NSB Trykk 401 - Sikkerhetsreglement

SIKKERHETSREGLEMENT

Sikkerhetsforskrifter

Alminnelige bestemmelser

§ 1.
Hva det forstås med sikkerhetstjeneste.

Sikkerhetstjenesten er den delen av tjeneste som består i å sikre jernbanedriften mot de spesielle farer som kan oppstå ved jernbanedrift, som:

§ 2.
Banens inndeling.

En banestrekning inndeles i linjen og stasjonene.

§ 3.
Hva det forstås med linjen.

Linjen er de deler av banestrekningen som ligger mellom stasjonene og utenfor stasjonsgrensene.
§ 4.
Hva det forstås med stasjon.

(Vedr. fjernstyring, se også Bilag 1 art. 101).

Stasjon er sted på banestrekningen hvor det ekspederes togmeldinger. Som togmelding regnes også signal "Kjør" fra utkjørhovedsignal som står i avhengighet til linjeblokk.
En stasjon er betjent i sikkerhetsmessig betydning når stasjonen skal ekspedere togmeldinger for vedkommende tog (se §§ 90 og 130).
På betjent stasjon tjenestegjør togekspeditør (se § 23).

§ 5.
Hva det forstås med holdeplass.

Holdeplass er sted ved linjen hvor tog stopper for av og/eller påstigning.

§ 6.
Hva det forstås med hovedspor og sidespor på linjen.

Hovedspor er spor på linjen som forbinder to stasjoner med hverandre og som er beregnet for kjøring av tog.
Alle andre spor på linjen er sidespor.

§ 7.
Hva det forstås med stasjonsgrense, innkjørsignalsted og stasjonsområde.

Stasjonsgrensen er innkjørsignalstedene. På stasjoner med indre og ytre innkjørhovedsignaler er ytre innkjørhovedsignal stasjonsgrensen.
Innkjørsignalstedene er de bestemte steder der det vises innkjørsignal for tog.
Alle spor som grener ut fra spor innenforstasjonsgrensen, og anlegg som hører til stasjonen og som står i forbindelse med disse sporene, regnes til stasjonsområdet *).

*) Private sidespor som grener ut fraspor på stasjonen regnes i alminnelighet ikke til stasjonsområdet.

§ 8.
Hva det forstås med linjeblokk, blokkpost og blokkstasjon.

  1. Linjeblokk er et teknisk system som skal sikre at hovedsignal kan vise signal "Kjør" til en blokkstrekning bare for ett tog om gangen.
  2. Signal "Kjør" fra hovedsignal på strekning med linjeblokk skal kontrollere at fremadliggende blokkstrekning er fri for rullende materiell.
  3. Blokkpost er et sted på linjen som er utstyrt med blokksignal.
  4. Blokkstasjon er stasjon på strekning med linjeblokk med automatisk signalstilling i stasjonens hovedtogspor (betjent eller ikke betjent).

§ 9.
Hva det forstås med blokkstrekning.

  1. Vanlig Blokkstrekning er en strekning mellom 2 nabostasjoner, mellom stasjon og naboblokkpost eller mellom 2 naboblokkposter. På baner med dobbeltspor eller flere hovedspor regnes hvert hovedspor som særskilt strekning.
  2. Forlenget blokkstrekning omfatter 2 eller flere vanlige blokkstrekninger.
§ 10-14. (Reservenummer.)

§ 15.
Hva det forstås med sporveksel, sentralstilt, håndstilt, avledende og sikret sporveksel.

