Ronny Maarud

27. December 2011, kl. 21:51

Fortsetter så smått med dag 2 fra årets høstreise. 1459 km med leiebil gjennom deler av Belgia - Luxembourg, en liten sving inn i Frankrike og så over til Tyskland. Noen av bildene er vist tidligere i forskjellige innlegg i Postvogna, men de aller fleste er nye på nett.

Tidligere serier finner du ved å bruke linkene nedenunder. 
Har du kommentarer til bilder etc så er det gørbra, da det gjør det hele litt mer trivelig å lage en slik serie.

Høstferie 2011 dag 1.
Kil - Torsby
Chur - Disentis 2006
Domodossola 2006
Goppenstein 2006
Oberalppass til Andermatt september 2006
Rundtur ved Cottbus 2009
Innsbruck - Brenner - delvis fra 2007

Etter å ha sovet ut i Luxembourg, forsøkt det hellige avtrede med den utrolig diskrete dør, spist en lengre frokost så var det pakking av bil etter Legoklossmodellen som gjaldt. Vi kjørte ut mot Bettembourg i håp om å finne egnede steder å fotografere på.
Etter en stunds leting ble det til at vi trakk nærmere Luxembourg by.
Der dukket det opp ett par paparazzis av krattskogen ved Fentange.



Det dukket jo unektelig opp noen tog mens vi befannt oss her ved Fentange, blandt annet dette toget trukket ev en CFL - Série 4000


Passerende tog fra SNCF med lokomotivtype BB 26000 ved Fentange / Luxembourg var også å se sammen med en og annen TGV. Men etter at vi etter kort tid fikk noen små og hyggelige signaler om at vi kanskje ikke burde gå i åkermarka til bonden der i Fentange valgte vi å fortsette inn mot sentrum.


Viaduc de Pulvermühle straks før man ruller inn i Luxembourg. Planer finnes på en ny og moderne bru. Utenfor bildets høyre kant deler banen seg til Trier i Tyskland og mot Liege i Belgia.
Brua er dobbelsporet og bygget i 1862, banen over brua ble elektrisifisert i 1988.
Brua er 242 meter lang og på det høyeste 37 meter over dalbunnen.
På bildet, lokomotiv fra CFL og vogner fra SNCB.


Det virket som om at høsten var på gang i Luxembourg. I mangel på tog på Pulvermühle viadukten så fikk man jo forsøke å finne noe annet å holde varmen på minnebrikken på ett rimelig bra nivå.
Det virket som at høsten var på vei, på flere måter.



Tomater ved Pulvermühle viadukt i Luxembourg.



CFL - Série 2000 Nr 2022 på viaduc de Pulvermühle.

Fakta
 
Franska, tyska  och lëtzebuergesch

Tre språk
I Luxemburg säger man merci, tack, som på franska. Men Tack så mycket heter Villmools merci. 
Luxemburgarna har ett eget språk, lëtzebuergesch, en tysk dialekt. På 1930-talet var språket på väg att försvinna. Det användes enbart i hemmen, 
för övrigt talades tyska och franska (fortfarande officiella språk, som alla luxemburgare talar).
 
Under den Hitlertyska ockupationen förbjöds allt franskt. Barn med franska namn döptes om, gator fick nya namn. 
Men luxemburgarna protesterade. 
De vägrade tala rikstyska (påbjudet) utan gav sitt eget språk (tillåtet) nytt liv. 
Så sent som 1985 blev även lëtzebuergesch officiellt språk, dock inte i EU-sammanhang. 
I dag är språket ett fungerande sätt att bevara sin identitet i ett land med 100 000 invandrare av totalt 430 000 invånare. 
Dessutom finns en daglig arbetskraftsinpendling på ytterligare drygt 100 000.
 
På tyska och svenska stavas landet och staden Luxemburg. 
På franska och engelska gäller Luxembourg. 
Invånarna själva skriver Lëtzebuerg.

KILDE : SVD 2008.

Etter at vi anså at vi hadde besett viadukten i Principauté du Luxembourg nær Boulevard du Général Patton tilstrekkelig lenge, la vi i vei sørover mot den franske grensen og Thionville, men før grensepasseringer er det viktig å fylle drivstofftanken da slikt er svært billig i Luxembourg.

Vi surret litt i geografien når vi kom fram til Thionville, GPS dingsen var ikke enig med kartminnet mitt om hvordan vi skulle finne fra til lokomotivstallområdet, men etter to runder rundt byen kom både GPS'n og jeg bedre overens.
Noe av det første vi kom over var denne skiftetraktoren som virket å være veldig hensatt utenfor selve området.


Her ett eldre bilde av deler av lokomotivstallområdet i Thionville.


Og så ett noe nyere bilde av samme område.


Det gikk ikke så veldig mange minutter etter at vi hadde parkert før det kom ett par trivelige SNCF ansatte bort til oss for å forklare noe vi egentlig allerede var klar over, men vi fikk oss en lang og trivelig prat over temaer fra mat til lokomotiver og WWII.
Ble fortalt at det tidligere hadde vært to stykk "rotonder" eller rundstaller på SNCF Depot Thionville, men at den ene forlengst var revet for å gi plass til en mer moderne bygning.
På spørsmål om hvor det var blitt av taket over byggverket gikk det ikke å få noen god forklaring og jeg tror vi stoppet ved at det aldrig hadde vært tak over stallen.


