerbanen åpner som forlengelse av Blåtrikkens Skøyenlinje.


1924

Trondheimsveien og Korsvoll (Bjølsen) får trikkelinjer. Blå- og Grøntrikkens konsesjoner utløper, og det kommunale A/S Kristiania Sporveier opprettes. Lilleakerbanen skilles ut som eget selskap (A/S Bærumsbanen) og åpnes fram til Haslum.


1925

Ullevål hageby-linjen åpnes. Kristiania heter nå Oslo, og Sporveien blir dermed 

A/S Oslo Sporveier. 

1926

Østensjøbanen åpnes Vålerengen - Oppsal, etter midlertidig drift med bytrikk til Bryn siden 1923. 


1927

Sporveien kjører sin første busslinje - linje 18 - mellom Kværner og Alexander Kiellands plass.


1928

Kong Haakon VII foretar åpningen  av Skandinavias første undergrunnsbane mellom Majorstuen og Nationaltheatret.

1930

Bærumsbanen går nå til Kolsås. Bjølsen bussgarasje tas i bruk.

1931

Bussringen (linje 20) åpnes (brutt 1940).

1934

Kjelsåsbanen Storo - Kjelsås åpnes. Det gjør også Sognsvannsbanen Majorstuen - Sognsvann, ved A/S Holmenkolbanen.

1935

Røabanen starter og går fra Smestad til Røa (til Lijordet 1951 og Østerås i 1972).

1937

Gjennomgående drift Østensjø-Bærumsbanen. Nå kjører samme vogn hele strekningen Kolsås - Oppsal.
De første "Gullfiskene" trafikkerer Kjelsåsbanen.

1939

Sinsentrikken står klar.
Bysporveisnettet har nådd sin største utstrekning.

1940

Sporveien starter den første trolleybusslinjen. Etterhvert går busslinjene 18, 20, 21 og 24 over til strøm.

1942

Kolsåsbanen føres inn på Holmenkolbanens linjenett ved Sørbyhaugen, og kjører med brede vogner.
Lilleaker-Østensjøbanen får vendesløyfe på Jar.

1957

Lambertseterbanen åpnes fra Brynseng og kjører med nye Høka-trikker over Vognmannsgata til Bergkrystallen. Ny vognhall på Grefsen med spor til Storo og Sinsen.

1960

Bystyret vedtar en gradvis nedlegging av bytrikken.
Flere trikkelinjer blir nå lagt om til bussdrift fram til 1968.

1965

Sporveien overtar driften av A/S Ekebergbanen.

1966

Oslo får T-bane og blir verdens minste by med "full metro".
Lambertseterbanen legges om til T-banedrift, og Grorudbanen åpnes til Grorud (Stovner 1974, Vestli 1975).
Jernbanetorget er endestasjon i sentrum. 

1967

Østensjøbanen blir T-bane og forlenges til Skullerud (Bøler i 1958).
Trolleybussene går sine siste turer på linje 20.

1968

Enmannsbetjening på alle Sporveiens busslinjer, med linje 20 som den siste.

1970

Furusetbanen åpnes til Haugerud (til Trosterud 1974, Furuset 1978 og Ellingsrudåsen 1981).

1971

A/S Bærumsbanen slås sammen med A/S Oslo Sporveier.

1973

Månedskortet for Oslo kommer og bytakstene blir samordnet.

1975

Takstene i Oslo og Akershus blir samordnet gjennom Stor-Oslo Lokaltrafikk A/S.
Sporveien overtar driften av A/S Holmenkolbanen.

1977

Bystyret ombestemmer seg; bytrikken skal ikke legges ned.
Sentrum T-banestasjon åpnes (stengt 1983).
Sporveien overtar De Blå Omnibussers linjer og anlegg på Alnabru.

1980

NSB tar i bruk Oslo-tunnelen og kjører gjennomgående lokaltog Lillestrøm - Drammen/Spikkestad.

1981

De første leddbussene kjøres på linje 20.

1982

De første leddsporvognene går på linje 9 Jar - Ljabru.

1984

Alle trikkene har nå enmannsbetjening og tilhengervogner har ikke lenger egen konduktør.

1985

Oslo-fergene kommer med i takstsamarbeidet som det siste selskapet i Oslo-trafikken.

1986

Nattbussnettet tar opp konkurransen med drosjene i helgene.

1987

Stortinget stasjon (tidligere Sentrum) åpnes igjen, og østlige og vestlige T-baner knyttes sammen, selv om det ikke kan kjøres gjennomgående tog enda.

1988

AS Oslo Sporveier blir omorganisert, med bane, buss og sporvogn i hver sin divisjon.

1989

Morgenbussnettet kjører nå på hverdager (fra 1990 alle dager).
Ni T-banestasjoner får billettautomater og blir ubetjente.


1990

Natt-trikk i helgene.

1991

Busslinjene 36, 45 og 56 legges ut på anbud.
Sporveien kjøper fire propandrevne busser, og tankanlegg åpnes på Bjølsen.
Den første servicelinjen for eldre og funksjonshemmede starter, og kjører med spesialbusser av merket "Ontario".
A/S Ekebergbanen og A/S Holmenkolbanen fusjoneres med AS Oslo Sporveier, som blir det "nye" selskapets navn.

1992

Nordens første lavgulvs leddbusser kjører linje 37.

1993

Pendeldrift på linje 4 Sognsvann - Bergkrystallen.
Alle sporveisbusser går over til miljødiesel.

1994

Sporveiens reisegaranti innføres.
Den nye T-banevogntypen T2000 kjøpes inn.
Det går nå nattbane på Røabanen.
Riksveiutbyggingen Sinsen - Storo og omlegging av sporvognsnettet står ferdig.