  1. Sporveksel er en innretning i sporet som gjør det mulig å kjøre rullende materiell fra ett spor over i et annet.
  2. Sentralstilt sporveksel legges om fra stillerapparat.
  3. Håndstilt sporveksel legges om for hånd.
  4. Avledende sporveksel hindrer rullende materiell å komme i bevegelse inn på bestemt spor.
  5. En sporveksel er sikret når den er
    Tungesikret sporveksel er sporveksel (med drivmaskin eller rigel) som er satt i slik avhengighet til hovedsignal og/eller dvergsignal at sporvekselen ikke kan legges om når signalet tillater kjøring over sporvekselen.
    Rigel er en stengeinnretning som hindrer omlegging av sporveksel, og som frigis fra stillerapparat.
    Kontrollåst sporveksel er sporveksel mel kontrollås, som hindrer omlegging av sporvekselen. Sporvekselen anses som kontrollåst bare når kontrollåsnøkkelen er tatt ut av låsen.
    Kontrollås for sporveksel er lås som er laget slik at sporvekselen må ligge i bestemt stilling for at låsen skal kunne låses og kontrollåsnøkkelen tas ut.
    Låst sporveksel er sporveksel med tilskrudd og låst klave som hindrer omlegging av sporvekselen. Sporvekselen anses som låst bare når nøkkelen er tatt ut av låsen og oppbevart på betryggende måte.
    Betjent sporveksel er sporveksel med pal- eller hakestengsel, eller tilskrudd klave som hindrer omlegging av sporvekselen, og sporskifter holder oppsyn med sporvekselen fra umiddelbar nærhet.

§ 16.
Hva det forstås med sporsperre.

Sporsperre er en innretning på skinnen som hindrer rullende materiell å komme i bevegelse i bestemt retning.
Sporsperre kan legges om for hånd (håndstilt), eller fra stillerapparat (sentralstilt). Håndstilt sporsperre kan ha lås som kan låses og nøkkelen tas ut bare når sporsperren ligger i bestemt stilling (kontrollås), eller stengeinnretning (rigel) som frigis fra stillerapparat.

§ 17.
Hva det forstås med rullende materiell.

Rullende materiell er lokomotiv, vogn, motorvogn, skinnetraktor, sporrenser, vingeplog, roterende snøplog og tung motortralle.

§ 18.
Hva det forstås med lokomotiv.

Lokomotiv er elektrisk lokomotiv eller diesellokomotiv.
Motorvogn og styrevogn betraktes som lokomotiv når lokomotivføreren kjører toget fra disse.
Løslokomotiv er lokomotiv (et enkelt, eller flere koblet sammen) som kjører uten vogner.
Forspannlokomotiv (og i tilfelle ekstra forspannlokomotiv) er virksomt lokomotiv forrest i toget.
Hjelpelokomotiv er et virksomt lokomotiv bakerst i tog med forspannlokomotiv.

§ 19.
Hva det forstås med personvogn og godsvogn.

Personvogn er vogn som er bestemt for persontransport, også restaurant-/kafeteria-, sanitets-, post og konduktørvogn.
Godsvogn er vogn som er bestemt for godstransport.

§ 20.
Hva det forstås med tung motortralle.

Tung motortralle er motordrevet tralle som har så stor vekt at den ikke hurtig kan fjernes fra sporet av én person.

§ 21.
Hva det forstås med skinnetraktor.

Skinnetraktor er trekkaggregat som er enklere bygget enn lokomotiv, og som brukes til skifting, kjøring av kipptog og vedlikeholdsarbeid m.v.
§ 22. (Reservenummer.)

§ 23.
Hva det forstås med togleder, togekspeditør, togfører og lokomotivfører.

  1. Togleder er den som på regionsjefens vegne etter særlig instruks foretar det som er nødvendig eller hensiktsmessig for å avvikle trafikken, og for å opprettholde rutemessig toggang og sikker drift.
  2. Togekspeditør er den som er befalhavende på betjent stasjon.
    Togekspeditøren har ansvaret for at trafikken avvikles etter bestemmelsene, og har befaling over tog på stasjonen (se § 119).
  3. Togfører er den som har ansvaret for framføringen av det enkelte toget i den utstrekning det etter bestemmelsene tilligger konduktørtjenesten.
    Togføreren har befaling over toget utenfor betjente stasjoner (se §§ 164 og 165).
  4. Lokomotivfører er den som på lokomotiv har ansvaret for framføringen av toget i den utstrekningen det etter bestemmelsene tilligger lokomotivtjenesten (se § 166).

