Vårvinteren 1992 ble det flere turer til M/S Prinsesse Ragnhild [Color Line] som lå til ombygging ved Astilleros Españoles, i Cadiz.

For å slippe å stå innelåst på Astilleros Españoles ble det til at vi koblet av tralla til den røde Scandaliaen og tilhengeren til den blå og parkerte disse ute langs skutesiden mens Pedro & Company losset disse. Den blå forvogna hadde mye gods som mannskapet måtte ha tak i med en gang, så den ble tømt med det samme tollklareringen var unnagjort.
På utsiden av Gaten til Astilleros Españoles hadde vi vår frihet, så vi tok "hybelen" å kjørte inn til fastlandet å parkerte langs en badestrand hvor det også fantes en og annen lokal restaurant som var åpen tidlig på sesongen, Der ute ble vi noen dager, men etter hvert var vi nok savnet inne på verftet. Det var litt krise, Pedro og Companiet hadde ikke klart å tømme tilhengerne, så det ble vurdert å sende bil, henger mann & mus med Prinsessen opp fra Spania.
Kreativ løsning !

Oftest var man enslig bil på disse turene, men siste turen før Prinsessen skulle kaste loss mot Oslo igjen var det såpass mye stores som skulle ned, at vi var to biler i følge. En tur til Afrika som vi sa når vi kjørte syd Spania eller Portugal tok sin tid å kjøre.
Dagsettappene var oftest planlagt etter både kjøre og hviletid, men også tilgang til dusj og toaletter i kombinasjon med mat.

En typisk start på en tur til Cadiz - Algeciras eller Gibraltar var med ferge Oslo - Kiel.

Det var forskjell på folk og folk, norske sjåfører som skulle til Holland, eller Ruhr området i Tyskland ble oftest benevnt som distribusjons sjåfører.
Tro det eller ei, men det var faktisk et form for hierarki i den norske transportbransjen.
Vi som skulle til Afrika eller Syden Syden (Hellas) eller den som hadde en Thermo King på taket, fikk de beste bordene i restauranten, distribusjonsgjengen fikk vakkert spise i kafeteriaen. Hovmestrene på både Stena og Jahre / Color LIne var dyktige til å sortere ut hvem som var i hvilken kategori.
Jeg er ikke sikker, men jeg tror at hovmesteren studerte skotøyet, og fettet i håret for å kunne sortere.

Etter å ha tråklet seg ut av tollen i Kiel, det kunne jo være underholdende nok det, av og til, så kunne man nå helt til Denekamp i Holland, om trafikken fløt på bra i første kjøreøkta. Her var det dieselfylling på programmet, samt inntak av Tomatensuppe på Scandinavian Restaurant.



Når timen med pause var unnagjort, var det sette seg godt til rette bak rattet, for å forsøke å strekke ut til Orléans litt syd for Paris
Det var ikke ofte man klarte det, som regel måtte man bite i det sure eplet å gå til køys nord for Paris.
Best var det om man klarte dette lange strekket, da slapp man kaoset på Boulevard Périphérique på morra / formiddagen.
Alle som har kjørt bil på Boulevard Périphérique i Paris vet at dette ikke er noe særlig gjevt.



Om man hadde flyt på kjøredag 2 så kom vi helt til Burgos i Spania.
Der var det et treffpunkt med navnet Hostal Hermanos Gutiérrez i La Brujula, som var mye brukt av alle skandinaver på tur. Når man er så langt ned i Europa skulle man ikke forvente å møte så mange nordmenn, så selv en svenske gikk det å snakke med da, til og med danskene kunne slå av en prat så langt syd.
På Hostal Hermanos Gutiérrez var det alle muligheter, dusj, god vin, god mat, og ville man ha det lille ekstra, så fantes det forretningsmessige og selskapelig anlagte damer på stedet.

Klikk på bildet for større versjon  Navn: 156883954.jpg?k=8474d8b602f92de29cc1fd033a0086d40b04740a2a44bf945ed2df5975116e4c&o=&hp=1.jpg Visninger: 11716 Størrelse: 466.6 KB ID: 2593

Neste dag handlet om å ta seg så langt syd som mulig.
I begynnelsen av mine år på landeveien var det dårlige muligheter til å holde seg ren i sør Europa.
BP begynte å bygge ut noen Truck stops nede i denne delen av Europa, det første rett nord for Bodeaux i Frankrike, det andre i nærheten av Linares ved Cordoba.

I grove trekk kunne vi dele opp utflukten på denne måte, kom vi i land i Hirtshals eller Frederikshavn ble det meste forskjøvet med 4.5 - 5 timer. Det var tiden det tok å kjøre til du var på høyde med Kiel. Jahre Line / Color Line var det dyreste alternativet, det gikk løs på ca 5000 NOK på min tid.
I dag tør jeg ikke å tenke på hva det ville koste verken å tanke full tank (1500 liter) eller å ta fergene til Europa.

Normal last hjem fra Portugal var klær, typisk Helly Hansen, fra Spania kunne det være mye sko, konfeksjon, baderomsfliser, eller Sherry.