Etter at vi hadde blitt snakket ut av lokstallområdet i Thionville var det like greit å sette kursen sörover mot Metz i Frankrike.
Men först ble det en lettere lunsj hos Buffalo Grill i Yutz med en avslappende liten dessert. Er man i Frankrike å får lyst på noe fra USA så er det en helt grei kjede å stikke innom.
En liten Menu Shérif til 14,90 er slettes ikke å forakte, heller ikke en aldrig så liten Pavé de buf mariné 3 poivres (tu)



topper vi dette med en ørliten Crème brûlée så mangler bare den lille brune fra Cognac, men siden man kjører bil, så får man avstå det til en annen gang.




I Woippy ligger det en ganske så stor godsbanegård, og en del av transittrafikken fra Tyskland via Mosel går forbi her.
Ett av de første togene som kom forbi var trukket av denne Br 185.1.



Etter en liten stunds venting kom er serie 3000 fra CFL med dette godstoget.
Loktypen er kjørbar på tre strømsystemer, 1,5 kV DC, 3 kV DC, 25 kV AC, og med 5200 kW og en topphastighet på 200 km/t skulle man nesten tro at den ikke var så velegnet til tunge godstog som dette som lokomotivet drar på på dette bildet.


Det er sikkert mye som kan forklares om franske sikkerhetsystemer, klart var at i Woippy fantes det både baliser og krokodiller i og ved sporet.
For den som vil fordype seg i arten Crocodile signalisation ferroviaire, så finnes det en bra side her.


Dette bildet viser ett eksempel på Crocodile signalisation ferroviaire !


Det som er litt fasinerende er at denne "skobørsten" under lokomotivet eller motorvogna er en del av systemet som omgir krokodillen. Vi kan vel trygt si at dette er helt klart anderledes en det vi vanligvis forbinder med ATC systemer.

Bildet fra Wikipedia.


Selvsagt står det hele i samband med vanlige optiske signaler.


På Bodo sitt bilde fra Colmar ser vi hvordan denne : Crocodile signalisation ferroviaire, er plassert i forhold til signalet.


Så forflyttet vi oss videre til Ancy sur Moselle.
Også der var det noen fotografer på jakt etter motiver.
Som for eksempel disse to nordiske ungdommer.



Eller denne noe eldre franske fotograf som sikter på 186 301-8 i Ancy sur Moselle
Lokomotivet med EVN nr 91 80 6186 301-8 D-ECR leies av ECR - Euro Cargo Rail SAS, Paris.
Vi har omtalt herremannen tidligere i Postvogna, som så definitivt ventet på ett tog som var så spesiellt at vi fortsatt ikke forstår hva som var det spesielle.


Etter en snau times tid med en hel del forskjellige passerende tog begynte franskmannen å vinke med både armer og bein.
Vi så vel for oss noe riktig eksotiskt, men BB 26155 kom kjørende forbi med noe vi turister bedømte som ett helt vanlig tog.
Det er mulig dette var uvanlig, jeg vet det fortsatt ikke.
Hur som haver så pakket franskmannen sammen fotoutstyret å gikk hjem da toget hadde forsvunnet.


SNCF / TER Lorraine type Z 11500 Nr 512 ankommer til stasjonen Ancy sur Moselle ved Metz. Typen er antagelig like vanlig der nede som BM 69 er på Lillestrøm. Bygget av Francorail-ANF i perioden 1986-1988. Settene har 24 sitteplasser i 1. klasse og 127 i 2. klasse.
Samtlige TERsett av denne typen skal visstnok være stasjonert i Thionville.


SNCF type 24500 fra TER Lorraine "Métrolor" så vi også flere av i Ancy sur Moselle .
Egentlig samme type som SJ's X40 rent bortsett fra at begge ser anderledes ut i fronten, men teknisk sett bygget på samme lest.
Den franske versjonen på bildene er forövrig kjörbar på to strömsystem.
Mens vi oppholdt oss i Ancy sur Moselle i utkanten av Metz kom flere eksemplarer forbi, men i denne bolken lar vi det være med denne..


På leting etter neste fotoplass havnet vi etter litt fram og tilbakekjöring ved Lanceumont öst for Metz. Her burde vi kunne treffe på tog både fra söröstlige deler av Frankrike, men også fra Forbach og Saarbrücken.


Mulighetene til blandet kompott burde väre gode, men sola var på hell, og med det også fotolyset.
Den förste som kom skramlende forbi var dette lösloket, BR 186 222-4 på vei mot Metz.


Kort tid etter komSNCF BB 25500 Nr 25602 ved Lanceumont ved Metz i dette lokaltoget mens vi vurderte neste potensielle fotoplass.
Denne maskinen skulle vi forresten treffe på litt senere på ettermiddagen litt lenger öst.


Vi forflyttet oss ytterligere noe østover i området rundt Metz, det ble en del bilder til, men jeg tror jeg avslutter dag 2 med dette bildet, og sier på gjensyn en annen dag !

Oppdatert 2 gang(er). Siste gang oppdatert 27.11.2018 10:23 av Ronny Maarud.