§ 24.
Hva det forstås med tog.

  1. Tog er rullende materiell som kjøres etter ordre (etter rute eller uten rute).
  2. Faste tog er tog (med eller uten rute) som er tatt inn i ruteboka eller tillegg til den, og som kjøres uten annen ordre.
    Ekstratog er tog som kjøres etter særskilt ordre.
  3. Godstog er tog som kjøres for transport av gods. Reisende kan tas med, med mindre andre bestemmelser ikke tillater det.
  4. Persontog er tog som kjøres for transport av reisende. Godsvogner kan tas med som bestemt i Trykk 402.
  5. Kipptog er tog som i alminnelighet skal kjøre tilbake til utgangsstasjonen. Reisende kan tas med som bestemt i § 140.
  6. Arbeidstog er tog som kjøres for å utføre anleggs- og vedlikeholdsarbeid m.v.

§ 25.
Hva det forstås med reisende.

Reisende er alle som reiser med tog, untatt tjenestegjørende jernbane-, post-, pass og tollpersonale og personale for togservering og de som har tilsyn med levende dyr, gods eller vogner.

§ 26.
Hva det forstås med togvei og togspor.

Togvei er det eller de spor eller den delen av spor som er bestemt for det enkelte togs kjøring på stasjonen.
Togspor er spor på stasjon som er beregnet for inn- og utkjøring av tog.
Hovedtogspor er det sporet som tog kjører når sporvekslene ligger i normalstilling. (Stasjoner på dobbeltsporet strekning har ett hovedtogspor for hver kjøreretning.)
Avviketogspor er alle andre togspor.
Sporene på stasjon nummereres i bestemt rekkefølge og benevnes med nummeret.

§ 27.
Hva det forstås med skifting og skift.

Skifting er all flytting av rullende materiell på stasjonen eller innen sidesporets område.
Skift er det rullende materiell som flyttes.

§ 28.
Hva det forstås med bestemmende og største tillatte kjørehastighet.

  1. Bestemmende kjørehastighet er den kjørehastigheten som er lagt til grunn for togenes ruter, på grunnlag av togenes vanlige sammensetning (materiell, akselantall/lengde m.v.) og største tillatte kjørehastighet for vedkommende togslag på strekningen. Bestemmende kjørehastighet er angitt i ruten i ruteboka, tillegg til ruteboka, rutesirkulære og ekstratogruten.
  2. Største tillatte kjørehastighet

§ 29.
Hva det forstås med enkeltsporet strekning.

Enkeltsporet strekning er banestrekning der tog alltid kjører i begge retninger på samme hovedspor mellom stasjonene.

§ 30.
Hva det forstås med dobbeltsporet strekning.

Dobbeltsporet strekning er banestrekning der togene i alminnelighet kjører på ett hovedspor i en retning og på et annet i motsatt retning mellom stasjonene, som regel på høyre spor.
Høyre hovedspor i kjøreretningen er "riktig spor" og angis ved å føye til kjøreretningen.
Venstre hovedspor i kjøreretningen er "uriktig spor".
§ 31-33. (Reservenummer.)

§ 34.
Når tog kan kjøre på uriktig spor.

(Vedr. fjernstyring, se også Bilag 1 art. 103.)

Etter ordre fra regionsjefen/toglederen kan togene kjøre på uriktig spor Uten slik ordre er det forbudt for togekspeditør å gi avgangsordre/-signal til togføreren i tog til uriktig spor.
Er linjeblokken ikke virksom, er det også forbudt for til uriktig spor uten ordre fra regionsjefen/toglederen.
Om ordrefordeling, se § 141.
For kjøring av kan det kjøres på uriktig spor uten ordre fra regionsejefen/toglederen.
§ 35-39. (Reservenummer.)

§ 40.
Ordrer om toggangen.

