I oktober 2020 hadde kroppen begynt å fungere slik noenlunde igjen etter mer eller mindre sammenhengende sykdom siden høsten 2017. En av våre medlemmer syntes at det var på tiden at jeg kom ut i "frisk entusiastluft" igjen, etter å ha tilbrakt 60 døgn inneliggende vinteren - våren og sommeren 2020.
Alle vet jo at vi i 2020 stort sett levde mer eller mindre i isolasjon fra hverandre på grunn av dette Coronaviruset som hadde satt verden stort sett Sjakk - Matt.

Som nevnt i en tidligere tråd i gamle Postvogna som omhandlet deler av min weekend utflukt med Svenska Motorvagnsklubben brukte jeg litt tid på stasjonen i Alvesta på fredag kveld. Jeg synes ikke noe om slike Harakiiri tider å stå opp på som jeg måtte dersom jeg hadde reist hjemmefra til Alvesta med første tog på lørdag morgen.
Dessuten ville første tog hjemmefra kun føre hva jeg kaller "Fakir Klasse"!
Jeg finner den slags svært unødvendig å benytte seg av.
Besluttet meg derfor å ta bilen, jeg eide jo ikke verken bil eller flyskam, dengang, hvilket jeg heller ikke lider av i dag!

På hoteller får man oftest frokost.
Noen steder blir den eksklusivt servert på rommet, men her på Rådmannen hadde man ikke denne servicen. Selv om det var restriktive tider med regler for avstand, hvordan maten ble servert, hvordan vi fikk sitte, så hadde hotellet en alle tiders frokost. Langt over hva jeg hadde forventet.

Vel nede i frokostsalen fant jeg meg et stille hjørne, litt unna .alle andre.
Jeg hadde full utsikt mot inngangen, så jeg kunne følge godt med på hvem som kom å gikk.

Plutselig åpnet dørene seg på vid gap, og inn strømmet det en hel mengde Stockholmere, men først kom det 20 geistlige i full "svart uniform med hvite krager" ! Prosesjonen marsjerte taktfast fram mot det kolde bord, hvor de geistlige forsynte seg både av fisk og brød.
Jeg vet jo at tidligere erkebiskopen Anders Wejryd er jernbaneinteressert, jeg har selv hatt han med som "konduktør" på et Årgångståg til Gävle og under Järnvägens 150 års jubileum i 2006. Så jeg tenkte at nå skal vi nok ut på en velsignet motorvognstur med Svenska Motorvagnsklubben.
Men akk, jeg tok feil igjen, men samtidig ga opplevelensen med anledning til et par refleksjoner.

1: Tiden har gått, men vi henger fortsatt med.
2: Toget går, både for prester og pensjonister.
Det store spørsmål er, når går det ?
Jeg vil ikke vite ...............


Klikk på bildet for større versjon  Navn: radmannen.jpg Visninger: 1 Størrelse: 333.1 KB ID: 11692