1995

Vikatrikken åpner.
Alle T-banelinjer går nå i pendeldrift gjennom byen.
Alt billettsalg forsvinner fra vestlige T-banelinjer.
Røabanen står ferdig ombygget til T-banestandard.
17 lavgulvs-trikker blir bestilt.
T2000 settes i ordinær drift og teakvognene forsvinner fra T-banen.
Systemomkobling (veksling mellom strømskinne og kontaktledning) tas i bruk på Kolsåsbanen og Holmenkolbanen. 

1997

AS Sporveisbussene skilles ut som eget selskap.
T-baneforlengelsen Skullerud - Mortensrud åpner for trafikk.

1998

Østensjøbanens forlenges til Mortensrud og ny bussterminal åpnes 5. januar.

1999

Trikkelinje til Rikshospitalet på Gaustad åpner 1. juni.

2000

Lavgulvtrikker - SL95 settes i trafikk.
125-års jubileum for sporveisdrift i Oslo.
Slutt ned tilhengerdrift på trikken etter 106 år.

2001

Innføring av abonnementsordning for månedskort.

2002

75-årsjubileum for bussdrift i AS Oslo Sporveiers regi.
Studentrabatt innføres.

2003

AS Oslo Sporveier omorganiseres fra 1. juli.
Trikkedrift og T-banedrift skilles ut som egne aksjeselskaper, heleid av AS Oslo Sporveier. Verksted og infrastruktur blir egne enheter direkte under morselskapet.
Første etappe av T-baneringen åpnes til Nydalen og Storo 20. august.
Det inngås kontrakt med Siemens om leveranse av 99 T-banevogner.


2006

AS Oslo Sporveier etableres fra 1. juli som et rent administrasjons- og bestillerselskap og skilles ut fra resten av sporveiskonsernet, som blir hetende Kollektivtransportproduksjon AS (KTP).
20. august åpnes Sinsen T-banestasjon og strekningen Storo - Sinsen - Carl Berners plass. T-baneringen er dermed komplett.


2008

De to administrasjonsselskapene AS Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s slås sammen til Ruter As, som blir et felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Drift og infrastruktur ble samtidig lagt under det nye selskapet Kollektivtrafikkproduksjon.

2013

I 2013 er det seks trikkelinjer i Oslo, som står for omkring en femtedel av kollektivtransporten i byen.
Disse er:

  • Linje 11: Majorstua–Kjelsås over Stortorvet
  • Linje 12: Majorstua–Kjelsås over Rådhusplassen
  • Linje 13: Jar–Grefsen stasjon
  • Linje 17: Rikshospitalet–Grefsen stasjon
  • Linje 18: Rikshospitalet–Ljabru
  • Linje 19: Majorstua–Ljabru

 

Sporveien i Oslo har preget bybildet siden 1875, og utgjør en viktig del av byens identitet.

Det hele begynte med hestesporvei fra Stortorvet i 1875.
Da var Kristian Kvart-statuen enda ikke på plass! I 1894 fikk byen elektrisk trikk, den første i Norden, og trikken var det første selvgående kjøretøyet i bygatene.
 
Sporveien er en del av hovedstadens historie og har preget mange generasjoners livserfaringer. Derfor er det bare naturlig at Sporveien bokstavelig talt har satt spor etter seg også i alle slags kunstneriske ytringer om livet i hovedstaden. 

Trikken er i konstant utvikling, og det optimale er at den følger utviklingen som skjer ellers i byen.
Tidslinjen viser at dagens Oslotrikk ligger nærmere bybanen enn den originale trikken i standard og utforming. Oslotrikken har de senere årene oppgradert vognmateriellet og bygd en rekke høystandard holdeplasser. Forlengelser til Rikshospitalet og til Bekkestua er basert på separat trasé.

Bybane er et relativt nytt begrep. Bybane er ikke definert i bokmålsordboka og har ingen egen artikkel i Store norske leksikon. Begrepet er sterkt knyttet til gjeninnføringen av sporvei i Bergen i 2010, hvor "Bybanen" brukes som navn på både driftsarten, vogner og fysisk infrastruktur.

Bergen: Stadler Variotram 

Bergen: Langs Linjen - Bybanen 

Sporveien Trikken AS har ansvar for all trikkedrift i Oslo.
Selskapet har driftstillatelse fra Statens Jernbanetilsyn og kjører på avtale med administrasjonsselskapet Ruter AS.
Linjenettet består av seks linjer.

Disse er:

  • Linje 11: Majorstua–Kjelsås over Stortorvet
  • Linje 12: Majorstua–Kjelsås over Rådhusplassen
  • Linje 13: Jar–Grefsen stasjon
  • Linje 17: Rikshospitalet–Grefsen stasjon
  • Linje 18: Rikshospitalet–Ljabru
  • Linje 19: Majorstua–Ljabru


Virksomheten driftes fra Grefsen og Holtet.

Trikken disponerer 40 vogner av typen SL79, (SL79/I  SL79/II)
Disse ble levert mellom 1982 og 1989, produsert av Duewag i Düsseldorf og Strømmens Verksted.
SL95 er produsert i 32 eksemplarer av italienske Ansaldo, og ble levert fra 1995.
Vognparken eies i sin helhet av Oslo Vognselskap AS.




Oslo Sporveier rutekart 1938
I alt 1 bilde
18. september 1938
© Yngve Øines
Finn i Postvogna



andre
Vogn Nr 17
© Lars H Nesse's samlinger
Finn i Postvogna
100-års jubileum for trikken i Oslo i 1975
© Åge Lybekbråten
Finn i Postvogna
Vogn Nr 17
© Lars H Nesse's samlinger
Finn i Postvogna



Booking.com
Booking.com