(Vedr. fjernstyring, se også Bilag 1 art. 104.)
  1. Ordre om kjøring eller innstilling av tog sendes ut som
  2. Rutebok
    Ordrer om tog som kjører fast skal tas inn i ruteboka. Andre tog som ventes å bli kjørt ofte, bør også tas inn i ruteboka.
    Det skal fremgå av ruteboka hvor den gjelder. Ruteboka nummereres med ruteterminens nummer, som fastsettes av Hovedkontoret.
  3. Tillegg til rutebok
    Ordrer som medfører varige endringer i ruteboka eller som kommer i tillegg til den, sendes som regel ut som "Tillegg til rutebok".
    Tillegg til ruteboka trykkes på rødt papir og nummereres fortløpende for hver rutetermin, f.eks: "Tillegg nr. 1 til rutebok nr. ... for ..." osv. Tillegg til rutebok skal være datert og underskrevet.
  4. Rutesirkulære
    Ordre om kjøring av ekstratog eller innstilling av tog, eller andre ordrer som direkte vedrører toggangen, kan sendes ut som rutesirkulære når det gjelder flere tog eller et lengre tidsrom, eller hvis det er nødvendig å sende ordren til alt personale som får ruteboka på strekningen.
    Mindre endringer til ruteboka med tillegg eller utfyllende bestemmelser til den (f.eks. endring i sporbruk, kjørehastigheter, endring med hensyn til betjening av stasjoner, togstopp m.v.) kan sendes ut som rutesirkulære i stedet for tillegg til ruteboka.
    Rutesirkulærer trykkes på rødt papir og nummereres fortløpende for hver rutetermin f.eks.: "Rutesirkulære nr. 1/138", der tallet etter skråstreken angir ruteterminens nummer. Rutesirkulærer skal være datert og underskrevet.
  5. Ekstratogrute
    Ordre om kjøring av ekstratog eller innstilling av tog m.v. en bestemt dag (dato) eller bestemte dager (datoer) sendes ut som ekstratogrute.
    Ekstratogruter trykkes på rødt papir og nummereres fortløpende i kalenderåret. Ekstratogruter skal være datert og underskrevet.
  6. Rutetelegram
    Telegrafisk ordre (se pkt. 7) kan trykkes, og benevnes da rutetelegram (signal TPS), men er allikevel å betrakte som telegrafisk ordre.
    Rutetelegrammer trykkes på rødt papir og nummereres fortløpende i kalenderåret. Rutetelegrammer skal være datert og underskrevet.
  7. Telegrafisk ordre
    Ordre om kjøring av ekstratog, innstilling av tog, anordning av linjebrudd m.v. kan sendes ut som telegram (signal TPS).
    Om telegrafisk rute, se § 45, om ordre om kjøring av tog uten rute, se § 49.
    Telegrafiske ordrer skal være datert og underskrevet.
  8. En rute er en ordre. Alle som fordeles ordre om toggangen, plikter å sette seg inn i ordren og følge bestemmelsene i den.
  9. Ved overgang til ny rutetermin oppheves som regel rutebok med tillegg og rutesirkulærer for foregående rutetermin.
  10. Ordre om ekstratog må ikke sendes ut tidligere enn 8 dager før ordren skal tre i kraft, uten at den omerindres.
  11. Om utsending, fordeling av og erkjennelse for ordre om kjøring og innstilling av tog m.v., se Trykk 405.1.
  12. Om bekjentgjøring og kjøring av kongelig ekstratog, se Trykk 405.1.

§ 41.
Hva en rute i ruteboka skal inneholde.

Ruter i ruteboka skal som regel inneholde:
  1. Togslag (Pt. = persontog, Gt. = godstog) og togets nummer og/eller bokstav.
  2. Strekningen og hvilke dager/tidsrom toget skal kjøre.
  3. Om toget har vogn(er) med 1. klasse (1. kl.).
  4. Togets bestemmende kjørehastighet (Hast.).
  5. Om lokomotivfører er togfører.
  6. Avstand i kilometer fra Oslo. For Østfoldbanen østre linje fra Ski, for Meråkerbanen og Nordlandsbanen fra Trondheim, for Ofotbanen fra Narvik.
  7. Om strekningen eller deler av den eer dobbeltsporet (angitt ved 2 loddrette parallelle streker).
  8. Utgangs-, ende- og mellomliggende stasjoner (trykt med vanlig skrift) og blokkposter (Bp) trykt med
  9. kursiv skrift til venstre i rubrikken). Regionsjefen bestemmer i hvilken utstrekning holdeplasser skal angis (trykkes med kursiv skrift til høyre i rubrikken).
  10. Tegn for stasjon på ikke fjernstyrt strekning som har stillverk (+), eller enkelt innkjørsignalapparat ().
  11. Om strekningen eller del av den har fjernstyring (angitt ved tynn ubrutt loddrett strek) eller signaltelegraf/togmeldingstelefon (angitt ved tynn stiplet loddrett strek). *1)
  12. Tegn for ikke betjent stasjon:
    = stasjonen er ikke betjent.
    = stasjonen er ikke betjent hverdager.
    = stasjonen er ikke betjent helligdager.
    = stasjonen er ikke betjent lørdager.
    = stasjonen er ikke betjent lørdager og helligdager.
  13. Tegn for behovsopphold for kryssing/forbikjøring (). Er behovet bortfalt, skal toget passere stasjonen hvis det er klart for passering under iakttagelse av de vanlige bestemmelser for passerende tog.
  14. Nummer på det sporet toget etter ruten skal kjøre på stasjon.
  15. Togets ankomsttid *2) eller tegn for fast stopp nå oppholdet er høyst 1 minutt (), samt tegn for stopp om det trengs for av- og/eller påstigning (x for av- og påstigning, ax for avstigning, xp for påstigning. Tegnet brukes også for annen stopp om det trengs, sammen med fotnote).
  16. Togets avgangs-/passeringstid *2).
  17. Kryssinger og forbikjøringer. Navnet på stasjoner og tilhørende angivelser der kryssing/forbikjøring skal foregå, skal være understreket.
Ruter for lokaltog, og også for løslokomotiver (hjelpelokomotiver som kjører tilbake), kan ha en annen oppstilling enn det som er bestemt foran.

*1) Tynn stiplet loddrett strek nyttes også på strekning der togmelding i alminnelighet foregår på vanlig telefon.
*2) Timetallet skal anføres ved utgangs- og endestasjoner og ved overgang til ny time. Omfatter ruten flere sider, skal timetallet anføres også for første stasjon på ny side.

§ 42.
Hva det forstås med kryssing og forbikjøring.
Angivelse av kryssing i ruter.

    1. Med kryssing forstås at et tog ikke skal kjøre fra en bestemt stasjon (kryssingstasjon) før et annet tog er kommet inn på stasjonen fra den samme blokkstrekningen toget skal kjøre ut på.
    2. Med forbikjøring forstås at 2 tog som kjører i samme retning forandrer rekkefølgen fra en bestemt stasjon (forbikjøringstasjonen), og togene bruker samme blokkstrekning på begge sidene av stasjonen.
  1. Kryssing angis i ruter slik:
    1. Kryssing skal alltid angis når togene bruker samme blokkstrekning på begge sider av kryssingstasjonen.
    2. På utgangs-, ende- og forgreningstasjoner *) angis kryssing bare når togene kjører over samme blokkstrekning og forskjellen mellom ankomst- og avgangstiden etter ruten er høyst 2 timer, og det i mellomtiden ikke kjører andre tog etter rute over blokkstrekningen.
*) Bestemmelsene for forgreningstasjoner gjelder tilsvarende også for stasjon som ligger mellom dobbeltsporet og enkeltsporet strekning, og stasjon der tog kjører ut på/kommer inn fra uriktig spor.

§ 43.
Hva det forstås med passering av stasjon.

Med passering av stasjon forstås at toget kjører ut på fremadliggende blokkstrekning uten å stoppe på stasjonen.

§ 44.
Hva en rute i rutesirkulære eller ekstratogrute skal inneholde.

Ruter i rutesirkulære og ekstratogrute skal som regel inneholde:
  1. Overskrift
  2. Ukedag og dato *) (eller tidsrom) og strekningen toget skal kjøre.
  3. Togslag og togets nummer og/eller bokstav.
  4. Om toget har vogn(er) med 1. klasse (1. kl.).
  5. Togets bestemmende kjørehastighet.
  6. Om lokomotivfører er togfører.
  7. Utgangs-, ende- og mellomliggende stasjoner. Regionsjefen bestemmer i hvilken utstrekning holdeplasser skal angis.
  8. Nummer på det sporet toget etter ruten skal kjøre på stasjon.
  9. Stasjoner som ikke er betjent.
  10. Ankomst-, avgangs- eller passeringstid ved stasjon. (Timetallet skal alltid anføres.)
  11. Kryssinger og forbikjøringer. Navnet på stasjonen og tilhørende angivelser skal være understreket.
  12. Endringer i ruten for andre tog som kjøringen av ekstratoget fører til.
Det kan brukes tilsvarende forkortelser og tegn som bestemt for ruter i ruteboka.

*) Omfatter ruten flere datoer, skal dato anføres til høyre for første klokkeslettangivelse (første stasjon). Ny dato skal anføres til høyre for første klokkeslettangivelse (første stasjon) på ny dato.

§ 45.
Hva en telegrafisk rute skal inneholde.

Telegrafiske ruter (rutetelegram eller telegrafisk ordre) skal i korrekteste form inneholde:
  1. Ukedag og dato for kjøringen.
  2. Togslag og togets nummer og/eller bokstav.
  3. Avgangstider fra utgangsstasjonen og i hvilken utstrekning toget skal stoppe underveis.
  4. Kryssinger og forbikjøringer.
  5. Ankomsttid til bestemmelsesstasjonen.
  6. Stasjoner som ikke er betjent.
  7. Om lokomotivfører er togfører.
Hvis rekkefølgen mellom ekstratoget og andre tog med samme kjøreretning ikke fremgår tydelig av klokkeslett, kryssinger m.v., skal det angis foran, etter eller mellom hvilke tog ekstratoget skal kjøre.
Er det angitt i ordren at ekstratoget kjører i stedet for tog som er innstilt, skal toget stoppe som bestemt for det innstilte toget, med mindre det er angitt annet i ordren. Stasjoner som ikke er betjent skal alltid angis.
§ 46-48.(Reservenummer.)

§ 49.
Tog uten rute.

(Vedr. fjernstyring, se også Bilag 1 art. 105.)
  1. Tog som det vanskelig kan settes opp rute for, f.eks. sporrensertog og andre arbeidstog, løslokomotiv, inspeksjonstog, tung motortralle og visse kipptog, kan etter ordrefra toglederen kjøres uten rute.
    Tog som kjøres uten rute, kan ikke ta med reisende. Unntak kan gjøres av regionsjefen/toglederen (se § 138).
    1. Ordren skal inneholde:
    2. Ukedag og dato for kjøringen.
    3. Togslag og togets nummer og/eller bokstav.
    4. Hvilken retning toget skal kjøre, og avgangstid fra utgangsstasjonen.
    5. At toget kjøres etter Sir. § 49.
    6. Hvilke stasjoner som ikke er betjent.
    7. Om lokomotivfører er togfører.
    For kipptog, arbeidstog og løslokomotiv kan det i stedet for avgangstid angis mellom hvilke tog (som kjøres etter rute), toget skal kjøre.
  2. Ordren sendes til de stasjonene som berøres av kjøringen, og til togbetjeningen i ekstratoget (se Trykk 405.1 art.40).
  3. På strekning uten linjeblokk skal togekspeditøren fylle ut kjøreseddel (Blankett 001.551.20), som leveres togføreren og lokomotivføreren (i tilfelle gjennom togføreren). Kjøreseddelen må ikke leveres før alt er klart for togets avgang, men tillater allikevel ikke toget å kjøre fra stasjonen før avgangsordre og/eller avgangsignal er gitt.
  4. På strekning uten linjeblokk, eller hvis linjeblokk ikke er virksom, skal togekspeditøren, før avgangsmelding sendes, sende forespørsel om klar linje (se § 133).
  5. På strekning med virksom linjeblokk skal togekspeditøren, umiddelbart før toget går/passerer, underrette nærmeste fremadliggende betjente stasjon slik:
    "Tog ........ går fra ............ nå."
    Togekspeditøren skal også underrette nærmeste fremadliggende betjente stasjon når tog uten rute, som kjøres fast (etter ordre i rutebok eller rutesirkulære) blir forsinket, slik at togrekkefølgen endres (av hensyn til sporbruk).
  6. Kryssing- og forbikjøringstasjoner for tog som kjøres uten rute, fastsettes av togekspeditørene på vedkommende stasjoner. Har strekningen ikke virksom linjeblokk, skal togene underrettes slik:
    1. Har det kryssende toget fast stopp eller stopp om det trengs (x eller xp), eller det kjører uten rute, skal togekspeditøren gi togbetjeningen i togene ordre om kryssingen. Ordren kan gis muntlig etter at toget er kommet inn på stasjonen. Hvis det er grunn til særlig forsiktighet, kan togbetjeningen underrettes på forhånd (se pkt. b).
    2. Har det kryssende toget etter ruten ikke fast stopp eller stopp om det trengs (x eller xp), skal togbetjeningen underrettes om kryssingen på forhånd. Togekspeditøren på kryssingstasjonen sender da ordre til togbetjeningen på en foranliggende stasjon (underretningstasjon) ved slikt telegram (TSX):
      "Tog ........ skal i dag krysse ekstratog ........ uten rute i ............"
      Underretningstasjonen skal levere ordren til togbetjeningen, og togføreren skal kvittere for den. Togekspeditøren sender deretter slikt telegram til kryssingstasjonen:
      "Togbetjeningen i tog ........ har fått ordre om kryssing med ekstratog ........ uten rute i ............"
      Har det ikke vært mulig å underrette togbetjeningen på forhånd, eller det ikke er mottatt telegram fra underretningstasjonen om at togbetjeningen har fått ordren, skal det ikke vises innkjørsignal for toget før det toget som kjøres uten rute er kommet og har stoppet på stasjonen, med mindre lokomotivføreren gir signal "Beredt" (se § 310).
      Vises innkjørsignal med håndsignal, skal togbetjeningen i det toget som kjøres etter rute alltid underrettes på forhånd. Er telegram fra underretningstasjonenikke mottatt, skal det vises signal "Stopp" ved innkjørsignalstedet, og lokomotivføreren underrettes om kryssingen der.
    3. Når tog uten rute skal krysse eller kjøres forbi av (kjøre forbi) tog som kjøres etter rute på stasjon som etter ruten ikke er betjent, skal togleder alltid først sende ordre om at stasjonen skal være betjent for det toget som kjøres etter rute.
§ 50.(Reservenummer.)

§ 51.
Middelmerke og middelkontrollampe.

Middelmerke *) angir det punktet (middel) rullende materiell må stå innenfor på spor som møter eller krysser hverandre, for ikke å hindre kjøring på nabosporet.
Hele middelmerket skal være innenfor middel.
Middelkontrollampe settes opp på stasjoner med stillverk, som regel på høyt skiftesignals mast, og viser når siste vogn i tog som kjører inn på stasjonen er kommet innenfor middel.
Når innkjørhovedsignal er stilt til "Kjør", og toget kjører inn i togsporet, tennes lampen (hvitt blinklys) i motsatt ende, og slokner når siste vogn er kommet innenfor middel (sporvekselfeltet i innkjørtogveien er fritt). Er utkjørhovedsignalet samtidig stilt til "Kjør", tennes ikke middelkontrollampen.

*) Middelmerket er et 50cm lyserødt (sinoberfarget) malt felt eller en 20cm lang lysreflekterende plate, anbrakt utvendig på begge naboskinnene i spor som møter eller krysser hverandre.

§ 52.

Kilometermerker.
Merker skal være satt opp langs sporet for hver 1000 meter. Dessuten settes det opp merker for hver 100 meter.

§ 53.
Svingskiver og traverser.

Svingskiver og traverser (skyvebruer) må ikke legger i togspor unntatt i enden av buttspor.

§ 54.
Master og andre faste gjenstander i nærheten av spor.

  1. Master og andre faste gjenstander skal som regel settes opp slik at avstanden mellom minste tverrsnitt "A" og nærmeste kant av mast eller gjenstand blir minst 40cm i en høyde over nærmeste skinnetopp fra 1,5m til 3,5m.
  2. Master og lignende som unntaksvis må settes opp nærmere, og pillarer, brukar m.v. som står nærmere minste tverrsnitt "A" enn 40cm og som anses farlige for personalet, skal merkes på iøyenfallende måte, eller ha mastevarsler (fjærende stropper).
  3. Faste gjenstander som midlertidig settes opp innenfor det minste tverrsnittet som gjelder for strekningen, skal merkes/varsles som bestemt i pkt. 2, og regionsjefen skal underrette alt vedkommende personale.
§ 55-58.(Reservenummer.)

§ 59.
Personale som skal ha ur.

Lokomotivfører og togfører, og personale som i tjenesten må ferdes på linjen, skal ha ur på seg i tjenesten.

§ 60.
Personale i sikkerhetstjenesten.

  1. Den som skal utføre sikkerhetstjeneste ved linjen, på stasjon eller i tog må være prøvet og godkjent. Vedkommende må ha fylt 18 år og ha erklæring fra lege, godkjent av Hovedkontoret, om at helbred, syn, hørsel og fargesans tilfredsstiller de fastsatte krav.
    Personale som rammes av sykdom som kan være uforenlig med utførelse av sikkerhetstjeneste, f. eks. plikter å melde fra til foresatt, og må ikke brukes i sikkerhetstjeneste uten Hovedkontorets godkjennelse.
  2. Enhver foresatt skal forvisse seg om at underordnet personale som skal utføre sikkerhetstjeneste er tildelt og forstår de nødvendige instrukser, og at sikkerhetsbestemmelsene følges.
  3. Alle som utfører sikkerhetstjeneste skal være klar over at de reisendes og eget liv og helse avhenger av nøyaktighet i tjenesten, og at sikkerheten kan bli forstyrret ved de minste avvik fra sikkerhetsbestemmelsene.
    Alle som utfører sikkerhetstjeneste er pliktig til å følge sikkerhetsbestemmelsene og utføre arbeidet med sindighet og den raskhet som er nødvendig.
  4. Når tjenesten består av flere arbeidsoppgaver, skal sikkerhetstjenesten prioriteres, ved f.eks. driftsforstyrrelser.

§ 61.
Ordre som avviker fra sikkerhetsbestemmelsene.

Ordre som avviker fra sikkerhetsbestemmelsene kan om nødvendig gis av regionsjefen/toglederen. Slik ordre skal om mulig gis skriftlig for at det ikke skal oppstå misforståelser. Muntlig ordre skal allikevel følges, men den som har gitt ordren er ansvarlig for følgene om den misforstås.
Oppstår det uforutsette situasjoner i sikkerhetstjenesten som ikke kan ses å være reglet, skal saken forelegges regionsjefen/toglederen, som treffer avgjørelse.

§ 62-65.(Reservenummer.)
Videre